Stay back - this is too black!

Har æ så store krav æ da? Okey, æ vill også ha et liv der æ får brukt evnan mine, samtidig som mine no voksne? onga får et verdig liv. Det e systemsvikt det her, det e en ond sirkel! Ingen tar ansvar! Det e en heldagsjobb bare å være koordinator...

Det er som helse og livskraft blir VRIDD ut av meg(hvem forundres over at 1 million mennsker i Norge står utenfor velferdssamfunnet)

Vi har for eksempel kjente mekanismer som:
- kronisk eller akutt sykdom (traumatisering) , arbeidsløshet (der er jeg heldig) - samlivsbrudd (jo, min sann)

- dette fører i sin tur til inntektstap, etter hvert kanskje tap av kredittverdighet, ytterligere tap av helse , tap av egen verdighet, depresjon?? SKAM!

Følelsene svinger - jeg er ikke bra nok, det er min skyld, selvforakten øker...

Så følger søvnbrist, næringsbrist
-------psykofarmakaspagat??

NEI, sier jeg til meg selv, men det blir for mye...

Har bedt Martin om hjelp til hundene, men han orker ikke.....det er det minste problemet...

Ikke bli skremt nå, det må ut sjø...ska gi mere bakgrunn evt. senere.

Må avslutte med trassigvisa hennes Tora: (Prøysen)

Je stod og stødde veggen mens aille andre dæinse, je prate litt om vind og vær og hørde fela let.
Je ville gjerne vøri med men je var bratt i nakken og kaste håret bakover, men neigu om je gret.

Ved døra sto en bortglømt gutt , je ville itte sjå pån.
Hæin hadde med en dram til trøst i æill sin ensomhet.
Hæin ville engasjere, og så torde hain det itte
Hæinn tok å kjemme håret sitt, men neiggu om en gret

Så gikk vi sakte hjemover, hæin nådde meg på vægen
Vi gikk som vi var berrføtte mot livets hemlighet
Vi leides gjennom skauen med to like redde hender
Vi sa itte et kløyva ord, men neiggu om vi gret

Om morrån sku vi skeljas i et kors ved vegaskjellet
og lykka kæin en itte ha i aill evindlighet
Je bære såg i auga pån og så såg hain i mine
Det var som dogg i måråsol, men neiggu om vi gret


<