det er så underlig her..

Det er lørdag formiddag og jeg har sovet lenge....det e bra
I Trondheim e det grått, mildværog regn. Vi har hatt hatt strålende vær den siste uka, men det har ikke jeg merket så mye til...

Jeg har hatt en "helevetsuke" på jobb med 13-15-timers arbeidsdager. Det er helt vanvittig - dette må vel være det nærmeste jeg har vært å jobbe på desken i ei stor avis kanskje?
Vi ferdigstiller en stor undersøkelse som skal presenteres for mange mennesker neste onsdag, dermed MÅ rapporten/boka være i trykken før en viss tid. Jeg skriver på hovedmanuskriptet, så er vi ei redaksjonsgruppe som går igjennom etterhvert og gjør endringer, og endrer og kvalitessikrer tall. Herregud det er intens jobbing. Så er det all logistikk iforhold til ferdigstilling av omslag med nylig tatt flott bilde så er det jeg vet ikke hva. Trykkeriet klør seg fortvilet i hodet. I hvertfall har fristen som var onsdag klokka 12 blitt flyttet hver dag, og akkurat nå har trykkeriet satt "dødsfrist" mandag formiddag. Dermed blir det jobbing i helga også. Det er helt vanvittig. En gang må vi jo si det er bra nok - men det blir liksom "babyen" vår og vanvittig vanskelig å sette strek. Jeg er ihvertfall temmelig utslitt - men så er jo paradokset at det er artig også!

Uansett:
- Det har blitt dårlig med trening - spinningsykkelen står og glaner stygt på meg her nå....
- Det har gått dårlig med 4 måltider. Det har vært å hive i seg lunsj og så sen middag. Drikker masse vann da (og en del kaffe)
- Det har blitt dårlig med avspenning
- Det har vært lite søvn

Det er ikke bra, nei - og sånn kan det ikke fortsette. Dette er jo en ekstremsituasjon på jobben min da, selv om det kan være veldig høyt tempo innimellom.

Det positive er at jeg har fått lov til å trimme to ganger i uka i arbeidstida, en time bevegelsestrening med litt yoga og en time svømming i pirbadet. Utfordringen min er å prioritere dette i forhold til de kravene jeg har på jobb. Fordi timeplanen min er bestemt for lenge siden går jeg glipp av første uka...

Huff - nok om jobb.

Mari har forresten vært en engel og vært her og passet sjuke hunder (Nikki har vært hos dyrlegen og fått medisin), og laget mat til meg når jeg har kommet stuptrøtt hjem.

I helga tror jeg jeg stort sett skal holde meg til avisene og gå tur med hundene, det sosiale behovet er dekt for ei stund. Nå er det faktisk godt å være alene!

Jeg tenker på at livet mitt er veldig kontrastfylt. Samtidig som jeg holder på med utfordrende ting på arbeid, er det andre sider av livet mitt som er fullstendig kaos! Noen ganger tror jeg jeg holder på å tilte...Dette har jeg måttet stenge ut i det siste, men det kommer så fort jeg slapper litt av - og så heiser skuldrene seg igjen. Jeg føler håpløshet og det er ikke bra. Heller ikke på Røros så de noen utveier for meg. Marit ble veldig betenkt - da ble jeg redd...

(jeg skal fortelle siden hva dette handler om)

Kronisk stress - ikke bra.

Men så blir jeg så glad når jeg opplever positive ting da :-). Fikk brev jeg heldiggrisen!
A.S skriver til meg:

Jeg lever èn dag av gangen
Hver dag leter jeg etter frø av glede
Om morgenen sier jeg:
"Hva er min glede i dag?"
Så lever jeg i dagen.
..Spør meg ikke om morgendagen!

Om litt er kaffen klar...

Med ønske om en god dag til dere alle
Ingunn