livet, håpet og kjærligheten - life, hope, and love

This is a blog that (till now) is about life, hope and love. My everyday experiences as a human being, struggling with warious matters in life, but also moments of happiness, good things in life. Ingunn

Thursday, April 27, 2006

Tar til vettet? Roer ned...?

Vel,....
I dag har jeg vært hjemme etter ordre fra ortopedoverlegen - klar beskjed om det til neste tirsdag for ny røntgen.

Klarte jo ikke som kjent å godta behandlingen jeg fikk på jobb i går, så den avfødte mail (sitert i kommentar). Sjefen på tråden i morges: Dette må vi få oppklart. Han liker ikke konflikter sjø.....blir jo litt ekstra utfordrende jeg nå da..
Men han/de er redde for å høre hele sannheten. Det e så lett å ta på seg skylappene og velge ut hva man skal MÅTTE vite i en slik sak - her ønsker man å vite minst mulig - og det gjør meg jævla frustrert. Nok om det, Møte i morra halvto..

Dagen har bestått av kort tur ut for å kjøpe aviser, så lesing av aviser + radio og minn sann tv3 og såpeserier! Reba og Raymond og nå Simpsons. Artig sjø :-)

Så skal jeg ha et innlegg som gjesteskribent på Sonitus i morra, så pusler litt med det - hva skal jeg skrive om da tro. I hvertfall ikke barnevernsdiskusjonen som foregår, der ute på disse diskusjonsforaene er det noen gale folk som jeg ikke vil identifisere meg med tross det jeg og min familie har opplevd....det er helt utrolig. Hvem kan være enige i at vi ikke trenger et barnevern? Det er vel metodene som bør diskuteres. Også rettssikkerheten - men den skal jeg ikke gå nærmere inn på nå.

Venter på Martin og Mari nå. Mari har hatt møte på egen hånd hjemme hos seg med en dame fra Leistad. Lagt opp delmål og mer langsiktige mål. Flott at du klarte dette Marimor!
Nå kommer de for å bidra med det praktiske (må høre etter overlegen jeg vettu). Hundene må luftes. Og så har Mari bonet et soverom som skal innflyttes igjen. Jeg er nå heldig og da..

Ja, trening: På jobben min er det kampanje nå om å gå eller sykle til jobben. Du kan få en pakke med t-skjorte og sykkel- eller skritt-teller. Og så skal det være lag på tre og tre som kjemper om å gå lengst, kan vinne ne pc , eller en kinokveld tror jeg. Er jo sykmeldt, så er ikke med i denne omgangen, vil gjerne ha en skritteller, for når jeg begynner å gå tur med hundene igjen som må da det utgjøre noe.

Men det jeg vil kjempe for retten til: Er å få være meg sjøl på jobb (og ellers)! Både med mine ups and downs!

Ingunn

2 Comments:

  • At 7:52 PM, Blogger Betty Boom said…

    Å bli overkjørt er aldri greit. Men spørsmålet til seg sjøl, må alltid være: Hva er det med meg som gjør at andre tar seg retten til å gjøre slikt mot meg? Andre kan vi aldri endre, bare oss sjøl.

    Skritt teller er tingen.

    Betty

     
  • At 6:36 AM, Blogger Ingunn said…

    Det tok jeg opp, svaret er at hun (kollegaen) hadde vært en dårlig kollega hvis hun ikke hadde handlet slik. En moralsk overlegenhet altså..og maternalistisk. Les: stakkars Ingunn, hun er så syk at hun må vi passe på!

     

Post a Comment

<< Home