Dilemmaet, kjærlighet og rettferdighet

Ja. Lina har vært her i kveld. Det er så godt! Hun er så glad i hundene, og har stelt dem og børstet dem (de er i bedre form nå). Vi har hatt en lang god samtale om livet, om å flytte sammen med kjæresten, om å få hjelp til det hun strir med, om de gode vennene, om at hun er bra nok: "mamma æ veit typisk masse om ting som æ ikke har bruk for, ihvertfall ikke sammen med vænnan min".

I sosiologi snakker vi om ulike typer "kapital". - Økonomisk, sosial, kulturell. Økonomisk kapital vet vi hva er. Den sosiale handler om relasjoner til venner, bra nettverk osv. Når de gjelder den kulturelle avhenger det av hvilke miljø du ferdes i. Typiske verdier i ungdomsmiljø kan jo være kunnskap om ulike musikksjangre f.eks - da kan det bli veldig feil i enkelte miljø å kunne det meste om bordsetting i mondene hjem eller ha oversikt over alle norske statsråder siste hundre år - ja tenkt eksempel da... :-). Det er vanskelig åveksle inni i ungdomsmiljøet. Men, jo hun klarer seg veldig bra blant vennene!

Lina er redd for å miste synet. "Trur du mama at æ træng førerhund". Vi må ta tak i det! Jeg føler meg hjelpesløs fordi hun er myndig, og fordi jeg er blitt overtalt til å gi fra meg ansvaret (jo - hun er jo myndig - snart 19, men trenger hjelp). Jeg har ikke innsyn automatisk - det er en tung prosess. Jeg blir avvist, får ikke gehør.

Så får jeg en ny utfordring nå (SUKK).
Min svigerfar er på banen igjen (80 år), har kontaktet advokat. Han føler seg som en pater familias der egoet hans er krenket! Mitt barnebarn skal ha rettferdighet, tenker han!. Ingen tanker om hva som nødvendigvis er det beste for Lina og forsåvidt meg. jeg er jo i den vanvittige posisjonen at jeg jobber for den personen som er ansvarlig for de overgrepene som har foregått i kommunens regi. Jeg tror jeg tørner...ikke det at jeg er helt uenig i anklagene - men er det til det beste for Lina, for oss å gjennomføre en sånn prosess - jeg tror nei!!??? Samtidig er han en velholden mann og jeg er presset økonomisk - dette kan bli stygt - han presser meg for opplysninger. Jeg sitter på dokumentene i saken. Men: Når Lina er myndig er det kun hun som er reell part i saken. Herregud hjelp meg!!
Jeg er jo veldig sint da, så sendte til saksbehandler følgende:

Merker meg at planen nå er at Lina skal få utarbeidet individuell plan. Det er snart to år siden jeg etterlyste dette i forespørsel til deg. Svaret fra deg var da at var jeg ikke fornøyd fikk jeg kontakte fylkesmannen.Unnskyld, men jeg får en meget besk smak i munnen på bakgrunn av den behandlingen jeg som mor har fått blant annnet i den saken.Jeg brukte også mye tid på å få gjennomslag hos hjelpemiddelsentralen når det gjelder dataverktøy - fikk en grundig begrunnelse med avslag (den må de ha jobbet lenge med...). Så opplever jeg da, at Gartnerhaugen, de får gjennomslag hos hjelpemiddelsentralen. Men: Ingen har sørget for at jenta er oppkoblet til nettet slik at hun kan gjøre seg nytte av dette i for eksempel skolearbeid.Skolearbeid ja - det er et sorgens kapittel - intet tilbud!!. Lina har måttet slutte på Gerhard Schønning fordi skolen hevdet at de ikke klarte å gi henne noe tilbud - har de lov til det? Hva da med de unnlatelsessynder Trondheim kommune har pådratt segut fra at jenta heller ikke har den grunnskoleutdanningen hun har krav på???Hva er situasjonen i dag: Lite eller ingen struktur, intet opplegg for opplæring. Eneste aktivtet er trening - og det er det min søster som ivaretar.Lina er på grunn av sykdom (keratokonus) sterkt svaksynt: Hvor blir hjelpemidlene av??? Meg bekjent har hjelpemiddelsentralen flere typer hjelpemidler Lina kunne hatt nytte av - det er vel også på sin plass å ta kontakt med blindeforbundet her. Hvorfor blir ingenting gjort?? Det har heller ikke vært kontakt med øyelege, kun med optiker. Dette er faktisk en uhelbredelig sykdom, der eneste utvei til slutt er hornhinnetransplantasjon - det hadde vel for jenta sin del også vært betryggende å få snakke med en øyelege!?Jeg føler at jeg stanger hodet i veggen her. Jenta trenger hjelp, men jeg kan intet gjøre! Det er barne- og familietjenesten, Heimdal som har det formelle ansvaret. Vi som foreldre er satt på sidelinjen. Da forventer jeg at jenta får den hjelp hun trenger og har krav på både i hverdagen og til et meningsfylt liv. Jeg har ikke mailadressen til Gartnerhaugen. Hvis dere kjøper tjenester fra dem er det likefullt et offentlig ansvar å påse at tilbudet er tilfredsstillende. det er det ikke pr i dag!

Dette er fra en svært frustrert mor fredag 24. mars. Nå trenger jeg råd!!! Jeg har et for dårlig nettverk her. Ikke trivelig - ja kontrastene er store , ja.

Ingunn