Hva sier empirien - går det bra til slutt? Ting og tang om livet og sosiologien

Skal det ingen ende ta?

I morres kimte det på døra: Arbeidsfolk. Jeg hadde sett at de gravde utafor her, og har meldt fra om dam foran kjellerbua.
Så tramper de inn klokka åtte i morrest! Har ikke fått en eneste telefon fra Ringveien borettslag om dette, ikke en eneste lapp i postkassa! De skal spyle rørene må vite!
Må, bare dra på jobb tross alt, sier hundene ikke biter :-). De sier det er greit, skal låse etter seg....

Vel, grei dag på jobben. Normal sommertemp (ti grader) har ankommet stiftsstaden. Forberedelser til krevende møte med ungdommer i morra kveld.

Glemte å nevne det. Var på legevakta med Nær i morres - førte ordet, fikk time til fastlegen klokka to, Nær gikk ikke dit. Felte noen tårer, men nå er jeg bare sint. I ferd med å bli kynisk?
Jeg bare spør?

Vel, kom hjem klokka fem. Stille i huset. Min ene gamle hund har vært dårlig - det vises.
Så ser jeg det: Kjøkkenbenken står midt på gulvet, jeg oppdager snart at det ikke fins vann i huset - det er stengt!!! Hvordan kan de gjøre det uten å gi meg beskjed ??(skal slutte å klage snart - har henta vann hos naboen).

Fikk skritt-teller i gave etter foredraget på Fosen i går. Så i kveld fikk hundene en (litt) lang tur. Har gått, skal vi se, klokka er 21.11: 7895 steps, så står det igjen en sen kveldstur. Bør gå 10 000 steps minst hver dag sies det - kommer ikke opp i det i dag. I morgon, i morgon..

Så er det Tyskland - Polen i bakgrunnen - og jeg leser Samtiden fordi Pål Veiden har skrevet en artikkel om faget mitt - sosiologi der.

Veiden mener faget trenger en Utføringsbok, fordi faget blir et redskap for staten (kommunen - føler meg litt truffet..), og at behovet for selvrefleksjon og de "gode fortellingene" kommer for sjelden. Hvilke historier er det vi bringer videre? Og : Er vi matnyttige, eller: er vi bare det?

Interessant. Samtidig ser vi at fagbøker i samfunnsvitenskap eller konsulentvirksomhet er big bisniss. Og, det er ikke bare bra det som gis ut!

Veiden tenker at en Utføringsbok (ideen er tatt fra Arvid Fennefoss) skal være noe å tenke over når vi selv tenker som om innføringsbøkene var sanne. Med Utføringsboken i bakhodet, kan vi tenke at den er et omsorgsbidrag overfor studenter (utførere), den pleier deres litt urolige, men liberale sjeler, gir dem litt av Vestens dårlige samvittighet. (Har han ikke lest Martinussen??)

- Og det er et krisetegn. Mange sier sosiologi er en krisevitenskap: Faget handler om overgangen fra det tradisjonelle til det moderne samfunnet, med alle de samfunnsmessige kriser som oppsto. (Se f.eks Habermas, Giddens, Bourdieu).

Veiden mener samfunnsfagene er på vei til å bli mer en bransje enn en ny og spennede vei mellom den naturfaglige og den humanistiske tradisjon, mer selvfølgelig. Studerer man f.eks amreikanske innføringsbøker i sosiologi er de å sammenligne mer med håndbøker for biler, bare med flottere bilder. (Ja hva er det vi snakker om i lunsjpausen da..).

Giddens og Bourdieu har lært oss at vi skaper vår egen biografi, og i større grad enn før "shopper" vår egen identitet. Bidrar dette til å reprodusere ord og vendinger som virker tilfeldige?

Veiden mener litteraturen er preget av at sosiologer er kritiske, men de forstår ikke selv at de selv er maktspråket. (Noe å tenke over, ja). Det er beroligende å holde den utforskende, kunstneriske verden borte; den virkelige verden som viser hvordan mennesker forholder seg til hverandre på de mest forferdelige eller storslåtte måter! (Empiri dere! Det er vi flinke på :-) ).

Vi advares mot at formen blir metoden. At diskusjonen om metode blir en pliktøvelse man styrer unna, uten å innse at dette har videre konsekvenser!
Formen fryser empirien!, gjør den kvasi-tydelig, for det som ikke kan gripes, finnes jo ikke?

Artikkelen erogså kritisk til at faget blir staten bestiller, staten får, staten blir avkrevd handling. Sosiologien lærer bort forskjellen på stat og samfunn, men tar ikke skillet alvorlig.

Både formmessig og innholdsmessig lider sosiologien av redsel. Førstnevnet er angsten for oppløsning, for postmodernisme, for spåkfilosofi og alskens irrasjonelt som kan hindre faget i å bli ordentlig vitenskap. INNHOLDSMESSIG sliter faget like mye med empiri!: Sosiologer er redde for at ting ikke forholder seg slik man tror, at menneskesynet ikke stemmer, at innføringsbøkene ikke holder.

Ja, så er det vel ikke så ille å holde seg på empiriplanet da ;-).


Beklager denne noe utsltende øvelsen. den var nødvendig for meg.

God natt.

I morra blir Selma 5 år :-)