Møter med livet - observasjoner og samtaler

En av mine største gleder om sommeren er å plukke markblomster. Dette er
prestekrage og blåklokke og bildet er tatt av Egil Michaelsen.

Det finnes så mange typer møter. Møter er en del av min hverdag i jobbsammenheng. Men her tenker jeg på andre møter, litt mer tilfeldige møter - som gjør noe med deg.

Forleden helg hadde jeg en opplevelse i "hagen" min. Vi har benker på uteområdet vårt, og jeg bor jo i et område med mange nasjonaliteter. På benken satt 4-5 jenter i 9-10-årsalderen. Alle kurdiske. Så setter de i gang med å synge: norske barnesanger Du lille solskinn som titter inn i gjennom ruten i stuen min...++.

Jeg blir rent rørt. Og de prater ivrig seg i mellom underveis på kurdisk. Så kommer Barn av regnbuen. Vakkert...

Et annet møte som observatør hadde jeg på bussen hjem. 4-ern går til vår store drabantbypå størrelse med Hamar by. Jeg legger ikke spesielt merke til at det er andre nasjonaliteter, det er jeg jo vant til. Setter meg sliten ned på vei hjem fra jobb, på et sete. Inn kommer en strålende vakker jente. Jeg tror først hun er latin-amerikansk, hun samtaler først på norsk med to afrikanske gutter. Så ser hun en dame som sitter bak meg som hun kjenner. Jeg forstår etterhvert at hun som kom på bussen er iransk. Damen hun samtaler med på NORSK er kurdisk-Irakisk. De fører en samtale om hverdagslige ting. Men også om hvordan den politiske situasjonen påvirker dem. Det foregår som sagt på norsk. Situasjonen i Basra er så spent at det er uaktuelt å møte familie der nå. Den iranske kvinnen er redd det politiske systemet i Iran(mudja hedin) skal få for stort fotfeste i gjenoppbyggingen av Irak.
Ikke snakk til meg om at innvandrerkvinner ikke er bevisste!

Så møter jeg en stråle som har vært i arbeidshverdagen min en stund. En person som klarer å møte meg og mitt komplekse sinn - som viser seg å være en beslektet sjel....setter jeg stor pris på!

Har også hatt en god og produktiv/krevende arbeidsdag - det har vel mange i både hus og jobb. Men det er mange dager der energien er ganske tappet ja.

Livskraft:
Hvordan frigjør vi den. Jo, ved tankens kraft, men det er da så mye som forstyrrer...(Betty: Ja slå av mobiltelefonen)
Okei, hva så:
- tenke nytt
- tid til å finne ut hva du vil
- tid til nyte hva du har

Så går jeg til Røros-oppskriften:
Ta ett ark. Del det i fire ruter.
I hver rute
"Jeg må", "Jeg bør", "Jeg vil" og "Jeg kan". Så er det vårt ansvar å prioritere (jeg vet av erfaring at det er vanskelig ja!)

Men ta en timeout:
* Rydd tid til deg selv
* Gjør noe du har lyst til
* Oppsøk stillheten
*Skriv ned det som faller deg inn
* Lytt til musikk
* Vær ute i naturen
* Bruk sansene
* Les inspirerende bøker!

Og lytt til din indre stemme. Så enkelt og så vanskelig!! Hva lengter du etter hva tenker du på...
De nære ting?

Musikk, kommer nok jeg tilbake til som min frigjørende kraft. Og det å klare å være kreativ på MINE premisser. Det er en lang vei...

Til syvende og sist er jeg en liten mygg i hverden, men liker å tenke at jeg kan gjøre en liten forskjell...

Ingunn, i morgen 44 år....