Lang natts ferd mot dag...

Long time... .....no see....

Noen ganger tar livet mørke vendinger. Jeg har vært der, men er nå på vei mot lyset. Menneskesinnet er uutgrunnelig. Mitt veksler fra den ytterste desperasjon til tilnærmet lykkefølelse i løpet av kort tid. Det gjør meg uforutsigbar for virkeligheten. Jeg klamrer meg til vellykketheten, men må innse at jeg innhentes av noe jeg ikke selv styrer..
Sterk må den være som skal veilede meg i dette.

Jeg er innkapslet i en boble, trygt og forutsigbart. Herfra skal jeg manøvrere meg ut i virkeligheten igjen. Dette er voksenopplæring på høyt nivå. Av andre oppdager jeg egne ressurser, andre har nådegaver som er utrolige. Har nettopp hørt på en selvkomponert pianokonsert. Fantastisk!

Jeg føler meg faktisk priviligert, som innhenter livsvisdom som jeg ikke ville fått ute i vellykketheten. Ambivalensen er at jeg, ja takk, vil ha begge deler. Men jeg vil og kan ikke fungere som menneske uten å ha med meg begge dimensjonene.

Insomnia er en farlig venn, går du lenge nok våken havner du i en forvirringstilstand. Det skjedde meg mandag, etter tre døgn søvnløs, ble jeg innhentet av tilnærmet galskap. Jeg svevde i en uvirkelighet. Men systemet fungerer....

Godt å være tilbake i bloggingen! Selv om dette sikkert ble uforståelig...

See you soon!

Ingunn