Til alle som går og har gått motbakker i livet

Sti`n te verdens ende (av Margaret Skjelbred)

Vi syns vi kunne se te verdens ende
og visste åssen åra ville bli,
da livet plutslig svinga av fra veien
og tok en kronglete og ulendt sti.
Der stengte fjellet steilt på alle kanter;
da sa du stille: Vi kan klatre vi.
Vi følte kronglesti`n langs bratte stupet
og ingen av oss torde se i djupet.

Nå har vi følt den bratte trange stien
med stup på siene i mange år.
Det kan nok hende vi misunner andre
den strake landeveieien der de går
Det ser så lett ut, men en veit jo aldri
og kronglesti`n vår har blitt veldig vår.
Det var den sti`n vi fikk, det hjælper ikke
å følge andres glatte vei med blikket

Og vi har lært å ikke sture over
den rette veiens rike blomsterflor;
for det gror blomster også langs med sti`n vår
og gleden over dem er like stor;
ja kanskje større, for de er så sjeldne,
en må se nøye for å se de gror.
De ligger ofte skjult blant visne blaer,
men dufter ekstra sterkt på fine da`er.

La gå at det kan komma vonde tier
da sti`n vår kjennas vanskelig og bratt,
men den har lært oss at det vokser blomster
på både slåpetorn og nypekratt.
Og ingen ting i verden er så vakkert
som nyperoser i ei sankthansnatt.
Og når vi sitter sammen kan vi kjenne
at også vår sti når te verdens ende.

takk Eli!