Hva vokser vi på og hva bryter oss ned, og kan vi velge selv?

Sitter og tenker nå på morgekvisten etter en søvnløs natt, denne sommerfuglen så jeg en annen sommer - men den kan illustrere behovet vårt for frihet, for å vokse til personer som har selvtrygghet nok både i seg selv og i relasjoner til andre, som er vakre og gode nok! På tross av livskriser vi har vært igjennom enten som følge av sykdom eller andre typer kriser. Det er summen av belastninger som utløser kriser, og det er så ulikt hva vi tåler. Så sier all ekspertise at vi må gjøre mindre av det som tapper oss for krefter. Påfyll - sant! Det har vi lært, men kan være vanskelig å etterleve, det er så mange bør og skal i livene våre. Jeg leter for tiden etter GLEDE. Det syns jeg det er for lite av nå. Men det er bare jeg selv som kan finne den!

”Vekst gjennom lidelse” er det noe som heter. Er det en myte? En har vel ikke godt av å ha det vondt?

Leste et intervju fra Modum bad med psykiateren Hans Olav Tungesvik. Han sier at vi ikke må idyllisere eller romantisere dette problemet. (Nei, gudsjelov!) Mange som har vært gjennom svære livskriser, strever med langtidsvirkninger i mange år etterpå, noen for resten av livet. Men mange har fått nyttige tanker om hva som kunne vært gjort for å forebyge uttapping av krefter, og om virkningene.

Hans Olav Tungesvik summerar de positive erfaringene han har vært vitne til hos sine pasienter: Så kan jo vi se om det er noe å lære.

* Økt selvinnsikt - jo det vil jeg si meg enig i

* Økt selvtillit - ikke nødvendigvis, men jo, kanskje det er rett

* Ny kunnskap om å setta grenser og ta vare på seg sjølv. - JA - men vanskelig å praktisere

* Sans for det viktige i å ta egne behov på alvor. - Høres SÅ riktig ut, men usikker om jeg klarer
* Å kunne si nei uten dårlig samvittighet. - Vel, jeg har blitt litt flinkere

* Å bli bevisst på å ta styringa i eget liv. - Det jobber jeg med

* Større forståelse for andre som strever. - Ja det tror jeg man får

* Mer ydmyk holdning overfor menneskelig smerte. - Håper det, men vanskelig å sette seg helt i andres sted

* Mer mot og trygghet til å si i fra. - Ja, men det er kanskje noe med alderen også

* Større evne til å sette pris på helsa og livet. - Der kan jeg bli mye mer ydmyk

* Hjelp til å være åpen og se verdien av åpenhet om psykiske vansker. - Absolutt

* Med det vonde som bakteppe kan ein setta mer pris på det å kjenne glede. - Dette strever jeg med

* Å bli tryggere på egne vurderinger og standpunkt. - Det tror jeg

* Å se verdien i å kjenne på svakhet, og at svakhet og styrke er følgesvenner - viktig erkjennelse

Intervjuet fant jeg i Helsenytt for alle.

Disse morgenfunderingene har nok sammenheng med at jeg nå klokka 9 skal til min siste samtale med den kloke mannen. Han vet jo det meste om meg, men har fått i lekse å lese utdrag fra bloggen (han er pc-løs, men med sirlig håndskrift). Spørsmålet er hva jeg skal finne på nå. Det löser seg vel :-)

Ha en god mai-dag!
Ingunn