Redda av gongongen...

Torsdag i dag, og tida har gått sakte den siste uka. Klarer ikke å legge vekk bekymringene, men nå løser noe seg i morra, for da kommer feriepengene.....

Har vært i en situasjon der jeg følte meg så helvetes lita, unner jeg ikke min verste fiende. Det er ille når personer som skal være "hjelpere" klarer å devaluere deg, knuser deg som en mygg. Jeg ble fysisk dårlig. Kastet opp.....Går ikke dit mer...que sera, sera....

Har lest om Søren Kierkegaard i dag. Han var den første som skrev om angst: "Begrepet angst". Her beskriver han angstens tvetydighet: på den ene siden en fiende som kan ødelegge et menneske, på den andre siden en venn som kan hjelpe oss videre. For Kierkegaard handler dette ikke om ytre farer, det kaller han frykt. Han er opptatt av den angsten som mennesket selv produserer og fremkaller når vi får øynene åpnet for de overveldende mulighetene livet byr på, samt det forferdelige faktum at vi i verste fall risikerer å mislykkes totalt i livet.

Angsten beskriver han som en form for svimmelhet som har som opgave å forhindre at vi synker ned i det trivielle og forspiller livet med tomt prat, travelhet og utsvevelser. Angsten opptrer som en undergravende uro som ikke lar seg overtale eller lure, men sniker seg innpå oss om igjen og om igjen. Siden det er umulig å slippe unna, er det vår utfordring å møte den ansikt til ansikt å lære oss å engste oss på den rette måten gjennom tillitsfullt å fastholde troen på at livet selv vil være i stand til å bære oss tvers gjennom angsten - uten å gå under i den.

Dette skrev Søren Kierkegaard for 150 år siden. Han så angsten som et individuelt anliggende med den oppgave å minne hver enkelt på ansvaret ved å være et menneske.

Dette er interessant lesning. Jeg tror også samfunnet rundt oss og alle de krav vi møter i livet har betydning. Summen av krav til oss sammen med en sårbarhet eller jeg vil heller kalle det en årvåkenhet overfor livet som noen av oss har. Vi tar ikke lett på ting, vi som møter angsten. Etter som den sniker seg innpå oss fra underbevisstheten, vil jeg heretter arbeide med å få et mer bevisst forhold til hva som utløser den. Da kan jeg møte den ansikt til ansikt. Det er livslang læring...

Så handler det i bunn å grunn om å ta livet på alvor. Få til en balanse mellom "output" og "input". Finne gleden! Fylle på med gode opplevelser! Bite livet i låret, som Betty sier :-).

Vi har sola og snart e det sommer!

Que Sera Sera
When I was just a little girl
I asked my mother, what will I be
Will I be pretty, will I be rich
Here's what she said to me.

Que Sera, Sera,
Whatever will be, will be
The future's not ours, to see
Que Sera, Sera
What will be, will be.

When I was young, I fell in love
I asked my sweetheart what lies ahead
Will we have rainbows, day after day
Here's what my sweetheart said.

Que Sera, Sera,
Whatever will be, will be
The future's not ours, to see
Que Sera, Sera
What will be, will be.

Now I have children of my own
They ask their mother, what will I be
Will I be handsome, will I be rich
I tell them tenderly.
Que Sera, Sera,Whatever will be, will be
The future's not ours, to see
Que Sera, SeraWhat will be, will be.