lørdagen og dilemmaet

Våkna tidlig som vanlig. Har tatt det verste av rengjøring - det fører en del med seg å ha to hunder som slipper vinterpelsen. Våren er i anmars!! :-). Kvistene har lange rakler i vinduskarmen.

Det er skiskytter-NM her på stadion rett i nærheten, hører speakeren godt inn verandadøra, men Nikki er skuddredd....så det får holde med lyden på avstand.

Det har vært snødrev, men nå kommer sola. Skal finne et ullpledd bestemor har strikket og ta første kaffekoppen ute på verandaen med avisa. Nå når det går mot vår får jeg faktisk litt ekstra energi. Har lyst til å male stua/kjøkkenveggene. De er varmgule nå - jeg vil ha noe lysere. Så vil jeg ha staffeli og farger! Jeg vil male!
Hmmm....gjør jeg ikke noe med kreativiteten min, så gjør jeg noe annet...

Dilemmaet mitt er dette: Vi er en liten familie. Anne Grete og jeg har gjennomgått mye. Vi har ikke foreldre i live. Hun er miljøarbeider for min funksjonshemmede datter + jobb i barnehage. Jeg har familiehunden (Nikki 11) + den hunden faren vår kjøpte da han ble enkemann og kreftsyk i 1991 - døde kort tid etter. Tino, 14 ogethalvtår er tibetansk spaniel (i god form fysisk).
A.G. har to barn som jeg er veldig glad i! Den yngste, S., viser seg å være allergisk. Det begrenser samværet og er en av grunnene til at jeg vil avslutte hundeholdet - og så er det vanskelig fordi de (hundene) er alene 8-12-13 timer mens jeg er på jobb.
Men: Dette er en forferdelig situasjon for Lina som elsker hundene, og spesielt Nikki. Jeg får kniven på strupen, ......det siste jeg vil er å gjøre livet vanskeligere for Lina.
Nikki hadde vært skranten lenge - magen slo seg vrang. Omsider kom hun til dyrlegen,
Martin kjørte -Lina var med inn. Så sier dyrlegen at Nikki er en fin gammel dame i ganske god form, hun får medisin - som virker!
Argumentene mine faller til jorda døde som gråstein! (Og ja:Jeg er veldig glad i hunden).
Det kommer meg et sosiologisk begrep i hu igjen: Krysspress - og kjærlighetskrysspress...

Har noen et godt råd?

Kom ikkje med heile sanningi,
kom ikkje med havet for min tørste,
kom ikkje med himlen, når eg bed om ljos,
men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjon,
slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget
og vinden eit korn av salt.

Olav H, Hauge

Koss ska æ takkel herre no da??