Verden er seg selv lik - hvem skal trøsteknøttet

Så skulle vi egentlig ha møte i dag da, ad oppfølging av M. Innkallingen kom pr mail til meg, om jeg kunne varsle M. om å komme på et møte. Det gjorde jeg pr telefon. Hun er myndig. Hun fikk ingen egen innkallelse, det var ingen info til meg heller om hvem som skulle delta. Så omsider i dag fikk jeg tak i vedkommende somm mailet meg (kommunedama). Jo da, både trygdekontoret og legen var innkalt. Det hadde ikke vi fått noen som helst info om.
Så har jeg brukt hele formiddagen på å få henne til å bli med. I morges var det greit. men så har hun og søstra vært våkne i hele natt da (goood greef), så når jeg begynner å ringe i 11-tida (møtet skulle være 14.30), tar hun ikke telefonen - hun sover. Martin drar hjem fra jobb for å vekke henne, men hun klarer ikke/vil ikke.
Jeg har brukt gårsdagen og dagen i dag med oppheiste skuldre, men må bare innse at dette rår jeg ikke over. Jeg PRØVER, men jeg får det ikke til. Hvem kan hjelpe meg/henne?
Jeg kommer i hu Tove Janssons bok. "Hvem kan trøste Knøttet" - Knøttet kan vel her være mange av oss, men jeg tenker tenker spesielt på M og alle andre som har det sånn som henne.


Knøttet er liten og redd, han er redd for all ting.
Han har ingen til å hjelpe eller trøste seg.
Alt knøttet ser og opplever hadde han sett og
opplevd annerledes hvis han hadde opplevd det
sammen med noen.
Jansson stiller et spørsmål til oss om hvem som
kan hjelpe knøttet å se at han har muligheter
til å gjøre noe selv.
Knøttet er i mørket alene, han ser andre har det hyggelig sammen,
han ser også at det går an å kose seg selv om en er alene.
Vendepunktet i boka er når Knøttet finner en flaskepost med et brev,
fra et redd lite nurk.
Da kjenner knøttet at han må bli modig,
slik at han kan trøste nurket.
Det er ikke lenger bare han som trenger trøst,
han blir modigere enn aldri før.
I hans leting etter nurket treffer han på erke- ondskapen i boka,
nemlig Hufsa. Når Hufsa kommer blir det kaldt,
alt blir stille, til og med månen mister farge.
Det er da knøttet overrasker alle,
til og med seg selv, han biter hufsa i halen!
Hufsa gråter og forsvinner.
Når enden er god er allting godt er det noe som heter.
Månelyset kommer tilbake, knøttet blir varm i kinna og han har fått en venn.

torsdag, 16,00, Ingunn