Blir du lönsam lilla vän

Peter Tillberg, "Blir du lönsam lilla vän"



Blir du lønnsom lille venn?


Kjære skoleelev, kjære barn av velmaktsdager, fullastet og glasert med nedarvet økonomisk og kulturell kapital. Skolegangen din burde være en ren triumfferd; gamle feil bøta på, sår leget. Pontoppidans statspietisme og Sandhed til Gudfryktighed og latinskulen er for lengst historie.

Vesle Marius og hans tragiske endeligt fikk etter hvert sin oppreising i enhetsskolen og den heterogene, demokratiske pedagogikken som ble avfødt gjennom det nasjonale og sosialdemokratiske likhetsprinsipp. Denne ideologien ble senere vendt tilbake til gjennom Arbeiderpartiets progressive pedagogikk. Du og alle andre er like viktige, for vi er alle like inni. .......Bortsett fra at alle i skolen ikke fikk bestemme like mykje, særleg ikkje du.
Nå ble du rettmessig hovedperson, ettertrykkelig siden også i trykte dokumenter og utredninger.

Målet og vegen til hva som er viktig i utdanninga di, spørsmål om danning, verdier, det å bli et gagns menneske, utvikle evne til dialog, selvinnsikt og refleksjon burde til nå være avklart. Men du forstår, framleis er alt galt. Skolen er ennå i krise, han. (For den lønner seg ikke).

En demokratisk ordning gir lett en uheldig samlebåndseffekt, som (i motsetning til formålet) ikke utjevner faglige og sosiale ulikheter, men forsterker og skaper dem. Dette er mest sannsynleg også årsaken til at elevene har blitt så middelmådige til å regne. For ikke å snakke om femininiseringa av skolen som for lenge har vært på retningsløs frammarsj. Et resultat er at guttene har fått forsvinnende liten plass i horden av skoleflittige, ressurssterke jenter. (Stille er de også).

Altså skal du reddes i nok ein storstilt skolepolitisk aksjon. Symptomatisk har politikerne nå også utanom valghøstene, sympatisk og verneverdig nok, overskudd til skolepolitisk vilje og kunnskapsløft. Ambisjonsnivået er nesten like høgt og detaljrikt som praktisk umulig, skal du vite. Koalisjonsregjeringa som skal tene ditt beste har sjølv sterkt sprikande interesser, men styringsvilja er iallfall sterk. Vi har fått styrt bort fra enhetsskolen og styrt inn modifiserende begreper som differensiering og tilpasset opplæring.

Kjernen av krisa i skolen har visst vært motsetningen mellom sentralstyring på den ene sida og detaljstyring og standardisering på den andre. Løsningen er å bortdelegere ansvaret, bort fra staten og det offentlige til det private. Skolen er ein overdemokratisert haltepink og medisinen er privatisering og markedsstyring. Det kommer som en overraskelse på alle at frisleppet av private skolar i mange tilfeller virkar segregerende, som om ikke det gjelder all type hallikvirksomhet. Altfor lenge har skolen vært jomfruelig og isolert fra næringslivet. Nå skal han prostitueres, styres som bedrift og struktureres etter næringslivsmodell. Etterspørselen skal avgjøre og innholdet og gjennomføringa av påstått nødvendige endringer i skolen skal reguleres.

Under dekke av fersk, gjerne tilslørende retorikk blir makta delegert til deltakerne selv (foreldrene), i en konkurranse bygd etter same lest som reality-konseptet. Den kontrollerende instansen egger fra god avstand konkurrentene til strid, i en kamp der vinneren tar alt. Testosteron og mannlige verdier omsider tilbake til skolen.

Så hva vil dette ha å seie for deg lille venn? Du skal under produksjon, og lærerne dine skal konkurrere mot hverandre i en konkurranseutsatt bedrift. Dynamisk, produktivt, effektivt, kostnads- og ansvarsredusert. Uansett er læreren din forpliktet til å gi deg og alle de andre noen-og-tredve medelevene i klassen din tilpassa undervisning på det stadiet de til en hver tid er. Om læreren feiler, kan de stemme han ut, eller om nødvendig saksøke han. Og fordi du er så viktig, skal du få gå i mindre grupper, basisgrupper i ny språkdrakt. Trygt og godt skal det bli, men paradoksalt nok i klasser som i tall ikke skal vere avgrensa oppover (trinn) og som vil stå temmeleg uverna mot den nye, raffinerte selvfinansierende løsningen som går ut på å sette stykkpris på deg. Med hver av dere følger en viss pengepott, som vil variere basert på innfløkte beregninger og som går tapt dersom du av en eller annen årsak slutter ved skolen.

Alt dette for deg, lille venn. Og motivet bak endringene i skolen er rent, om utfallet ikke er det. Bedre kvalitet for den enkelte er målet. Det skal de frie markedskreftene sørge for ved å la spydspissene dra lasset for å heve kvaliteten generelt, og ergo for den enkelte spesielt. Denne logikken er ikkje sugd fra eget bryst, for både i land som England, USA, New Zealand og Sverige har de tenkt dette før oss. Der har gjennomføring av nasjonale læreplanar og standardiserte prøver etter internasjonale maler – i praksis det lettast etterprøvbare – og offentleggjøring av eksamensresultater dessverre hatt motsatt, uheldige virkning nettopp ved å gi den sterkeste rett og dermed føre til økte forskjeller - med særlige konsekvenser for enkelte.

At den frie konkurranseideologien som skal motvirke konserninteresser og monopolmakt oftare tjener dem, er blant slikt du altså skal få lov til å stadfeste også vil kunne gjelde i Noreg. Spiss albuene. Som statens prøveklut vil du lære deg å velge lurt og strategisk. Valgene er mange, friheten uendelig og individets rett til å ta ansvar for egne valg ugjenkallelig. Forutsetningen er selvsagt at du faktisk er i stand til å ta de rette valgene. Det er likevel kanskje ikke det største problemet. Annen kompetanse enn analytisk tenking og kritisk selvrefleksjon vil være utslagsgivende på multiple choice-prøven din. For å telle bør verdiane, kunnskapene og meningene dine vere mål- og regulerbare, slik som de av økonomiske og kulturelle autoriteter er gitte og traderte.

Kjære barn, måtte du lønne deg og bli en effektiv, resultatorientert og innbringende markedsaktør slik at skolen din får fortsette, læreren din får bedre lønn og du yter din nasjonalskjerv til at Norge skårer høyt i internasjonale konkurranser.

fritt etter Sissel Espeland