livet, håpet og kjærligheten - life, hope, and love

Tilbake til hverdagen

2007-12-12T09:40:00.000Z

Ja, nå har jeg vært tilbake i hverdagen i snart tre uker. Rart etter 6 måneder i en trygg boble...
Lever ganske så strukturert ja, sover faktisk en 5-6 timer hver natt - kjempebra til meg å være. Trener en gang i uka og prøver å få gått en tur hver dag.

Er godt i gang med jobb igjen og det er herlig :-). Det er også litt skummelt, for jeg er dårlig på å ha det bra uten å ha et strukturert innhold i dagen min...

Jeg øver og øver på å bli mer sosial, og jeg øver på å trives hjemme - ikke lett, for jeg aktiverer desverre en del negative ting når jeg er hjemme, på grunn av ting som skjedde i vår...
Prøver å gjøre det trivelig rundt meg da - nytt varmt gulvteppe, ved i ovnen, lamper og masse stearinlys. Også god musikk! Også skal jeg kjøpe meg ski. Stoore planer nå...

Mye sosialt nå før jul ihvertfall: Julebord har jeg vært på. På lørdag var jeg på jazzkafe - herlig :-). Og i kveld skal jeg på julekonsert. Neste uke skal jeg treffe tre halvsøstre - årlig førjulsforeteelse. Og så skal jeg ha to venninner på julegløgg også :-). Så det årnær seg..

Julelønna som kom i dag ble en skuffelse, for nå er jeg jo på 30% rehabilitering og det merkes, fristende å gjøre uoverveide økonomiske disposisjoner....Nei ingunn!

Jeg fikk et gripende dikt på mail i dag, deler det:

Ode til livet (Den dør langsomt) av Pablo Neruda
Langsomt dør den som forblir en slave av sine vaner
den som hver dag vandrer i samme spor
den som ikke forandrer retning
den som ikke tar sjanser eller skifter farge på klærne
den som ikke snakker med ukjente.

Den dør langsomt, som unnlater å følge en lidenskap,
den som sverger til svart fremfor hvitt
og til pirkete detaljer fremfor et vell av følelser,
som får øynene til å gløde, som forvandler gjesp til smil,
Som får hjertet til å banke, fordi noe har gått galt eller av følelsesaffekt.

Langsomt dør den som ikke endevender sitt bord.
Den som er ulykkelig i sitt arbeid, den som ikke risikerer,
den som ikke tør følge en drøm, den som ikke tillater seg selv,
minst en gang i livet, å bryte med all fornuft.

Langsomt dør den som ikke leser, den som ikke reiser,
den som ikke lytter til musikk, den som ikke finner nåde i sitt eget dyp.
Den dør langsomt, som ødelegger egenverdet den som ikke tar imot hjelp,
den som ustanselig klager over egen ulykke eller over det ustoppelige regnet.
Langsomt dør den som forlater en plan før den har begynt,
den som ikke spør om ting han ikke vet,
den som ikke svarer når noen spør om noe han vet.

La oss unngå denne langsomme død.
La oss huske at det å være i live krever en større anstrengelse enn kun å puste,
bare med en glødende tålmodighet kan vi finne veien til en glitrende glede…

Oversatt fra spansk av Kristin Flood, 2007

Erkjennelsen

2007-10-16T08:55:00.000Z

Nå har jeg siden i vår vært inne i en erkjennelsesprosess. Født av en stor krise. Vi har alle styrker og svakheter, men det har vært viktig for meg å bli bevisst på dem.

Jeg var "flink pike" fra jeg var lita, leste før jeg var fire, flink på skolen, men ofte i min egen verden. Annerledes (men det sier vel de fleste). Jeg var lite flink i sosiale settinger den gangen, hadde ofte eldre venner. Allerede på barneskolen begynte jeg å skulke. Sa til læreren at jeg hadde vondt i magen, så fikk jeg gå hjem og holde på med mitt for meg selv alene i huset - tegning, lego, klinkekuler...

På ungdomsskolen var jeg sjenert men flink og ble på tross av dette elevrådsleder, jeg hadde mine øyeblikk. Der startet jeg også AUF-lag - gryende politiker. Konstant forelsket, men mest på avstand.

På gymnaset kjedet jeg meg, satt mye i kantina og spilte mattis - konstant forelsket... - Men fikk gode karakterer lell. Fremdeles politisk aktiv, og fikk mye gratis fravær på grunn av det. En periode kunne jeg stå opp om morran og dra til byen, men ikke gå til første time. i stedet kjøpte jeg Dagbladet og satt på kafè og studerte menneskene.... (men jeg gikk til alle prøver - for det elsket jeg). Strålende karakterer fra gymnaset.

Engasjert som jeg var var det møter i fellesrådet for det sørlige Afrika, det var nei til atomvåpen, framtiden i våre hender, latinamerika-gruppene, you name it. og så ble jeg leder i AUF i Trondheim. Det var vel i 1979 tror jeg. Det innebar både reiser og landsmøter m.m. Allerede da hadde jeg perioder hvor jeg var veldig langt nede og ikke fungerte i det hele tatt....Så hadde jeg perioder der jeg fungerte topp...Alkohol ble en selvmedisinering..

I 1983 var jeg ungdomskandidat til bystyret i Trondheim. Holdt masse innlegg på skoler og fungerte topp. Ble valgt inn med flest stemmer det året. Bystyreperioden innebar også to barnefødsler. (ja jeg hadde jo truffet Martin underveis). Fremdeles høye topper og dype daler...

Så universitetet - samtidig småbarnsmor, bystyret og deltidsjobb - aner ikke hvor jeg tok kreftene fra på 80-tallet æ??

Så innhentet livet oss når vi tippet 90-tallet og jeg mistet på to år mine tre nærmeste: bestefar, så mor og så far. Jeg var 27 år min kjære lillesøster bare 20..Jeg ble råsterk og tok alle praktiske oppgaver på strak arm, ordnet med begravelser, skifterett, urnenedsettelser, minnesammenkomster...hodt tale...verdensmester! Og slapp ikke sorgen til....Ble hyperaktiv, gikk ned mange kilo og fikk masse mannlig oppmerksomhet.....

Det holdt til 1994, da gikk jeg til legen fordi jeg følte meg så sliten - og fikk diagnosen reaktiv depresjon, sykmeldt ett år..

Så klatret jeg meg opp igjen og skrev en hovedoppgave i sosiologi som siden ble mellomfagspensum. Flink pike... Høye topper og dype daler...men de dype dalene begynte å vare lenger.

Så rammet tragedien oss og som jeg har skrevet om tidligere. Orker ikke skrive om det her, men fikk diagnosen posttraumatisk stresslidelse etter disse hendelsene. Få høye topper nå, desto flere svært mørke dype daler - og mer alkohol og tabletter.

På 2000-tallet har det vært mye sykmeldinger. Opphold på rehab.senter og få lyspunkt. Det var legevakt og det var sykehusinnleggelser. Familien gikk i oppløsning. Jeg måtte prøve å bo alene - det gikk dårlig....
Jeg isolerte meg, trakk for gardinene, åpnet ikke posten. var totalt selvdestruktiv. Søster og familie råbekymret. Jeg var nærmest suicidal og det kuliminerte i april 2007 med en boks stesolid og fire cider. Ble funnet. Til sykehuset for pumping. Der ble jeg oppsøkt av ambulant team fra Østmarka fordi det av sykehuset ble anført som selvmordsforsøk (det var ikke det egentlig). Jeg ble akkutinnlagt på Tiller dps før påske, og der har jeg mer eller mindre vært siden....

Det ble min redning. Intensiv og god oppfølging - dette kan de! Siden april har jeg nesten ikke rørt alkohol eller tabletter. Jeg har gått ned 25 kilo! Den fysiske formen blir stadig bedre, og depresjonen er mindre framtrendende. Jeg har igjen "høye" perioder, og de varer lenger. Jeg faller ikke så langt ned når jeg faller, og jeg blir hentet opp igjen! Og det uten medisiner!
En annen sak er jeg antakelig har en sykdom som heter bipolar lidelse 2. Det er en mild form for manisk depressiv, ikke full mani, men maniske episoder, jeg elsker dem :-) (depresjonen kan jeg godt unnvære).

Men når jeg ser meg tilbake, så ser jeg jo at denne tendensen har vært et personlighetstrekk hos meg store deler av livet.

I dag er jeg fremdeles delvis tilknyttet Tiller, har fremdeles problemer med å være hjemme, men er i 50 % jobb. Det går framover!

Kjærligheten har til og med banket på døra... (det der er nå litt komplisert da, men).

Jeg får masse positiv oppmerksomhet både på jobb og ellers også. Det er litt urettferdig det der,
når jeg smiler til livet, smiler livet til meg.

Men det er sårbart...akk, så sårbart.

Kommer plutselig tilbake...
Ingunn

Ut av skuggeheimen

2007-09-04T10:12:00.000Z

Jeg må bare si det : livet er flott for tida!

Etter lang tid i mørke har jeg møysommelig krabbet meg ut av tunnellen. Ut på den andre siden møter jeg verden igjen, forsiktig til å begynne med, men så lar jeg meg rive med - og bare nyter :-).

Så vet jeg da likevel at dette ikke er noen selvfølge. Alle har vi vårt. Men noen av oss trenger hjelp fra både medmennesker og profesjonelle for å finne fotfestet etter lang tids balansegang i livets ytterkanter. Desverre er dette langt fra noen selvfølge. Skremt er jeg over både hvor langt ut på knivseggen jeg måtte balansere denne gangen og hvor hjelpeløse og fortvilte omgivelsene blir uten at noe skjer.

Godt mot!

Ingunn

Tilfriskningsprosessen

2007-07-22T12:25:00.000Z

Prøver forsiktig å blogge litt igjen.

Livet har vært vanskelig en lang stund, men jeg har funnet fram til gode hjelpere. Men dette tar tid....og krever hard jobbing.

Jobben kommer i annen rekke i denne helingsprosessen, men jeg SKAL tilbake.

Jeg har god tid til å reflektere over livet mitt, det innebærer både latter og tårer. Men det er en viktig jobb jeg må gjøre for å komme helet ut av denne prosessen.

Stopper her, men lover å komme snart tilbake.

Ingunn

Lang natts ferd mot dag...

2007-05-05T14:13:00.000Z

Long time... .....no see....

Noen ganger tar livet mørke vendinger. Jeg har vært der, men er nå på vei mot lyset. Menneskesinnet er uutgrunnelig. Mitt veksler fra den ytterste desperasjon til tilnærmet lykkefølelse i løpet av kort tid. Det gjør meg uforutsigbar for virkeligheten. Jeg klamrer meg til vellykketheten, men må innse at jeg innhentes av noe jeg ikke selv styrer..
Sterk må den være som skal veilede meg i dette.

Jeg er innkapslet i en boble, trygt og forutsigbart. Herfra skal jeg manøvrere meg ut i virkeligheten igjen. Dette er voksenopplæring på høyt nivå. Av andre oppdager jeg egne ressurser, andre har nådegaver som er utrolige. Har nettopp hørt på en selvkomponert pianokonsert. Fantastisk!

Jeg føler meg faktisk priviligert, som innhenter livsvisdom som jeg ikke ville fått ute i vellykketheten. Ambivalensen er at jeg, ja takk, vil ha begge deler. Men jeg vil og kan ikke fungere som menneske uten å ha med meg begge dimensjonene.

Insomnia er en farlig venn, går du lenge nok våken havner du i en forvirringstilstand. Det skjedde meg mandag, etter tre døgn søvnløs, ble jeg innhentet av tilnærmet galskap. Jeg svevde i en uvirkelighet. Men systemet fungerer....

Godt å være tilbake i bloggingen! Selv om dette sikkert ble uforståelig...

See you soon!

Ingunn

blod, håp og tårer

2006-12-09T18:11:00.000Z

Det nærmer seg solsnu igjen.

Jeg som ikke har foreldre levende igjen har ikke tenkt lenger enn at min biologiske far da må ha en interesse av å treffe meg - har gitt opp nå the dream catching events, I´m over the rainbow. Du verden hvilken energi slikt kan tappe.

Vi treffes vi nå fire søstre + Anne Grete. Det er stort! Jeg har fire svært forskjellige søstre og jeg klarer å glede meg over det! Det er stort! 5 søstre på ett brett. Vi har ikke så mye tilfelles i hverdagen, så det blirt mye på en gang. Ellers i året er vi på sms.

Tenker mye på hvordan fedre kan klare å ikke å forholde seg til sine egne barn. En generasjon må ha gått tapt! Strukturelle mekanismer i samfunnet har laget situasjonen, men det fritar ikke enkeltindividet for å handle! Men som du sier Betty, jeg maser ikke

Grunnen til at jeg tar opp dette nå, er selvsagt det presset jeg føler nå mot å "være der" for mine søstre. Ting er uavklart og det virker inn..........

Mari har malt alle vegger, så vi er godt i gang, men jeg har bestemt at vi utsetter resten til etter jul - blodtrykket gjør at jeg må senke ambisjonene. Men kromkak ska lages!

Hva gjorde mor og far? I mitt tilfelle var jeg alene med min mor til jeg ble fem. Hennes lykkeligste år, sa hun til oss. Jeg var midtpunktet i tilværelsen.

Men gir det robusthet til å møte de det som kom? (ikke du Martin)

Når nettne blir lange og stresset setter inn

2006-12-09T02:23:00.000Z

Ja så nærmer det seg igjen.
Er sykmeldt - så begrenset hva jeg orker. Men jul blir det lell.
Har fått nydelig frarge på veggene nå, sense på brystpanelet og antikkhvit, på veggene. Det ble en helt annen leilighet bare. Det . Mari har stått for hele jobben.
Så har vi lånt penger til gulvelgging og kjøkken, men akkurat her jeg sitter nå har jeg lyst til å utsette det til etter jul.

Jeg trenger å finne juleroen nå - kaos vik fra meg. Da må jeg bruke tida nå framover til å komme i orden flytte på plass møbler/ommøblere, henge opp bilder. (Nå kunne jeg ha tenkt meg penger til en Killi Olsen....). eg liker egentlig jula og forberedlesene til den, vi har noen tradisjoner vil bare må følge. mten er viktig, men vi er litt sære der også. Vi voksne skal ha lutefisk. Men fordi Martin har vokst opp med ribbe må vi ha en bit ribbe også. Lina har egen meny, det blit roastbiff. Så er det multekrem, men så er det en som ikke tåler krem så han får bare multer.

Så senker freden og roen seg forhåpentlig vis.

Tone, Anne Sidsel hvis dere leser dette, kan dere være så snill å sende meg en kopi av adresselista, kanskje du Berit W har den også. Har lyst til å sende noen julehilsner, kan sende den på mail til meg.

3 uker uten Tino nå, og snart synger det på siste verset for Nikki også. Neida, men Lina skal ta henne med seg når hun flytter inn i to-roms leilighet på nyåret.
Da blir jeg alene da! Trener hardt på å trives i mitt eget selvskap, og det er framgang.

Har forresten kjøpt meg treningsdress og kort på treT nå, så nå er det ingen unnskyldning lenger. Tre
ning tirsdag, torsdag og søndag. Har gått bra de første to uknene, så får vi se..

Sitter i fredagsnatta nå og venter på morgen, lys til kanskje å vaske vinduer.
Eller begynne å fylle i svartsekker inne alt det rasket vi har opparbeidet oss.

Ønsker dere ihvertfall en god dag
Ingunn

Det går seg til, men det går så forbanna trægt!

2006-11-16T09:10:00.000Z

Ikke så mye å skrive hjem om egentlig. Labert sinn for tida, men prøver å tenke positivt. Skal til legen i morra. Ser ut til at jeg må ut i en eller annen form for gradert sykemelding igjen, men har det så helvetes travelt på jobb, Akk ja - jeg er jo ikke uunnværlig. Søvnen slår helt krøll på seg, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Trad. medisin virker ikke, så nå er jeg egentlig åpen for det meste (nesten...).

Skal søke om psykomotorisk fysioterapi, men de sa legen måtte skrive mer utfyllende henvisning om jeg skal ha noen sjanse til å komme inn på de første månedene. Jeg er så utålmodig, jeg vil at ting skal skje nå! Og da kommer frustrasjonen.

Hjemme har vi begynt med kvistlakken. Stor jobb med alt brystpanelet, så blir det ut og kjøpe maling. Noe lyst det er helt sikkert. Og halvblank panel på kjøkkenet (hvit?).

Er det lengselen etter hvite rom og hvite laken som gjør seg gjeldende (spooky).

Mari har fri i dag og er i full gang med lakkinga. Det blir et salig rot når bokhyller skal ryddes ut av og fjernes. Utrolig hvor mye rot en slik seksjon rommer. Så er kluet ikke bare å flytte på rotet, men faktisk rydde samtidig (Jada Hummelvold).

Oppussingslånet skulle være klart til i morra, så da blir det tur til Ikea (hvis jeg finner noen som kan kjøre).

Nå krever livet meg fullt og helt så avslutter her
Ingunn

Søvlnøs i Trondheim...

2006-11-08T04:06:00.000Z

Det har vært ei lang natt, og nå må jeg finne på noe nytt med denne insomniaen. Den forstyrrer dagene mine så desperat.

Har tatt mine siste benzo-piller- de virker ikke likevel- gjør meg spill våken. Det samme med tankefeltterrapi, blir aldeles ikke søvnigere av det. Meditasjon er jeg rett og slett ikke god på, det er så fullt av tanker i hodet mitt. Avslapningscd-er har heller ikke fungert.

Så sitter jeg her da lys våken og blogger klokka 05.00. Forøvrig har jeg dratt på jobb, for jeg gadd ikke sitte hjemme når pc-en er ute av funksjon (avglemt regning).

Tenkte litt på psykomotorisk psykoterapi. Har noen erfaring fra det?
Gestaltterapi - hvem driver med det i Trondheim?

Jeg lever ellers ganske normalt. Jobber. Trener litt lite, men har hund, så jeg går tur. Er lit dårlig på detsosiale (jeg er så trøtt). Drikker litt rødvin i ny og ne.

Andre forslag mottas med takk og takk.

Handlingens time er kommet - æ pusse opp!

2006-11-03T08:26:00.000Z

Æ ska puss opp!
Har årna med refinansiering og ska mal, legg gulv og kjøp nytt kjøkken!

Det er ikke noen liten ting! Jeg har utsatt det i tre år...
Nå blir jeg pusha på av søstra og ungene. Det vanskelige er logistikken i det hele hva gjør jeg først? Jo, dro på Ikea onsdag og kikka på kjøkken. Tror det blir bjørk fronter, faktum kjøkken.

Så må det males først: Både vegger og brystpanel. Så da må jeg til pers med kvistlakk først..det blir litt av en jobb. Jentene skal heldigvis hjelpe til. Men jeg gruer meg for kaos. Gammelt kjøkken skal ut og nytt skal inn. Gulv (pergo) skal legges. Midt oppi det hele vandrer en hund.

Tror malingen får komme først. Så kjøkken og så gulvet til slutt. Må ha hjelp til kjøkkenet og gulvet. Kjæresten til Lina og svoger får hjelpe. Så må jeg ha elektriker for å ordne et støpsel på kjøkkenet som ikke er jordet - ja oppvaskmaskin må jeg ha også. Den gamle ødelagte har stått der siden april....

Ellers går no dagan med jobb og hund og tur. Blir dårlig med trening utenom lufteturene. Har satt meg et mål om å komme igang med svømming en gang i uka. Så SKAL jeg begynne å synge i kor, men det målet har litt lenger tidsperspektiv - januar....

Sinnet mitt har hatt mørketid ei stund, men nå kjenner jeg at det letner. Så forresten ei elgku med kalv da jeg gikk tur i går. Majestetisk skue. Vi er heldige vi som bor nesten i en nasjonalpark!

Skolen går tålelig bra for begge jentene, tross noe ujevnt oppmøte. Lina er i gang med søvnrestriksjon. Et svært tøft opplegg der hun skal legge seg og stå opp til faste tider, minker en time for hver dag, helt til hun er på "rett kjøl". Da blir utfordringen å klare å holde døgnrytmen. Hun skal stå opp 07.00 og legge seg 22.30 hverdag som helg. Bryter hun opplegget må hun begynne helt på nytt igjen med to uker søvnrestriksjon. Men hun er nå motivert, men bekymrer seg for julaften og ikke minst nyttårsaften. Det spørs om det blir en sprekk da. For Lina som har forsinket søvnfasesyndrom er dette den eneste måten som kanskje hjelper, men det krever enorm selvdisiplin. Hun har ikke vært klar for dette før nå. Vi vet jo ikke ennå om det virker, men nå er hun klar til å prøve det som kan prøves.

Det er tomt i huset etter Tino, men vi begynner å venne oss til det. En av de første nettene etter at han var borte gråt Nikki. Det er helt sant. En hjerteskjærende uling, hun forstår nok mer enn vi aner.

Ha en god dag alle!

Til Handling!

2006-10-28T09:52:00.000Z

No har jeg gremtes lenge over hvordan det staar til paa hjemmefronten s. rent praktisk. Har i mitt stille sinn tenkt paa Hummelvold og kaoskontroll......good greef!

Gikk til handling> oppsokte min lokale bank og sa jeg trengte penger til oppussing. Overrraskelsen over alle overraskelser, det var greit.

Paa bakgrunn av tidligere snipsildtendenser hos denne saksbehandleren \ *dette er vaare penger du skalter og valter med, ikke komme her og ikke komme der.

Ingunn troppet i gaar opp klar og fast i holdninger og framforsel! Psyket meg opp forst, fikk skulderklapp av kolleger etc. Men den dama har dukket meg kraftig for, da jeg var ny/enslig og trengte bankhjelp. No var tonen snudd , handler det om meg eller henne

Whatever> No blir det maling av stue og kjokken, gulv stue og kjokken samt kjokkeninnredning. Pugger Ikeakatalogen no, for aa faa budsjettet til aa holde. Hjelp faar jeg av sisterfamilien og kjaresten til Lina> Kim som er bygningssnekker.

Verden er rar no som Tino har vandret. En ting er at det er tomt her, men i gaar natt var det tungt. Nikki graat / lange hulkende ul. Lite hjalp. No var hun blitt klar over at Tino aldri kommer tilbake. Dyr har stor innsikt i livet, mer enn vi tror.

Nikki krever mye oppmerksomhet og er i tillegg i den verste royteperioden. Det er et puslespill aa faa til nok omsorg rundt henne naa som jeg jobber saa mye.

Det er vinter i Trondheim i dag, men det blir til 30 cm slaps, bli blaut da, men maa jo ut likevel.

Neste uke blir tilbragt med observasjon av en skole i Trondheim / spennende.

I kveld blir det TP og taco her, hvis Lina klarer aa vaakne.

Ha en riktig god dag alle!
Ingunn

Det siste døgnet til Tino

2006-10-17T10:37:00.000Z

Så er avgjørelsen tatt. I morgen klokka 17 har vi time hos dyrlegen. Tino, 15 år skal få slippe. Det var ikke annet å gjøre. Han er nesten blind, stiv i et bein. Og han er urenslig, skvetter overalt hele tiden.

Men Tino - du vil aldri bli glemt. I 1991 da vår kreftsyke far ble enkemann, ble du hentet i Sverige. En stor trøst og en god venn. Du var med overalt. Du ble godt kjent på kreftavdelingen også. Så ble det Anne Grete som ble hundemamma i 1992, da faren vår døde. I 2003 kom du til meg. Min lille niese var allergisk mot deg. Det ble forsøkt med omplassering, men ingen ville ha en så gammel hund. Nå har du levd sammen med Nikki og meg på overtid i tre år. Mari og Lina tar det tungt. Du og Nikki har hatt det fint sammen - en stor og en bittteliten. Vi har nok blitt et kjent syn i nærmiljøet - jeg med en hund i hver hånd, store hvite Nikki og lille revebrune Tino. Alle som traff deg trodde at du var en hvalp - så liten og kjempesøt. Som den største selvfølgelighet la du deg godt til rette i nærmeste seng når du fikk anledning. Du har aldri hørt særlig godt....

På tur var du en utfordring. Hannhund som du er, og bitteliten, skulle hvert gresstrå tisses på - det tok laang tid. Utfordringen var ikke at du stakk av, men at du brukte så lang tid på å komme. Det var å gå hundre meter og så stå å vente på den lille brune lodotten.
Da du var hos Anne Grete var du stor trøst i sorgen og fikk sove sammen med henne. Det beste du vet er å kroe deg i et fang eller i ei dyne. Kresen i matveien har du alltid vært. Favoritten er leverpostei og så makrell i tomat. Det skal du få i dag..

Det blir en rar ettermiddag og kveld. Begge ungene kommer og tårene triller nok hos oss alle tre.

Jeg orker ikke skrive mer nå, det gjør vondt. Samtidig er jeg lettet. Du har ikke et godt hundeliv nå.

Back to basic

2006-10-10T09:16:00.000Z

Jeg er kald innvendig i dag, men vet ikke hvorfor. Dagene går som normalt, hva nå normalt er....
Klarer ikke unngå å være hønemor. Skuldrene heiser seg opp til øreflippene når mine to store kjære trår feil eller havner i maktesløsheten. Så nøster jeg og orger da for å få ordnet opp. Offentlige kontorer kan vær et mareritt - ikke nødvendigvis fordi menneskene er uvennlige, men fordi den ene handa ikke vet hva den andre gjør og ansvaret skyves fram og tilbake. Det er en erfaring flere enn jeg har ser jeg på nabobloggen.

Travle dager på jobb. Kommer hjem og så er det daglige rutiner med hundevask, hundetur osv. Vi har hatt noen fine TP-kvelder jeg og ungene, vi er gode på faktakunnskap ;-). I går var begge hos meg og laget pizza, sent - jeg gikk og la meg før den var ferdig. Våknet til et ganska salig rot og to sovende "englebarn". Nåde den som ikke har ryddet til jeg kommer hjem - skal ringe inn advarsel i god tid :-).

Slutten av uka skal jeg ha høstferie. Foreløpig ingen store planer, får se hva som dukker opp. Høstværet er i hvertfall fint!

På gjengrodde stier

2006-09-28T07:10:00.000Z

Ja, så ble det Namsostur - 4 år siden sist!
Søster, jeg og mine to jenter kjørte oppover fredag for å være der i helga. Heller dårlig standard på motellet, men pytt - der var vi jo lite.
Rart å se gamle tomter. Husene er revet, men landskapet er akkurat som før.
Der var klatretreet mitt, der var den store eika vi pleide å sitte under, ripsbuskene.....De som så oss der skjønte vel ingenting. Det ble litt rart å ringe på å presentere oss. så vi gjorde ikke det. Så ble det tid for en tur innom det største kjøpesenteret - noe shopping må til. Fikk kjøpt meg ny badedrakt - så nå er det ingen unnskyldning lenger...

Lørdag fikk vi med oss celeber kunstutstilling - Kjell Erik Killi Olsen (se bildet over): Det var stort oppbud med oppdressede folk! Men flotte fargesterke (groteske) bilder. Synd prisklassen lå fra ca 30 000 - 130 000. Men det var mange rødlapper..flere investorer på plass der ja.

Så var vi på pizza hos min tante og onkel - trivelig. Resten av kvelden krevde oppfinnsomhet - lite å gjøre i Namsos en lørdagskveld. Bowlingen og biljarden var nedlagt fikk vi høre. Men den vise vet råd. Vi bunkret ei yatzeeblokk, fant en pizza-restaurant, kjøpte brus og is og satt leenge og spilte yatzee :-). Det syntes de visst var morsomt.

Søndag var vi på sagbruksmuseet - en artig opplevelse, mye minner knyttet til dette. Bestyreren åpnet museet kun for oss og ga oss en times veldig interessant omvisning - aldeles gratis.

Så til det som var deet egentlige ærendet vårt (selvfølgelig var det blitt vind og regn da).
Vi stelte gravstedene, plantet løker og satte ned hvite erica og lys.

Godt å være sammen vi fire ei hel helg, det gjorde oss godt!

Det går no likar no :-)

2006-09-20T10:33:00.000Z

Var på flott skogstur i går, herlig å kjenne duften av høst! Sopptur på lørdag : litt piggsopp og litt kantarell.

Fredagen reiser vi på tur til gjengrodde stier i Namsos,jeg og søstra og ungene. Vi skal besøke slekt, skal på sagbruksmuseet og kanskje bade.
Det er 3 år siden jeg var der nå.
På tide å se til gravstedene - bestefar og min mor og min far ligger der.

I det daglige har jeg ikke behov for et gravsted å gå til. Jeg har bilder av mine kjære stående framme, og jeg tenner lys for dem ganske ofte. Det går ikke en dag uten at de er i tankene mine. Det er 16 år siden bestefar døde, 15 år siden mamma døde, og 14 år siden min far døde. Tre julaftener på rad med en etter en mindre rundt bordet. En rar og tung opplevelse - nå er det vemodige minner. Men den gangen var det belastninger som påvirket oss kraftig. De var en viktig del av nettverket vårt - vi bodde nært min mor og far. Det var som en vegg ble revet bort da mamma døde brått. Men ikke tid til å sørge for vår far var alvorlig kreftsyk. Dermed gikk jeg på en smell 2 år etter...

....og ser sammenhenger til håpløsheten vi måtte igjennom noen år etter.

Begge ungene er i full sving med skolegang og jeg har senket skuldrne litt. De er entusiastiske og har begynt på treningsstudio sammen også. Jeg har nok med tre turer pr dag med hundene + 1 gang i uka 2 timers skogstur. jeg har ikke krefter til mer etter arbeidsdagens slutt.

Jeg har dårlig matlyst for tida, og det er kanskje like greit ...

Deler dette med dere, ingen klarer seg helt alene!

Gjessenes grunnkurs i lagarbeid

Når hver gås slår med vingene,
skaper den et løft for gåsen bak seg.
Ved å fly i en V-formasjon kan flokken fly
71% lenger enn omhver fugl fløy alene.

Leksjon 1:
Mennesker som strever etter å oppnå samme mål,
når dem lettereom de gir hverandre drahjelp.
Når en gås faller ut av formasjonen,
merker den straks en høyereluftmotstand,
og faller hurtig på plass igjen.

Leksjon2:
Hold deg i formasjonen etter dem som skal i samme
retning som deg. Når ledergåsen blir trett, tar en annen over.

Leksjon 3:
Bytt på å lede og å gjøre den tunge jobben,
ettersom vi mennesker, akkurat som gjessene,
er avhengig av hverandre. Gjessene bak "honker" oppmuntrende
på dem foran, med det formålå holde farten oppe.

Leksjon 4:
Når en gås blir syk eller skadet, faller to andre gjess
straksut av formasjonen for å bekytte eller hjelpe den syke.
De blir hos den til gåsen kan fly igjen, eller til den dør.
Deretter letter de og søker opp sin flokk.

Leksjon 5:
Hvis vi hadde hatt samme forstand som gjessene,
ville vi alltid støttethverandre !

Ingunn 20.09.06

Vi krever frihet, trygghet og verdighet!

2006-09-13T11:21:00.000Z

Helsepolitikken i Norge i dag er, slik det går fram av Folkehelsemeldingen, ensidig retta inn mot individet. Den individuelle livsstilsmodellen er bekvem for myndighetene. Den flytter lyskasterne fra sosial urettferdighet til individuell svakhet, fra politisk skam til personlig skam – du ska så opp om morran!.

Politikk handler om å fordele levekår. Når kommunestyret, fylkestinget, Stortinget, fordeler levekår – inntekt, arbeid, utdanning, bolig, mat, miljø – fordeler de samtidig rammebetingelser for helsa di.

Men politikk er mer enn å fordele brød og penger. Politikk handler også om å fordele ikke-materielle verdier som frihet, trygghet, verdighet. Politikk er å forme og forvalte et menneskesyn og et samfunnsklima som får direkte følger for menneskenes mulighet til å bevare helsa si.

I Norge nå er de største truslene mot folkehelsa det framvoksende Forskjellssamfunnet med nyfattigdom, prestasjonspresset og utryggheten i arbeidslivet. Når samfunnsmedisinerne prøver å oversette sine funn til praksis, ender det som regel i en skyld på ofrene, med overvekt på individuelt ansvar og underslåelse av politiske og strukturelle årsaker.

Humani nihil a me alienum puto, heter et fornemt medisinermotto: Intet menneskelig skal være meg fremmed. Helsetjenesten skal ikke være oppdragelsesanstalt, sier Per Fugelli. Den skal først og fremst være et fristed. Her skal den arme helsesynderen bli møtt med romslighet, hjelp og trøst uansett hva han feiler, uansett brudd på de medisinske bud. Helsetoleranse bør erstatte helsefundamentalismen. Mennesket har en enestående evne til å skape mening, trivsel og helse selv, hvis det bare får være i fred for utopister, moralister og 0-misjonærer.

PÅ VILLMANNENS SIDE:

Aldous Huxley forklarer oss trusselbildet i boka Brave New World:

I Vidunderlige nye verden er alle innbyggerne via genmanipulering og sosial ingeniørkunst 100 % standardisert til helseøkonomisk livsstil og optimal samfunnsnytte. Bare ett menneske har sluppet unna den kollektive uniformeringen. Han kalles Villmannen og det er en tankevekkende samtale (fritt gjengitt) mellom Villmannen og residerende verdensleder Mustafa Mond (kunne like godt vært Kjell Magne Bondevik eller Jens Stoltenberg). Mustafa Mond sier: ”Verden er stabil nå. Folk er lykkelige, de får det de vil ha og lengter aldri etter det de ikke kan få. De har det bra, de har trygghet, de er aldri syke, de føler ikke dødsangst og de er velsignet uvitende om lidenskap og sterke følelser”. Villmannen: ”Men jeg liker ubehageligheter”. ”Vi gjør ikke det” sa Verdenslederen. ”Vi foretrekker å gjøre saken uten bråk og i all gemyttlighet”. ”Men jeg vil ikke ha gemyttlighet” svarte Villmannen. ”Jeg vil ha Gud, jeg vil ha poesi, jeg vil ha virkelig fare, jeg vil ha frihet, jeg vil ha det gode, jeg vil ha synden.”
”I virkeligheten” sa Mustafa Mond, ”gjør du krav på retten til å være ulykkelig.”
”Ja vel, så gjør jeg det” sa Villmannen trassig. ”Jeg krever retten til å være ulykkelig, for ikke å tale om retten til å bli gammel og stygg og impotent, retten til å ha syfilis og kreft, retten til å ha for lite mat, retten til å være luset, retten til å leve i stadig angst for det som kan hende i morgen, retten til å bli pint av unevnelige plager av enhver art”.”Velbekomme” sa verdenslederen Mustafa Mond.

Balladen om livet

2006-09-08T12:23:00.000Z

Arbeidsuka er snart over. Jeg var hjemme mandag og tirsdag - likevel sliten...her går det fra skoleundersøkelse til undersøkelse 50+. Interessant å merke seg at det de eldste aller helst ønsker seg er hjelp til sosialt samvær. Det er ikke så farlig om det ikke blir støvsuget så godt, hvis bare hjelperen kan sette seg ned ti minutter for en prat og en kopp kaffe! Ensomhet er en folkesykdom!

Vel, et stykke igjen til jeg blir helt pleietrengende, men det kan se sånn ut hjemme hos meg for tida. Jeg vil ha hushjelp! Det gror ned hjemme, og blir ikke bedre utover høsten med det hundene drar med seg inn. Oppvaskmaskina har vært ødelagt siden april og halve klesskapet mitt ligger på ene sida av dobbeltsenga - det har de gjort siden tidlig i sommer - det sier vel det meste (sic). Blomstene visner og jeg har ikke hatt ork til å kjøpe nye. En ødelagt madrass står i entreen i påvente av at noen skal forbarme seg over meg og kjøre den på fyllinga. Har så lyst på gulvteppe på stua nå når det høstes, men hundene er jo lekke - så det blir jo bare baluba....

Men yngstejenta kommer i ettermiddag og vi skal kose oss med pizza og gullrekka på NRK. Jeg har faktisk ikke sett på tv på fredager etter at det begynte igjen i høst. Hva har jeg egentlig gjort i steden??? : Leser, og leser og leser. Kan det være sunt?
Nei, men ut må jeg jo med krapylene. (Ikke at jeg har vondt av det....). Har tenkt å gå ned noen kilo, men har ikke tenkt å bruke vekt. Jeg kjenner det på bukselinningen...

Fikk bare lyst til å legge ved denne Marie Bergman-visa.....livet kan være så mangt.

BALLADEN OM K

Han kom som en sommarvind
och älskogsleken var blind
Han gav mig et barn
senn gav han sig av
Jag var ung
jag förstod ingenting.

Han ville ju bara va fri
och leva sitt eget liv
Men skammen var min
och den brände min kind
och jag orkade inte stanna kvar

Så jag for med mitt barn från min hem
Ja vi flydde till storstaden
Till gator och torg
till buller och stoj
till bilar neonljus och betong

Men jag fick inget arbete
så jag satt i min lägenhet
i förorden
i ensamheten
i en tvåa på sjunde våningen

Men jag blev inte sjuk, inte sjuk
Nei, jag blev inte sjuk, inte sjuk
Men jag blev så trött
Så oändligt trött
Men jag blev inte sjuk, inte sjuk

Dagarna kom och försvann
Dom liknade alla varann
Jag blev som ett djur
gick runt i min bur
och pratade inte med nån ann

Så grep ångesten om min hals
och handen om hjärtat var kall
Jag levde i skräck
ett halvår i sträck
och grät mig tills sömns varje natt

Så börja jag dricka vin
förr att orka känna mig fin
förr att våga gå ut
förr att inte ta slut
förr att ta mig ur apatin

För jag fruktade för mitt förstånd
och jag ville ju bara va igång
Jag böna och bad
om en plats för mitt barn
Men daghemskön var för lång

Men jag blev inte sjuk, inte sjuk
Nei, jag blev inte sjuk, inte sjuk
Men jag blev så trött
så oändligt trött
Men jag blev inte sjuk, inte sjuk

Så levde vi vind för våg
tills den fjärde vintern blev vår
Så en dag i april
så stanna världen till
när barnhemsnämnden ringde på

Det var dom som bodde bredvid
sopm låtit hämta dom hit
Dom rodna och sa
att det var för mitt barn
Så dom visste trots allt att vi fans till

Marie Bergman

Blir du lönsam lilla vän

2006-09-07T07:01:00.000Z

Peter Tillberg, "Blir du lönsam lilla vän"

Blir du lønnsom lille venn?

Kjære skoleelev, kjære barn av velmaktsdager, fullastet og glasert med nedarvet økonomisk og kulturell kapital. Skolegangen din burde være en ren triumfferd; gamle feil bøta på, sår leget. Pontoppidans statspietisme og Sandhed til Gudfryktighed og latinskulen er for lengst historie.

Vesle Marius og hans tragiske endeligt fikk etter hvert sin oppreising i enhetsskolen og den heterogene, demokratiske pedagogikken som ble avfødt gjennom det nasjonale og sosialdemokratiske likhetsprinsipp. Denne ideologien ble senere vendt tilbake til gjennom Arbeiderpartiets progressive pedagogikk. Du og alle andre er like viktige, for vi er alle like inni. .......Bortsett fra at alle i skolen ikke fikk bestemme like mykje, særleg ikkje du.
Nå ble du rettmessig hovedperson, ettertrykkelig siden også i trykte dokumenter og utredninger.

Målet og vegen til hva som er viktig i utdanninga di, spørsmål om danning, verdier, det å bli et gagns menneske, utvikle evne til dialog, selvinnsikt og refleksjon burde til nå være avklart. Men du forstår, framleis er alt galt. Skolen er ennå i krise, han. (For den lønner seg ikke).

En demokratisk ordning gir lett en uheldig samlebåndseffekt, som (i motsetning til formålet) ikke utjevner faglige og sosiale ulikheter, men forsterker og skaper dem. Dette er mest sannsynleg også årsaken til at elevene har blitt så middelmådige til å regne. For ikke å snakke om femininiseringa av skolen som for lenge har vært på retningsløs frammarsj. Et resultat er at guttene har fått forsvinnende liten plass i horden av skoleflittige, ressurssterke jenter. (Stille er de også).

Altså skal du reddes i nok ein storstilt skolepolitisk aksjon. Symptomatisk har politikerne nå også utanom valghøstene, sympatisk og verneverdig nok, overskudd til skolepolitisk vilje og kunnskapsløft. Ambisjonsnivået er nesten like høgt og detaljrikt som praktisk umulig, skal du vite. Koalisjonsregjeringa som skal tene ditt beste har sjølv sterkt sprikande interesser, men styringsvilja er iallfall sterk. Vi har fått styrt bort fra enhetsskolen og styrt inn modifiserende begreper som differensiering og tilpasset opplæring.

Kjernen av krisa i skolen har visst vært motsetningen mellom sentralstyring på den ene sida og detaljstyring og standardisering på den andre. Løsningen er å bortdelegere ansvaret, bort fra staten og det offentlige til det private. Skolen er ein overdemokratisert haltepink og medisinen er privatisering og markedsstyring. Det kommer som en overraskelse på alle at frisleppet av private skolar i mange tilfeller virkar segregerende, som om ikke det gjelder all type hallikvirksomhet. Altfor lenge har skolen vært jomfruelig og isolert fra næringslivet. Nå skal han prostitueres, styres som bedrift og struktureres etter næringslivsmodell. Etterspørselen skal avgjøre og innholdet og gjennomføringa av påstått nødvendige endringer i skolen skal reguleres.

Under dekke av fersk, gjerne tilslørende retorikk blir makta delegert til deltakerne selv (foreldrene), i en konkurranse bygd etter same lest som reality-konseptet. Den kontrollerende instansen egger fra god avstand konkurrentene til strid, i en kamp der vinneren tar alt. Testosteron og mannlige verdier omsider tilbake til skolen.

Så hva vil dette ha å seie for deg lille venn? Du skal under produksjon, og lærerne dine skal konkurrere mot hverandre i en konkurranseutsatt bedrift. Dynamisk, produktivt, effektivt, kostnads- og ansvarsredusert. Uansett er læreren din forpliktet til å gi deg og alle de andre noen-og-tredve medelevene i klassen din tilpassa undervisning på det stadiet de til en hver tid er. Om læreren feiler, kan de stemme han ut, eller om nødvendig saksøke han. Og fordi du er så viktig, skal du få gå i mindre grupper, basisgrupper i ny språkdrakt. Trygt og godt skal det bli, men paradoksalt nok i klasser som i tall ikke skal vere avgrensa oppover (trinn) og som vil stå temmeleg uverna mot den nye, raffinerte selvfinansierende løsningen som går ut på å sette stykkpris på deg. Med hver av dere følger en viss pengepott, som vil variere basert på innfløkte beregninger og som går tapt dersom du av en eller annen årsak slutter ved skolen.

Alt dette for deg, lille venn. Og motivet bak endringene i skolen er rent, om utfallet ikke er det. Bedre kvalitet for den enkelte er målet. Det skal de frie markedskreftene sørge for ved å la spydspissene dra lasset for å heve kvaliteten generelt, og ergo for den enkelte spesielt. Denne logikken er ikkje sugd fra eget bryst, for både i land som England, USA, New Zealand og Sverige har de tenkt dette før oss. Der har gjennomføring av nasjonale læreplanar og standardiserte prøver etter internasjonale maler – i praksis det lettast etterprøvbare – og offentleggjøring av eksamensresultater dessverre hatt motsatt, uheldige virkning nettopp ved å gi den sterkeste rett og dermed føre til økte forskjeller - med særlige konsekvenser for enkelte.

At den frie konkurranseideologien som skal motvirke konserninteresser og monopolmakt oftare tjener dem, er blant slikt du altså skal få lov til å stadfeste også vil kunne gjelde i Noreg. Spiss albuene. Som statens prøveklut vil du lære deg å velge lurt og strategisk. Valgene er mange, friheten uendelig og individets rett til å ta ansvar for egne valg ugjenkallelig. Forutsetningen er selvsagt at du faktisk er i stand til å ta de rette valgene. Det er likevel kanskje ikke det største problemet. Annen kompetanse enn analytisk tenking og kritisk selvrefleksjon vil være utslagsgivende på multiple choice-prøven din. For å telle bør verdiane, kunnskapene og meningene dine vere mål- og regulerbare, slik som de av økonomiske og kulturelle autoriteter er gitte og traderte.

Kjære barn, måtte du lønne deg og bli en effektiv, resultatorientert og innbringende markedsaktør slik at skolen din får fortsette, læreren din får bedre lønn og du yter din nasjonalskjerv til at Norge skårer høyt i internasjonale konkurranser.

fritt etter Sissel Espeland

Bra start

2006-08-31T10:15:00.000Z

Blir lenge mellom at jeg skriver nå. Reflekterer nok at livet er hektisk på den ene siden, og at jeg plages med avmaktsfølelse på den andre.

På den posititve siden har skolestarten gått bra for begge mine - og det er ikke noen selvfølge. Omsider har man fått i gang et tilbud der komminikasjon via mail med lærer går inn som en del av oppleggget for min søvnforstyrrede datter. Den eldste har fått et opplegg rundt seg som har hjulpet tilnå. Bank i bordet! 1 til 1-undervisning nå istarten, så får vi se etter hvert.

Hadde en hyggelig fredag ute på rødvinsrunde med Berit, Toril og Kjersti. Folke er travle så dette var en avtale vi hadde gjort tidlig i sommer. Vi lot skravla gå, og hørte på jazz på 9-muser.

Nå har været snudd, og jeg kjenner høstlufta har kommet. Jeg er glad i høsten. Jeg synes sommeren stiller for store krav til meg...
Høsten gir meg tillatelse til å krype sammen med pledd og ei god bok og rødvin i glasset. Jeg MÅ ikke være så sosial hele tiden. Det handler vel også om situasjonen min i det store og hele.

Og sånn går no dagan - skal møte M nå for å kjøpe skolebøker.

Med ønske om en god dag!

Ingunn

Brått kom høsten....og livet gir utfordringer...

2006-08-15T08:43:00.000Z

Det er blitt merkbart mørkere. I dag striregner det, men temperaturen er relativt høy (16-17 grader). I går kveld tente jeg stearinlys igjen. Det gjelder å gjøre kos ut av det.

Fullt kjør på jobb, men deilig å bruke tankevirksomheten sin på annet enn grublerier. Men så klarer jeg ikke å kombinere shina hus med full jobb da, grunnet mine to oldishunder. Det er slitsomt. Jeg må klare å sette den grensen for meg selv. Det er dritvanskelig, som jeg har skrevet før. Lina forguder Nikki, og nå er jeg livredd for å forstyrre skolestarten....det er så sårbart!

Så blir det utsatt igjen da. Og så kommer de begge to innimellom og tar skippertak for meg (i går og i dag/natt). Da lager jeg en lang liste med oppgaver som de skriver seg på. Jeg sponser brus og pizza, og så gyver vi løs.

Men det er den daglige "driften" av mitt hjem som er uholdbar i denne situasjonen. Jeg starter dagen med storvask, og det er det første jeg gjør når jeg kommer hjem. Så blir det en ond sirkel når det gjelder formen min, for dette gjør meg så sliten at jeg ikke klarer å gjennomføre de skikkelige lange turene heller da.

Nok om det.

Grubleriene mine må få konkrete følger. Men kankje må jeg gjøre meg ferdig med bagasjen på et vis. Jeg sliter med å komme videre.

Som zen-buddhismen sier:

In the Zen tradition of Buddhism, there is a story of a smart and eager university professor who comes to an old Zen master for teachings. The Zen master offers him tea and upon the man`s acceptance he pours the tea into the cup intil it overflows. As the professor politely expresses his dismay at the overflowing cup, the Zen master keeps on pouring.

“A mind that is already full cannot take in anything new”, the master explains. “Like this cup, you are full of opinions and preconceptions”.

In order to find happiness, he teaches his diciple, he must first empty his cup.

Mark Epstein

Koppen min flyter over til stadighet.........og fylles på, og fylles på.......

sommern var fin den

2006-08-04T16:03:00.000Z

Vi har sola og enda e det sommer. Bada i Theisendammen i går kveld, Kyvannet før det også flere dukkerter i løpet av ferien på Være/Vikhammer. Må passe på nå før alle manetene kommer.

Ortografien blir besynderlig grunnet skaden paa tastaturet/ treng ei handykvinne eller mann. Enten finner en det sjarmerende eller saa slaar en av..........

Stille hjemmesommer ja, men det er jo bare å ta en tur til byen så er det arrangementer hvor du enn snur deg. Olavsfestdager enda og i kveld spliller Kyrkjebø og Placido Domingo på torvet. Var på gratiskonsert med JohnDoe tidligere i uka. Så er det matfestial med messe smaksprøver fra hva det norske landbruket hsr på luringa til oss

Så går jeg lange turer i skogen med hundene, der er det en bekk de kan bade i også. Bærene står der til fri benyttelse. Nikki er kjempeglad i blåbær, og beiter fra tuene. Rar hund? Har sett piggsopp / må nok opp dit uten hunder for å få dem medmeg

Har lant meg noen boker paa biblioteket da:

#Gi hverdagen et løft, av Gro Johnsrud Langslet , ikke lest enda
#LOS. Løsningsorienterte samtaler , Arild Ambo/ den leser jeg nå/ mye interessant
#Finn Skaarderuds Andre reiser, leser jeg parallelt.
Og så leser jeg når det behøves: Haldord Skards KUNSTEN Å OPPMUNTRE - den anbefales

I hvertfall håper jeg dere alle lever igjennom denne dagen alene. Dagen i dag har sin egen verdi. Jeg kommer ikke til å glemme det vi laerte på Røros, om han som sprang når han gikk, og var langt inni neste prosjekt uten å klare å lande i det første forst. Dette er en hovedutfordring for meg.

Ingunn

Tre uker til fri benyttelse....koss ska det gå?

2006-07-14T07:45:00.000Z

Sommer-Trondheim 14. juli: 9 grader, kuling og regn :-). Trapper ned nå siste dagen før ferien, dårlig med motivasjon til de "store" tankesprangene i dag ja.

Glær mæ te tur te Prøysenland 20. juli - blir trivelig det, og så litt kultur attåt. Ellers blir det å finne på noe på hjemmebane. Ansvar for to hunder begrenser utfoldelsesmulighetene en del - kennel er hotellpris!

Så blir det å sørge for å få rikelig med påfyll for kropp og sjel de tre ukene, før en hektisk høst starter.

Har mange planer, men det gjenstår å se hva som blir gjennomført....

Har tenkt å ha rutine på dagene mine:

- Frokost på verandaen (det er da bare å kle på seg hvis været er surt :-) ), med kaffe og avis og radio.
- Formiddagstur i skogen med lodottene.
- Finne ut hva som "skjer" i byen - kanskje få med meg en utstilling eller en konsert, eller ganske enkelt nyte livet på en uteservering med et glass vin. Men det går jo an å krype sammen i sofakroken og kose seg også.
- God musikk må jeg ha - og så godt lesestoff - har bibliotek som nabo. - og filmer.
- Stemme gitaren, og klimpre til visebøkene mine og teste ut fløytene - det har jeg lyst til
- Så må jeg fylle de sosiale behovene mine da - noen pratekvelder, rødvins/hvitvins-kvelder - ut og se på folkelivet-kvelder håper jeg at det blir. Håper noen er hjemme, for av og til så må jeg dele på inntrykkene, de tyter ut her på bloggen da.....
- På kveldstid tar hundene på ny matmor med på luftetur. Utfordringen er å gjøre den så lang at det monner....
- Svømme: Ja forhåpentligvis blir det vær til å hoppe på sjøen noen dager, hvis ikke har jeg jo fremdeles en svømmehall i nærheten...
- Har planer om å male stueveggene mine - Lina vil hjelpe til
- Klare å ha god alenetid, trives i mitt eget selskap, det er hovedutfordringen jeg skal jobbe med i sommer.

Men tre uker går fort, så tenker jeg at nå er det litt sånn nå at jeg har problemer med å sitte når jeg sitter og gå når jeg går - tankene mine er langt ut på høsten allerede. Pokker og! Så vanskelig det er å klare å være her og nå!

Jeg har fått fint markblomsterkort fra Tone! Jeg blir så glad :-).
Og tror du ikke jeg fikk bursdagsgave fra Prøysenland - noen er ikke sanne!

Så har jeg åpen avtale om å treffe Wenche - det må vi få til snart!

25. august skal jeg drikke rødvin sammen med Berit og Toril - men det er jo lenge til , noen ting må planlegges i god tid :-)

Nå lukter det vafler her - ha en riktig god dag alle!

Ingunn

Jeg er i en renselsesprosess - trur æ

2006-07-09T02:35:00.000Z

Før jeg starter: jeg har fått virus på tastaturet mitt, så dette kan bli interessant.

Vel, Lørdagen var fin den, sånn i utgangspunktet. Regn var det jo, men pytt tur ble det. Så har jeg jo spinningsykkelen da, som jeg behørig har plassert bak sofaen / kikker infernalsk på meg fra bakom der. Rolig dag elers med diverse rydding. Jeg har funnet gamle bilder fra et helt liv / blir pensjonistoppgave å få orden på det.

Så er jeg bekymret for Nær han har tatt losji hos sin mor og får sikkert god pleie. Kunne vel hun trengt mest kanskje.

Jeg burde ikke la dette gå inn på meg, men følte meg jævla alene i går kveld da de tre satt der og lagde historier om meg.

Da vi bodde i rekkehuset enda - midt under den verste krisa, sto jeg alltid først opp, kokte meg kaffe og satte meg ute i sola, hvis den var der. En par ganger kom han da min svigerfar, da han visste bare det var jeg som var våken, og skulle prate vett inn i meg. Jeg var ikke veldig mottakelig...

Jeg fikk høre at jeg var en ulykke for familien, at årsaken til elendigheten lå hos meg alene. Sola gikk bak en sky da gitt. ...

Det verste er at da var jeg så nedkjørt allerede at jeg klarte ikke å forsvare meg. Men, flytta etterhvert gjorde jeg da, så noe seg nok inn i mine innerste sirkler.

Så har han, selvfølgelig i beste mening - egoet hans er jo truet må vite, kjørt opp saken i avisa. Noe som førte til at L måtte søke dekning. Det skal ikke stikkes under en stol at det hjalp oss i systemet, men det der har svære omkostninger, blant annet har han ringt alt som stavrer og går av politikere og pamper og også nevnt mitt navn. Enda i dag synes jeg det er ubehagelig å møte enkelte av disse som fikk deler av min livshistorie trødd nedover seg mot min vilje.

Men som Betty sier: Spørsmålet jeg må stille meg selv er: Hva er det med meg som gjør at andre tar seg retten til å gjøre slikt mot meg. Andre kan vi aldri endre, bare oss selv (men det e lov å vær forbanna).

Jeg har lest om psykologiske spill i helga - brukes i såkalt transaksjonsanalyse (Jung, Reich, Lowen). Det er tre roller i psykologiske spill: forgriperen, offeret og redningsmannen. Det kan være vanskelig å avgjøre når man befinner seg i psykologiske spill. Rollene er heller ikke rene, vi har alle deler av dem i oss. Kommer tilbake med mer om dette. Jeg vet jeg lett havner i grublerier nå...

Rar renelsesprosess dette sikkert, men jeg måtte starte (fortsette) her nå . I morgen skal jeg finne meininga med livet.

Kanskje ' ska æ

Vie dagen min te solå - heise flaget mitt for hu

så fekk åbna og låst dørå innen klokkå va blitt sju

vie dagen min te solå ja, og falle det i smag ska eg stå opp,

ska eg voksa ska ver vakker, eg, i dag

Ska sei ha det fysst på badet, ska ta solå med te køys

ska kjøra linjå sikkert mydlå alvor åsså tøys;

via dagen sin te solå kan det vera någen sag, når du vett du har det i deg

ska ver vakker, eg, i dag

Vie dagen min te solå, de med auer ska få se

eg ska lysa opp i mørknå - ska få merka eg e te

ska få dagen te å vara, legge morgendagen bag

det e morning, eg har stått opp ska ver vakker, eg, i dag

Husker jeg fikk en god følelse av den. Den har en sånn lys, fin morgenstemning i seg, synes jeg. Har den på LP med Ryfylke visegruppe.

Nå skal jeg starte vandringer i mitt landskap.

Ingunn Helene Engstrøm Thorland 080706 kl. 05,50

Selvalgt (og velvalgt) alenehet og den såre ensomheten

2006-07-06T14:22:00.000Z

Jeg lever alene. Det har jeg valgt selv (jo, angrer nok litt nå og da). Har aldri fått til et "clean break". Dette har med omstendigheter rundt barna og gjøre (ikke bare det) som jeg har skrevet om tidligere. Nå opplever jeg at jeg er ganske så avhengig av en person som ikke kan være der for meg nå, uten å gå inn på det nærmere.

Jeg har jo både jobb og noen få nære venner. Det skal sies at det har skrumpet inn etter som årene har gått og vår familie har hatt for mye å stri med. Det merkes nå. Jeg blir rent lykkelig hver gang vi kan skåle og si

"Kvær gang vi møtes , har vi det bra - vi e venna for livet, sånne e gode å ha-a-a-a, sånne e gode å ha"
(Sivertsen)

Men det blir for sjelden, og jeg er for lite flink til å ta kontakt å orge ting - så lei av å snakke om at jeg er sliten, for jeg veit da godt at jeg er heldig sånn somatisk sett, (Bank i bordet).

Men så kommer de da disse strofene til meg (selv om jeg vet at fyren var en jentefut av en annen..., har han en nådegave - som flere lyrikere/kunstnere):

"Det sägs att ovan molnen är himlen alltid blå,

Men det kan va' svårt att tro när man inte ser den.

Och det sägs att efter regnet kommer solen fram igen,

men det hjälper sällan dom som har bli'tt våta.

För när vännerna försvinner, eller kärleken tar slut,

ser man allt med lite andra ögon.

Man övar sig, och långsamt blir man bättre på att se

skillnad mellan sanningar och lögner.

Allting kan gå itu, men ett hjärta kan gå i tusen bitar;

Säger Du att Du är min vän så är Du kanske det.

Det sägs att det finns alltid nå'nting bra i det som sker

,och tron är ofta den som ger oss styrka.

Ja, man säger mycket, men man vet så lite om sig själv

när ångesten och ensamheten kommer.

För när vännerna försvinner, eller kärleken tar slut,

ser man allt med lite andra ögon.

Så man övar sig, och långsamt blir man bättre på att se

skillnad mellan sanningar och lögner."

(Afzelius)

Ja begge har rett, saint ja?

Klokka er ut med hundertid. Lina er her, har sovnet nå nylig. I morres våknet jeg til sterlisert bad og do. Ja det var på det nivået. Hun er glad nå, gått bra på kunsthistorieeksamen. Kim har fått seg jobb.

Så OMSIDER får vi i stand et opplegg fra høsten der hun kan kommunisere direkte med lærer via pc-en. Altså ikke alltid avhengig av oppmøtetid. Det har vist seg ugjennomførbart så langt, tross forsøk hit og dit, med vekking, henting, melatonin. Dette er nok en nevrologisk tilstand som bare 50% vokser av seg (dvs det kan være pubertalt) i følge overlegen Schrader.

Mari får et noenlunde tisvarende opplegg, men må møte opp i gruppeundervisnin. Håper dette går bra nå. Mari er SÅ motivert. Hun vil VIDERE. ER litt som mora - har det litt (for) travelt.

Da avslutter jeg med denne av Mikael Wiehe, rett og slett fordi den er så fin....

MITT HJÄRTAS FÅGEL

När du ser mej, när jag finns i dina ögon

när jag vet att jag finns till

när du hör mejnär jag är i dina tankar

när jag kan vara den, jag vill

då flyger mitt hjärtas fågel

då stiger den upp mot skynd

å svävar den över markerna

och högt över skogens bryn

När du ser mej

när jag finns i dina ögon

då stiger mitt hjärtas fågelupp mot skyn

När du kommer

när du kommer mej till mötes

när jag är den som gör dej glad

när du rör mej

när jag är i dina händer

när jag är den som du vill ha

då flyger mitt hjärtas fågel
då stiger den upp mot skyn

då svävar den över markerna

och högt över skogens bryn

När du rör mej

när jag är i dina händer

då stiger mitt hjärtas fågel

upp mot skyn

Men när du blundar

när du stänger dina ögon

och när jag inte kommer in

när du tystnar

när du vänder dej ifrån mej

och när jag inte längre finns

då kurar mitt hjärtas fågel

på tallens lägsta gren

med svarta, sorgsna ögon och

själen tung som sten

Så kom ihåg mej

Kom ihåg att va mej nära

Och låt mej somna på din arm

Och låt mej drömma

Låt mej drömma mina drömmar

Och låt mej vakna i din famn

Då flyger mitt hjärtas fågel

då stiger den upp mot skyn

då svävar den över markerna

och högt över skogens bryn

När jag får drömma

min dröm och va dej nära

då stiger mitt hjärtas fågelupp mot skyn

Mikael Wiehe

Håpet er lysegrønt...

Ingunn 070606

Diagnose: dyktig - et samfunnnsproblem?

2006-06-30T13:10:00.000Z

Nå har jeg lest - og lest om en bok jeg vil dele litt av. Dere finner mer informasjon om den på www.psykiskhelse.no

Unge (og ikke så unge) kvinner er overambisiøse og mange presser seg selv så hardt at de blir syke. Dette er faktisk et samfunnsproblem, hevder svenske Jennie Sjögren og Tinni Ernsjöö Rappe. Sammen skrev de boken «Diagnose: Dyktig» etter å ha slitt seg ut som journalister i Svenska Dagbladet.

"Diagnose:dyktig" er en håndbok for de av oss som føler at vi aldri gjør nok eller er bra nok og for alle andre som burde bry seg. Det er en lettlest og faktaspekket bok om unge kvinners levevilkår i dagens samfunn. I den den norske utgaven finner man en god del informasjon om lønn, sykefravær, kvinnenettverk, annen relevant litteratur.

I boka finnes også en artikkel som oppsummerer noen gode råd for et sunnere liv:

Åtte frø for et bedre liv

1. Slutt å jage etter å bli en som ikke finnes. Ikke sammenlign deg med summen av andres prestasjoner. Er alle så dyktige på alle områder som de virker, eller er det bare noe du tror?

2. Jobb videre med selvfølelsen din. Kanskje behøver du å ta tak i ryggsekken fra barndommen gjennom samtaleterapi eller kurs. Med en bedre selvfølelse våger du å si nei uten å kjenne skyldfølelse.

3. Ydmykhet er å erkjenne sin begrensning, men også å våge å snakke om det man er god til!!Hvorfor skal du alltid unnskylde deg og dekke over når du får anerkjennelse?? Si heller bare «takk». Øv deg på det! Våg å be om bekreftelse når du syns det er noe du fortjener anerkjennelse for.

4. Livets trehjulssykkel må være i balanse! Menneskets energi må fordeles jevnt mellom tre bestanddeler; familie, fritid, arbeid. I mesteparten av livet bør alle tre deler vies like mye omsorg. Da er livet i balanse.

5. Snakk om alt! Vi må være bevisste på å snakke sammen, ikke bare om overflatiske ting, men om hvordan det virkelig er. Mange er så redde for å lette på egne indre spenninger at de kvier seg for å spørre andre: «Hvordan har du det?»

6. Gå ikke forbi konflikter. Den som biter tennene sammen, slutter å være kreativ og blir syk. Både i familien og i arbeidslivet går det som oftest an å snakke om konfliktene.

7. Stikk av fra alt sammen! Ingenting blir noensinne helt ferdig. Det finnes alltid fotografier som skulle ha vært sortert, og verktøy som skulle ha vært ryddet bort. Men det hjelper ikke å tenke på det man skulle ha gjort, når man uansett ikke kommer til å gjøre det …

8. Vi deg til ettertanke og åndelighet. Det går ikke an å springe gjennom livet uten å gi plass for spørsmål som «hvor hen?» og «hvorfor?». Men regn ikke med å få svar på dine eksistensielle spørsmål.

(Råd fra Tomas Danielsson, arbeidslivskonsulent som i boken betegnes som Nordens største folkeopplyser i psykisk arbeidsmiljø)

Møter med livet - observasjoner og samtaler

2006-06-28T18:38:00.000Z

En av mine største gleder om sommeren er å plukke markblomster. Dette er
prestekrage og blåklokke og bildet er tatt av Egil Michaelsen.

Det finnes så mange typer møter. Møter er en del av min hverdag i jobbsammenheng. Men her tenker jeg på andre møter, litt mer tilfeldige møter - som gjør noe med deg.

Forleden helg hadde jeg en opplevelse i "hagen" min. Vi har benker på uteområdet vårt, og jeg bor jo i et område med mange nasjonaliteter. På benken satt 4-5 jenter i 9-10-årsalderen. Alle kurdiske. Så setter de i gang med å synge: norske barnesanger Du lille solskinn som titter inn i gjennom ruten i stuen min...++.

Jeg blir rent rørt. Og de prater ivrig seg i mellom underveis på kurdisk. Så kommer Barn av regnbuen. Vakkert...

Et annet møte som observatør hadde jeg på bussen hjem. 4-ern går til vår store drabantbypå størrelse med Hamar by. Jeg legger ikke spesielt merke til at det er andre nasjonaliteter, det er jeg jo vant til. Setter meg sliten ned på vei hjem fra jobb, på et sete. Inn kommer en strålende vakker jente. Jeg tror først hun er latin-amerikansk, hun samtaler først på norsk med to afrikanske gutter. Så ser hun en dame som sitter bak meg som hun kjenner. Jeg forstår etterhvert at hun som kom på bussen er iransk. Damen hun samtaler med på NORSK er kurdisk-Irakisk. De fører en samtale om hverdagslige ting. Men også om hvordan den politiske situasjonen påvirker dem. Det foregår som sagt på norsk. Situasjonen i Basra er så spent at det er uaktuelt å møte familie der nå. Den iranske kvinnen er redd det politiske systemet i Iran(mudja hedin) skal få for stort fotfeste i gjenoppbyggingen av Irak.
Ikke snakk til meg om at innvandrerkvinner ikke er bevisste!

Så møter jeg en stråle som har vært i arbeidshverdagen min en stund. En person som klarer å møte meg og mitt komplekse sinn - som viser seg å være en beslektet sjel....setter jeg stor pris på!

Har også hatt en god og produktiv/krevende arbeidsdag - det har vel mange i både hus og jobb. Men det er mange dager der energien er ganske tappet ja.

Livskraft:
Hvordan frigjør vi den. Jo, ved tankens kraft, men det er da så mye som forstyrrer...(Betty: Ja slå av mobiltelefonen)
Okei, hva så:
- tenke nytt
- tid til å finne ut hva du vil
- tid til nyte hva du har

Så går jeg til Røros-oppskriften:
Ta ett ark. Del det i fire ruter.
I hver rute
"Jeg må", "Jeg bør", "Jeg vil" og "Jeg kan". Så er det vårt ansvar å prioritere (jeg vet av erfaring at det er vanskelig ja!)

Men ta en timeout:
* Rydd tid til deg selv
* Gjør noe du har lyst til
* Oppsøk stillheten
*Skriv ned det som faller deg inn
* Lytt til musikk
* Vær ute i naturen
* Bruk sansene
* Les inspirerende bøker!

Og lytt til din indre stemme. Så enkelt og så vanskelig!! Hva lengter du etter hva tenker du på...
De nære ting?

Musikk, kommer nok jeg tilbake til som min frigjørende kraft. Og det å klare å være kreativ på MINE premisser. Det er en lang vei...

Til syvende og sist er jeg en liten mygg i hverden, men liker å tenke at jeg kan gjøre en liten forskjell...

Ingunn, i morgen 44 år....

Sitter i mitt lille rom hører regnet slå....

2006-06-25T11:36:00.000Z

Ja, 12 grader og regn! Men ut på tur (nesten aldri ;-) ) sur. Hundene må ha sitt må vite. Nå er det litt ekstra styr, for Nikki har løpetid, og Tino har hormoner som slår salto stort sett hele dagen, og pistrer.... Han slipper jo ikke til. Både fordi Nikki ikke er interessert og fordi han ikke når opp stakkar...

Rolig i dag. Har vært hektisk uke. Ikke bare bare å jobbe 100% i tillegg til andre forpliktelser, nei. Men storartet å være på jobb da. Torsdag hadde vi panorama utsikt ut mot Munkegata til musikk, teater og alle de kongelige. Ikke at jeg er noen dedikert rojalist, men artig lell. Noen fordeler har det å jobbe midt i byen.

Fruktbart møte ang. den eldste. Forhåpentligvis får vi til et bra opplegg til høsten. Og hun er SÅ motivert! Vil bli arkeolog (det har hun snakket om siden hun var 10 :-) ). Ingen ting er umulig!

Yngstejenta er alene. Kjæresten har fått jobb og reiser rundt i landet på oppdrag 1 måned framover. Så nå er begge jentene mye her hos meg. Bedre plass vettu, også trekker hundene. Også får de jo maten da, og jeg blir flinkere til å spise rgelmessig! Hører dere Røros! Syns det der er vanskelig når jeg er alene. Det blir ofte å hoppe over frokosten. Lunsj på jobb. Og så eventuelt sen middag (eller brødskive). Ikke bra!

Størstejenta har vaska huset til helga - OG ryddet i skap. Hun skulle hatt premie! Så nå har jeg vært å kjøpt Morgenbladet og Dagbladet og bare kulern..

Har egentlig lyst til å gå på kino å se Neil Young-filmen "Heart of gold", får se.

"I love to love" med Tina Charles, spiller de på radioen nå. Skaper minner om en annen tid. Hvor blir årene av. Tror jeg holder på å eldes ja. Mimrer masse. Om ei uke (29.) er jeg 44 år, men føler meg som en 17-åring.

I biografiforskning (som jeg holdt på med i hovedoppgaven min) bruker man begrepet "fullfillment". Det betyr at man har forsonet seg med at livet ble som det ble, på godt og vondt. Har nok en vei å gå for å komme dit. Men liker tanken.

Det er nok en sannhet i det at man til en viss grad kan velge hvor lykkelig man vil være. Men: Og det mener jeg, dette må aldri gjøre at man ikke kjemper mot urettferdighet og undertrykkelse.

Vil avslutte med noen ord fra Kahlil Gibran om det at vi ikke kan leve våre barns liv. De har sitt hus i framtiden, der jeg ikke kan nå dem. De må selv finne ut hva de vil ha med seg inn i sine hus, inn i sine rom:

Og en kvinne som holdt et barn mot brystet sa,
Snakk til oss om barn
Og han sa:
Deres barn er ikke deres barn
De er livets sønner og døtre med egne lengsler.
De kommer gjennom dere, men ikke fra dere.
Og selv om de er sammen med dere, tilhører de dere ikke.

Dere kan gi dem kjærlighet, men ikke deres tanker.
For de har egne tanker.
Dere kan gi hus til deres kropper, men ikke til deres sjeler.
For deres sjeler bor i morgendagens hus,
som dere ikke kan besøke, selv ikke i deres drømmer.
Dere kan strebe etter å ligne dem, men prøv ikke å få dem til å ligne dere.

For livet går ikke bakover eller dveler ved i går.
Dere er de buer som deres barn blit skutt ut fra som levende piler.
Bueskytteren ser merket på evighetens sti,
Og Han bøyer deg med sin krqaft, så Hans piler skal fly langt og fort.
Vær glad over å bøyes i bueskytterens hånd,
For slik Han elsker pilene som flyr,
elsker Han også den trygge buen.

Å være en god mor er forferdelig vanskelig, og kanskje så uendelig lett. Jeg ser tydelig at det er noen overleveringer jeg har gjort uten å vite om det, ting som jeg har fått og som har fulgt oss fra generasjoner tilbake. Det viktigste tror jeg er å tore å være seg sjøl. Vi har med oss foreldrebudskap nedarvet og fra forventninger rundt oss. Jeg har vist mine barn at jeg er et menneske med følelser. Samtidig er det så viktig at de følelsene ikke må binde dem til å gå inn på veier som ikke er deres egne. Da må jeg hjelpe dem ved å gi dem tillatelser til å bryte med mine budskap, dersom de mener det er riktig for dem. De må tenke selv, få lov til det, de må finne ut hva som er rett i deres liv. Jeg må erkjenne at de aldri kan gå min vei, for de har sine egne veier å gå, og det er veier hvor jeg ikke alltid kan følge dem. Så må jeg la dem gå når den dagen kommer. Og hvis jeg slipper dem da, vil de kanskje av og til komme og ta meg i hånden og være nær meg.

Med ønske om en fredelig og meningsfylt søndag.
Ingunn

Bitt av listemanien?

2006-06-15T11:33:00.000Z

Denne er selvføgelig kopiert og stælt. Fra hvem? Den florerer på svært mange blogger.
Punktene med fete typer er ting jeg har gjort, de andre har jeg ikke utsatt meg selv for – ennå.

Gått på kino aleine. - Nei, men har planer om å se Neil Young: "Heart of gold" alene denne uka

Drukket deg full aleine. - Har nok det ja, hva skal man gjøre da, når man er alene....

Hatt sex med meir enn en person samtidig. - Nei, den anledningen har ikke bydd seg (tulla)

Kræsja en bil. - Faktisk ikke

Hatt en kjæreste i meir enn to år. - Ja, da

Pussa opp en leilighet. - Ikke alene, dete har jeg hatt planer om veeldig lenge nå....

Betalt TV-lisens. Ja, men det er lenge siden ser jeg på purrebrevet...

Fridd eller blitt fridd til. Ja

Tatt en HIV-test. Vel; er blodgiver, så hvis dete teller..

Skaffa deg en piercing. Ja, hvis hull ørene teller med

Blitt arrestert.

Hatt minst èn one-night stand. Ja (rødmer)

Sunget karaoke på offentlig sted. Å ja da (rødmer)

Lært deg førstehjelp. Hmm, nei

Lært å stryke ei skjorte. Har gått husstellinje må vite

Laga en festmiddag for meir enn 10 personer. Ja, konfirmasjonsmiddag

Laga en romantisk middag for to. Det har vel hendt

Holdt en tale for meir enn 30 personer. Ja

Kjøpt din egen dobbeltseng. Nei, men har tenkt det ja..

Gitt penger til et veldedig formål. Stadig vekk..

Gått på bar med foreldrene dine. Hadde med mora mi på utdrikkingslaget mitt jeg..

Vært forlover i noens bryllup. Nei

Hoppa i fallskjerm. Nei

Skutt med luftgevær. Nei

Vært på homsebar. Nei

Melka ei ekte ku. Ja, i Lensvika

Skaffa deg et kredittkort. Stadig vekk....

Hatt sex i et fly. Ha,ha, nei - flyr ikke så ofte at behovete har vært der :-)

Svømt med delfiner. Nei

Vært i slåsskamp for å forsvare noen. Nei - er konfliktsky..

Vunnet penger. 4000 kroner på "Måltips"

Hoppa i strikk. (Nei, men jeg har hoppa strikk!)

Dyrka og spist egne grønnsaker eller urter. Å ja da, har til og med hatt potetåker i blokk-hagen :-)

Skifta bleier på en baby. Ja, har hatt to

Blitt full på champagne. Å ja da, hvertfall musserende vin

Hatt matkrig. Nei!

Invitert en vilt fremmed med på date. Det er et definisjonsspørsmål....

Kopiert rumpa di på en kopimaskin. Nei

Bedt om unnskyldning – og meint det. Ja!
Scora mål. I håndball

Følt deg 100% lykkelig. Stundene har vært der :-)

Skaffa deg en tatovering. Nei

Kjørt motorsykkel. Nei

Stjålet et gateskilt. Nei

Gått måneskinnstur på stranda. Ja

Hatt kjærlighetssorg i over ei uke. Huff ja, men det er lenge, lenge siden

Holdt senga i en heil dag uten å være syk. For utålmodig til det...

Kyssa i regnet. Ja

Blitt dumpa over telefonen. Nei, men har dumpet (flaut)

Lakkert en bil. Nei

Blitt avbilda i ei avis. Ja da

Vært med i en film. ikke som jeg vet..

Gått uinvitert på fest. Tror ikke det

Hatt sex på jobben. Hmm. Nei..

Bakt kake fra bunnen av. Ja

Ligget i narkose. Ja

Fått blomster helt uten grunn. Ja, men hva menes med uten grunn. Har jo fått markblomster!

Strikka en sokk. Søtten, nei, men har prøvd. Får ikke til hælen

Opptrådt på en scene. Ja - i flere sammenhenger: kultur, politikk, jobb

Spist blekksprut. Ja, men smakte gummi

Hatt sex med noen fra et anna land. Nei

Kjøpt egen leilighet/eget hus. Ja

Dansa naken hjemme i stua. Har ikke følt behovet

Sett Kongen i det virkelige liv. Ja da

Vært jordbærplukker. Ja, i Lensvika :-)

Sydd noen sting på kroppen. Ja

Knust noens hjerte. Hmm..

Fått sparken fra jobben. Nei

Og det var sannheten om livet mitt......

Hva sier empirien - går det bra til slutt? Ting og tang om livet og sosiologien

2006-06-14T18:59:00.000Z

Skal det ingen ende ta?

I morres kimte det på døra: Arbeidsfolk. Jeg hadde sett at de gravde utafor her, og har meldt fra om dam foran kjellerbua.
Så tramper de inn klokka åtte i morrest! Har ikke fått en eneste telefon fra Ringveien borettslag om dette, ikke en eneste lapp i postkassa! De skal spyle rørene må vite!
Må, bare dra på jobb tross alt, sier hundene ikke biter :-). De sier det er greit, skal låse etter seg....

Vel, grei dag på jobben. Normal sommertemp (ti grader) har ankommet stiftsstaden. Forberedelser til krevende møte med ungdommer i morra kveld.

Glemte å nevne det. Var på legevakta med Nær i morres - førte ordet, fikk time til fastlegen klokka to, Nær gikk ikke dit. Felte noen tårer, men nå er jeg bare sint. I ferd med å bli kynisk?
Jeg bare spør?

Vel, kom hjem klokka fem. Stille i huset. Min ene gamle hund har vært dårlig - det vises.
Så ser jeg det: Kjøkkenbenken står midt på gulvet, jeg oppdager snart at det ikke fins vann i huset - det er stengt!!! Hvordan kan de gjøre det uten å gi meg beskjed ??(skal slutte å klage snart - har henta vann hos naboen).

Fikk skritt-teller i gave etter foredraget på Fosen i går. Så i kveld fikk hundene en (litt) lang tur. Har gått, skal vi se, klokka er 21.11: 7895 steps, så står det igjen en sen kveldstur. Bør gå 10 000 steps minst hver dag sies det - kommer ikke opp i det i dag. I morgon, i morgon..

Så er det Tyskland - Polen i bakgrunnen - og jeg leser Samtiden fordi Pål Veiden har skrevet en artikkel om faget mitt - sosiologi der.

Veiden mener faget trenger en Utføringsbok, fordi faget blir et redskap for staten (kommunen - føler meg litt truffet..), og at behovet for selvrefleksjon og de "gode fortellingene" kommer for sjelden. Hvilke historier er det vi bringer videre? Og : Er vi matnyttige, eller: er vi bare det?

Interessant. Samtidig ser vi at fagbøker i samfunnsvitenskap eller konsulentvirksomhet er big bisniss. Og, det er ikke bare bra det som gis ut!

Veiden tenker at en Utføringsbok (ideen er tatt fra Arvid Fennefoss) skal være noe å tenke over når vi selv tenker som om innføringsbøkene var sanne. Med Utføringsboken i bakhodet, kan vi tenke at den er et omsorgsbidrag overfor studenter (utførere), den pleier deres litt urolige, men liberale sjeler, gir dem litt av Vestens dårlige samvittighet. (Har han ikke lest Martinussen??)

- Og det er et krisetegn. Mange sier sosiologi er en krisevitenskap: Faget handler om overgangen fra det tradisjonelle til det moderne samfunnet, med alle de samfunnsmessige kriser som oppsto. (Se f.eks Habermas, Giddens, Bourdieu).

Veiden mener samfunnsfagene er på vei til å bli mer en bransje enn en ny og spennede vei mellom den naturfaglige og den humanistiske tradisjon, mer selvfølgelig. Studerer man f.eks amreikanske innføringsbøker i sosiologi er de å sammenligne mer med håndbøker for biler, bare med flottere bilder. (Ja hva er det vi snakker om i lunsjpausen da..).

Giddens og Bourdieu har lært oss at vi skaper vår egen biografi, og i større grad enn før "shopper" vår egen identitet. Bidrar dette til å reprodusere ord og vendinger som virker tilfeldige?

Veiden mener litteraturen er preget av at sosiologer er kritiske, men de forstår ikke selv at de selv er maktspråket. (Noe å tenke over, ja). Det er beroligende å holde den utforskende, kunstneriske verden borte; den virkelige verden som viser hvordan mennesker forholder seg til hverandre på de mest forferdelige eller storslåtte måter! (Empiri dere! Det er vi flinke på :-) ).

Vi advares mot at formen blir metoden. At diskusjonen om metode blir en pliktøvelse man styrer unna, uten å innse at dette har videre konsekvenser!
Formen fryser empirien!, gjør den kvasi-tydelig, for det som ikke kan gripes, finnes jo ikke?

Artikkelen erogså kritisk til at faget blir staten bestiller, staten får, staten blir avkrevd handling. Sosiologien lærer bort forskjellen på stat og samfunn, men tar ikke skillet alvorlig.

Både formmessig og innholdsmessig lider sosiologien av redsel. Førstnevnet er angsten for oppløsning, for postmodernisme, for spåkfilosofi og alskens irrasjonelt som kan hindre faget i å bli ordentlig vitenskap. INNHOLDSMESSIG sliter faget like mye med empiri!: Sosiologer er redde for at ting ikke forholder seg slik man tror, at menneskesynet ikke stemmer, at innføringsbøkene ikke holder.

Ja, så er det vel ikke så ille å holde seg på empiriplanet da ;-).

Beklager denne noe utsltende øvelsen. den var nødvendig for meg.

God natt.

I morra blir Selma 5 år :-)

Og solen går sin gang...

2006-06-12T11:27:00.000Z

Bare rask tur innom.

Det skjer mye rart nå. Full fart på jobb (fikk vite om at jeg skal ha et innlegg på Fosen i morraformiddag, det fikk jeg vite i morrest - så litt stress ja..).

Så har jeg masse rare tanker. En nær person vil være nær meg igjen, har det ikke så bra. Jeg blir litt i villrede. Hva gjør jeg nå? Hvor lenge varer dette? Hva vil jeg? Men, det man kjenner er jo trygt og godt - og det føles bra. Merkelig......... Klarer ikke skrive mer om dette nå. Det blir for nært. Dette må jeg uansett finne ut av sjøl.

Førte til at jeg ikke dro noe sted fredag - det kommer forhåpentligvis nye muligheter.

Det går en Nemesis igjennom livet, men forsøker å fortelle meg selv at jeg kan påvirke sjøl også! Men, av og til orker man ikke, og lar bare ting skje. Ikke bra i det hele tatt!

Hete i Trondheim i dag - sitter med vinduet på vid gap ut mot Munkegata. Ikke har jeg sovet i natt heller. Så det passet dårlig inn med forberedelser til innlegg i morra det da, men jeg kan jo stoffet, dessuten er det en lang båttur utover...

mandag 12. juni Ingunn

Redda av gongongen...

2006-06-08T08:32:00.000Z

Torsdag i dag, og tida har gått sakte den siste uka. Klarer ikke å legge vekk bekymringene, men nå løser noe seg i morra, for da kommer feriepengene.....

Har vært i en situasjon der jeg følte meg så helvetes lita, unner jeg ikke min verste fiende. Det er ille når personer som skal være "hjelpere" klarer å devaluere deg, knuser deg som en mygg. Jeg ble fysisk dårlig. Kastet opp.....Går ikke dit mer...que sera, sera....

Har lest om Søren Kierkegaard i dag. Han var den første som skrev om angst: "Begrepet angst". Her beskriver han angstens tvetydighet: på den ene siden en fiende som kan ødelegge et menneske, på den andre siden en venn som kan hjelpe oss videre. For Kierkegaard handler dette ikke om ytre farer, det kaller han frykt. Han er opptatt av den angsten som mennesket selv produserer og fremkaller når vi får øynene åpnet for de overveldende mulighetene livet byr på, samt det forferdelige faktum at vi i verste fall risikerer å mislykkes totalt i livet.

Angsten beskriver han som en form for svimmelhet som har som opgave å forhindre at vi synker ned i det trivielle og forspiller livet med tomt prat, travelhet og utsvevelser. Angsten opptrer som en undergravende uro som ikke lar seg overtale eller lure, men sniker seg innpå oss om igjen og om igjen. Siden det er umulig å slippe unna, er det vår utfordring å møte den ansikt til ansikt å lære oss å engste oss på den rette måten gjennom tillitsfullt å fastholde troen på at livet selv vil være i stand til å bære oss tvers gjennom angsten - uten å gå under i den.

Dette skrev Søren Kierkegaard for 150 år siden. Han så angsten som et individuelt anliggende med den oppgave å minne hver enkelt på ansvaret ved å være et menneske.

Dette er interessant lesning. Jeg tror også samfunnet rundt oss og alle de krav vi møter i livet har betydning. Summen av krav til oss sammen med en sårbarhet eller jeg vil heller kalle det en årvåkenhet overfor livet som noen av oss har. Vi tar ikke lett på ting, vi som møter angsten. Etter som den sniker seg innpå oss fra underbevisstheten, vil jeg heretter arbeide med å få et mer bevisst forhold til hva som utløser den. Da kan jeg møte den ansikt til ansikt. Det er livslang læring...

Så handler det i bunn å grunn om å ta livet på alvor. Få til en balanse mellom "output" og "input". Finne gleden! Fylle på med gode opplevelser! Bite livet i låret, som Betty sier :-).

Vi har sola og snart e det sommer!

Que Sera Sera
When I was just a little girl
I asked my mother, what will I be
Will I be pretty, will I be rich
Here's what she said to me.

Que Sera, Sera,
Whatever will be, will be
The future's not ours, to see
Que Sera, Sera
What will be, will be.

When I was young, I fell in love
I asked my sweetheart what lies ahead
Will we have rainbows, day after day
Here's what my sweetheart said.

Que Sera, Sera,
Whatever will be, will be
The future's not ours, to see
Que Sera, Sera
What will be, will be.

Now I have children of my own
They ask their mother, what will I be
Will I be handsome, will I be rich
I tell them tenderly.
Que Sera, Sera,Whatever will be, will be
The future's not ours, to see
Que Sera, SeraWhat will be, will be.

Summer is coming, harvest in mind....music gives answers?

2006-06-05T09:15:00.000Z

From Hank to Hendrix
I walked theese streets with you
Here I am with this old guitar
Doin what I do

I alwys expected
That you would see me through
I never belived in much
But I believed in you

Can we get it together
Can we still stand side by side
Can we make it last
Like a musical ride?

From Marilyn to Madonna
I always loved your smile
Now were heading for the big devorce?
California style

I found myself singin
Like a long lost friend
The same thing that makes you live
Can kill you in the end

Can we get it together
Can we still stand side by side
Can we make it last
Like a musical ride?

Sometimes its distorted
Not clear to you
Sometimes the beauty of love
Just comes ringin through

New glass in the window
New leaf on the three
New distance between us
You and me

Can we get it together
Can we still walk side by side
Can we make it last
Like a musical ride?

NEIL YOUNG

Avstand kan gi reorientering - men "hver glædesstund du har på jord, betales skal med sorg" ?

2006-06-03T19:15:00.000Z

Nå letner det, har fått avstand til ting og tenker klarere...(??).

Tre dager i København, jobbrelatert men også sosialt. Rart hvordan det påvirker oss å få sånt påfyll selv om det er slitsomt også.

Sitatet i overskrifta er Bjørnsons i stykket "Maria Stuart" i 1865. Han gikk visst igjennom en vanskelig periode da...

Kreative prosesser er krevende men veldig fruktbare. Bare det å komme ut av vante rammer og snu litt opp ned på ting. På Erhvervsministeriets Mind.lab fikk vi utfolde oss kreativt (se lego-bildet). Minner om at de jeg jobber sammen med stort sett er 50 +. Råartig :-).
God tid til å oppleve København også, både for de shoppinggale og for oss som har en svakere utgave av akkurat det genet....har litt med innholdet i lommeboka å gjøre også.

Har opplevd ting som gjør at jeg grubler nå, derfor sitatet. Mer kryptisk kan det vel ikke bli. Av og til får man aha-opplevelser..

Nå er det pinse og været innbyr ikke til bål og grilling akkurat. Blir spekemat + + her hos meg. Voldsomt til omsorg fra mine nærmeste nå plutselig. Forsøker å være glad for det. Blir litt i villrede her også. Gruble, gruble...

Forsøker å lære meg å leve med mine ups and downs. Jeg er ihvertfall ikke flat (ha, ha). Men da må jeg jo også lære mine omgivelser det - ikke lett!

Ha ei riktig god pinse alle!
Klem fra Ingunn

Snø

2006-05-24T08:19:00.000Z

Det snør i Trondheim i dag! Det snør i meg også...

Jeg har hatt tunge dager, ettervirkninger av hendelser tidligere i vår. Jeg er oppgitt over mangel på forståelse hos såkalte "hjelpere" i systemet. Mens jeg var på Røros ble min datter fratatt rehabiliteringspengene; og vi (jeg) møtte et så tungrodd system at hun i praksis var uten penger til livsopphold i to måneder. Dette etter en lang kamp underveis. Vel, selvfølgelig vil vi som foreldre hjelpe. Det er bare det at belastninger over år gjør dette vanskelig også, det får konsekvenser - vi er en familie på 4 personer som nå er splittet i hver våre husholdninger - og det er ikke bare selvvalgt. Dette har fått konsekvenser for meg nå og jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe det an. Dum som jeg er ba jeg om rådgivning i det offentlige systemet - jeg fikk til svar at jeg ikke var i målgruppa, at jeg lever en luksustilværelse fordi jeg og Martin fremdeles er gift, men bor hver for oss. Ergo: Selvforskyldt! Full avvisning og ufine kommentarer.

Vel, da sendte jeg etaten historien vår - ting har årsaker og sammenhenger. Resultatet er nå at jeg får telefon om at jeg lager problemer for dem og at jeg roter i ting som har skjedd for lenge siden, og som dermed er ikke-eksisterende for dem. Jeg vet jeg lager problemer for meg selv nå, men jeg kan ikke annet...

Jeg trenger en coach - hvor finner jeg det? Jeg er for "ressurssterk", jeg vet det. Det hjelper ikke når man føler seg hjelpeløs.

Hvert morgengry

etter søvnen og freden
og drømmen og gleden
stiger angsten i deg påny

I aftenposten i dag leser jeg at antall bostedsløse øker.
Reportasjen omhandler en mann som mistet leiligheten fordi
en saksbehandlingsfeil på sosialkontoret førte til at husleia
ikke ble betalt.

Hva er det egentlig som feiler de moderne skyggene av norske
arbeiderpartirepresentanter? Er det en felles psykose?

Kommer tilbake forhåpentligvis litt mindre motløs om en stund....

Ingunn

Vel overstått og balanserer videre i drømmenes verden

2006-05-18T15:00:00.000Z

17. mai var fin - heldige med været var vi også.

Nå er hverdagen her igjen og det er ting å ta tak i. Var til min siste time hos den kloke mannen i dag. Rart. Nå er det mitt ansvar hvor veien skal gå videre. Tror jeg skal lese litt på egen hånd en stund, for å finne fram til hva som kan være lurt å gå videre på. Jeg nevnte gestaltterapi, men desverre finner jeg ingen i Trondheim som driver med dette.

En viktig teknikk i denne behandlingen er hvordan vi forholder oss til drømmenes budskap. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gripe an det. Jeg drømmer jo, men ofte sover jeg så lett at jeg ligger i en blandingstilstand av drøm og våkenhet hele natta...Blir vi flinkere til å tolke dette budskapet fra vårt indre, kan det hjelpe oss til å gi oss ny innsikt i egen personlighet og livsløp sier disse forskerne.

Erik Fromm skriver at en drøm som ikke blir forstått er som et brev som kke blir åpnet. Men det å tolke en drøm krever kunnskap om drømmenes språk, gjerne litt mer gjennomtenkt enn ukebladenes drømmealfabeter.

Freud mente at vi har et ubevisst nivå av vår personlighet, og det er dette nivået vi får kontakt med når vi drømmer. Senere har det kommet nye tanker og forståelseromkring drømmer. Fromm nevner i boka "The forgotten language" tre måter å forstå drømmer på. For det første synspunktet som har sitt utspring i psykoanalysen,og som sier at alle drømmer er uttrykk for en irrasjonell, ufornuftig og asosial side ved mennesket. For det andre er det Carl Jungs tolkninger som sier at drømmer er åpenbaringer av ubevisst visdom, som blir ført ned til individet fra generasjonene før. Og for det tredje det synet som Fromm representerer, at drømmene gir uttrykk for enhver tankeaktivitet og gjenspeiler ubevisste konflikter såvel som en tenkende del av oss selv. Det vil si at drømmene gir uttrykk for både det verste og det beste i oss selv.

Søvn, søvnvansker og drømmer syns jeg er interessant fordi det er et felt det finnes mange kunnskapshull. Dette er et ledd i leiten min etter mening.

Men, det er jo viktig å kunne bryne meningene sine litt i prat med kloke personer, så jeg må nok finne meg en sånn igjen. Foreløpig har jeg en fastlege som er fantastisk til å stille opp.

Har vært hjemme fra jobb i dag, - ondt i handa. Skal innom en tur et par timer i morra for jeg har en avtale. Men nå tar jeg legen på alvor - betennelser er ikke å spøke med! To stykk er kalt oppover. En for 17.mai-oppvasken, en for tur med hundene. Så skulle jeg ha vaska golvet, men det tør jeg ikke å mase om.....får tåle litt skitt og rot da, men blir jo typisk så himla oppmerksom på det som skulle vært gjort nå da..

Hatt koselige telefoner fra Eli og Anne Sidsel som sier de har hatt ei kjempetrivelig helg i Trondheim og det er jo bra :-).

Nå skal jeg sende mail til damene og forsøke å forklare hvordan de kommenterer blogginnleggene!

Ingunn

en liten tur nede for teling - men lenge leve tradisjonene :-)

2006-05-16T19:24:00.000Z

Natta var et smertehelvete, så hørte etter fastlegen og ringt ortopeden klokka 9. Fikk komme ned og inn med en gang. Av med gipsen og ut med metallpinnene som det var stygg materie og betent rundt - ikke rart det har vært vondt..
Vel renset og fikset og så har jeg fått ny rød gips og 20 paralgin forte, neste er "hvordan klare å ordne det praktiske nå da" - jeg mitt fjols!

Jeg har to jenter som er veldig opptatt av at ting skal være som før på høytidsdager. Vi har tradisjon for å se på barnetoget her på Kolstad, og så ha lunsj her vi fire mens vi gløtter litt på tvn. Maten MÅ bestå av aspic (hjemmelaget), røkt laks, roastbiff , eggerøre + tilbehør. Og så må vi ha sjokoladekake og gulrotkake. Ungene har skjønt tegninga, så de tar sin tørn med forberedelsene nå i kveld.

Jeg har vært i horisontal sofaposisjon store deler av dagen, noe påvirket av utmattethet pga lite søvn + smertestillende, men nå er formen stigende.

Været er meldt ikke så verst, så da tar vi en tur til byen og ser på folketoget før vi møter slekta på ettermiddagen hos min kjære tante og onkel. En av to faste anledninger i året jeg møter slekta mi med søskenbarn og det hele (den andre er 1. juledag). Ære være tantemor som orger dette hvert år! - vi er ikke så mye slekt igjen på min side, så det hjelper med søskenbarntreff + store og små barn. Så vil time show om jeg klarer å få med meg begge mine, det er ingen selvfølge, desverre av årsaker jeg har vært innom tidligere.

Nå har jeg fått beskjed av sykehuset om å ta det helt med ro, skal til kontroll igjen tirsdag. Dette ble mer skitt enn nødvendig.....jeg prøver å lære av dette, ikke være så forbaska hovmodig. Det er modig å vise svakhet. Svakhet og styrke følger hinannen har jeg lært nå. Men blir så lei av å mase om praktisk hjelp...

Nå skal jeg ta litt tankefeltterapi og senke skuldrene. Får ta det som det kommer. Leve i nuet. Slutte å planlegge så forbasket mye. Men det er nok må-ting å a tak i...

Ønsker alle kjente og ukjente en god kveld og en brukbar morradag.

Ingunn

De

Og helga var fin,og helga var strevsom...

2006-05-14T14:34:00.000Z

Torsdag fikk jeg besøk fra Prøysenland. Rolige, snille Eli og jeg koste oss her med god mat og rødvin. Jeg som er enhåndet fikk god hjelpmed det praktiske. Vi to hadde den skikkelige gode samtalen - det er viktig det av og til !

Fredag starta vi det sosiale med Rørosgjengen på formiddagen, kjempetrivelig med besøk på Stolt, så Solsiden og til slutt Karl Johan....Men du vet jeg begynner å bli for gammel til rangling (måtte jo holde ut til siste slutt da..). Lørdag kom og jeg var søkke forkjøla + +, men artig var det lell :-).

Stakkars de som har hatt konfirmasjoner i dag, det har vekselvis regna, hagla, sludda og vært litt sol - typisk mai-trøndervær - og bedre blir det vel ikke til 17.mai på onsdag. Martin ar vært en engel og vært her mye og hjelpt meg både med hundene og mere til - nå har jeg skikkelig vondt i handa. Vurderer å være hjemme fra jobb i morra, får sjå - jeg har jo sjøl krevd å få ha aktiv sykmelding....

Pian min har vært her og nå dratt på bowling - de er flinke til å holde sammen, det er jeg glad for.

Det er noen jeg må snakke med nå , så so long!

Ingunn

Early morning blues

2006-05-10T03:10:00.000Z

Ja, da er døgnet litt snudd. Ligger nok i genene dette. Lever "sunt" nå, uten medikamenter for søvn - det får konsekvenser, Sto opp 03.15. Sovna rundt midnatt, men våkna med vondt i hodet. Halvfire var jeg på Esso og kjøpte Paracet - sånn er det å bo "sentralt". Herlig musikk på radioen om natta forresten :-).

Ble sviktet med hjelp med oppvasken (gipset hånd) i går. Ungene har vært her med to venner og hatt rekekalas - men tror du de ryddet opp? Stakkars Mari må ta støyten og komme og hjelpe meg i dag. Lina har eksamen i kunsthistorie i morra (altså torsdag). Men de SKULLE ha gjort den jobben tirsdag. Er det EN ting som er ganske umulig når en bor alene med gipset hånd, så er det oppvask (oppvaskmaskina har gått i stå).

Ellers en vakker morgen med lettskyet blå himmel, meldt rundt 20 grader. Men kulda kommer fra i morra dessverre.... men naturen trenger absolutt ei skur, men det kan jo godt være varmt likevel. Heldigvis en ting det er lite å gjøre med. Trønderhovedstaden er et syn i disse ustabile tider, surt fra morran og varmt og sol utover dagen. Du kan se alle varianter av påkledning, fra allværsjakker til sommerkjoler. Må nesten ha med seg to skift når en drar på jobb :-).

Hundene (Nikki og Tino) er vanedyr, og slett ikke interessert i å være med på en så tidlig morgentur. Det var å tisse, så sprang Nikki rett inn igjen til godstolen. Men jeg har vært snill og gitt dem godis: Leverpostei. Så de er så fornøyde så.

Begynner å bli rimelig lei av gipsen nå - men kjenner godt at hånda ikke er leget - det gjør jævlig vondt til tider. Gipsen (og metallspilene) skal tas ut 23.mai. Så er det i gang med håndfysioteraqpi. Det hadde jeg aldri hørt om før....det er nå bra vi har en velferdsstat. Uansett vil jeg ikke få mer enn 80% førlighet (med trening). Det var et komplisert brudd. Men en filleting i den store sammenhengen.

40 milliarder vil vi komme til å pusse opp hus og hjem i år sier de på radioen. Det er europatopp - min husholdning trekker nok noe ned her.....Det er vel sånn at vi her i landet bygger oss vårt eget lune/"stæsja" rede på bekostning av å være så sosiale som i sydligere strøk - i betydning spise ute etc., jeg vet ikke jeg. Mari var i 1998 på utveksling 1 mnd til Santiago de Compostela, Galicia (gjennom CISV*). Det var en velstående familie, men de bodde i en ganske liten leilighet; men så hadde de en stor Hacienda da, ute på landsbygda. De hadde tjenestejente også og det Mari husker best er at hun klippet neglene hennes mens hun sov! Nå planlegger vi så smått å spare til å gå noe av pilegrimsleden dit. Det skal være en flott tur - men ikke billig. Har ikke holdt kontakten med Tamara og hennes familie heller annet enn julekort. Tamara var hos oss en mnd etterpå, blant annet var vi på Hestsjøen og bada. Tror ikke hun hadde badet i så kaldt vann før - og så mye knott! :-). Lina var på barneleir året før på Voss, men det spilte ingen rolle - det var en egen "landsby" med 16 nasjonaliteter. Se evt. http://www.no.cisv.org/ Tantebarnet mitt var på tilsvarende leir i Brasil. Disse leirene blir et minne for livet for de fleste. De bor gratis og har kost o.l., men må betale evt. flybillett/togbillett. Lina snakker enda om "leiren min".

Tilbake til hverdagen: Snart i dusjen og så på jobb (aktiv sykmelding så jeg kan se det meste av frokost-tv først - som om det var en höjdare...).

Så gleder jeg meg til ei sosial helg!
Ingunn

*CISV er en religiøst og politisk uavhengig barne- og ungdomsorganisasjon som arbeider for fred ved å skape større forståelse mellom mennesker fra ulike kulturer og nasjoner.
CISV er etablert i over 50 land i samtlige verdensdeler. CISV arbeider hovedsaklig med barn og ungdom fra 11 år og oppover til 18. De eldre ungdommnene har egne temaleirer og kan også være med som ledere på barneleire - en flott måte å bli kjent med andre kulturer på-

Hva vokser vi på og hva bryter oss ned, og kan vi velge selv?

2006-05-08T04:11:00.000Z

Sitter og tenker nå på morgekvisten etter en søvnløs natt, denne sommerfuglen så jeg en annen sommer - men den kan illustrere behovet vårt for frihet, for å vokse til personer som har selvtrygghet nok både i seg selv og i relasjoner til andre, som er vakre og gode nok! På tross av livskriser vi har vært igjennom enten som følge av sykdom eller andre typer kriser. Det er summen av belastninger som utløser kriser, og det er så ulikt hva vi tåler. Så sier all ekspertise at vi må gjøre mindre av det som tapper oss for krefter. Påfyll - sant! Det har vi lært, men kan være vanskelig å etterleve, det er så mange bør og skal i livene våre. Jeg leter for tiden etter GLEDE. Det syns jeg det er for lite av nå. Men det er bare jeg selv som kan finne den!

”Vekst gjennom lidelse” er det noe som heter. Er det en myte? En har vel ikke godt av å ha det vondt?

Leste et intervju fra Modum bad med psykiateren Hans Olav Tungesvik. Han sier at vi ikke må idyllisere eller romantisere dette problemet. (Nei, gudsjelov!) Mange som har vært gjennom svære livskriser, strever med langtidsvirkninger i mange år etterpå, noen for resten av livet. Men mange har fått nyttige tanker om hva som kunne vært gjort for å forebyge uttapping av krefter, og om virkningene.

Hans Olav Tungesvik summerar de positive erfaringene han har vært vitne til hos sine pasienter: Så kan jo vi se om det er noe å lære.

* Økt selvinnsikt - jo det vil jeg si meg enig i

* Økt selvtillit - ikke nødvendigvis, men jo, kanskje det er rett

* Ny kunnskap om å setta grenser og ta vare på seg sjølv. - JA - men vanskelig å praktisere

* Sans for det viktige i å ta egne behov på alvor. - Høres SÅ riktig ut, men usikker om jeg klarer
* Å kunne si nei uten dårlig samvittighet. - Vel, jeg har blitt litt flinkere

* Å bli bevisst på å ta styringa i eget liv. - Det jobber jeg med

* Større forståelse for andre som strever. - Ja det tror jeg man får

* Mer ydmyk holdning overfor menneskelig smerte. - Håper det, men vanskelig å sette seg helt i andres sted

* Mer mot og trygghet til å si i fra. - Ja, men det er kanskje noe med alderen også

* Større evne til å sette pris på helsa og livet. - Der kan jeg bli mye mer ydmyk

* Hjelp til å være åpen og se verdien av åpenhet om psykiske vansker. - Absolutt

* Med det vonde som bakteppe kan ein setta mer pris på det å kjenne glede. - Dette strever jeg med

* Å bli tryggere på egne vurderinger og standpunkt. - Det tror jeg

* Å se verdien i å kjenne på svakhet, og at svakhet og styrke er følgesvenner - viktig erkjennelse

Intervjuet fant jeg i Helsenytt for alle.

Disse morgenfunderingene har nok sammenheng med at jeg nå klokka 9 skal til min siste samtale med den kloke mannen. Han vet jo det meste om meg, men har fått i lekse å lese utdrag fra bloggen (han er pc-løs, men med sirlig håndskrift). Spørsmålet er hva jeg skal finne på nå. Det löser seg vel :-)

Ha en god mai-dag!
Ingunn

Fattigdomsdebatten

2006-05-07T16:00:00.000Z

http://www.arbeiderpartiet.no/index.gan?id=11525

Det foregår en fattigdomsdebatt der ute i bloggeverdenen. Det fins en del historieløse folk, ja. Les f.eks Vampus. Jeg blir litt matt over nivået. - Så les heller linken over.
Vi kan jo kikke litt tilbake til arbeiderbevegelsens historie for å forsøke å forstå utestengingsmekanismene som fører til fattigdom i dag. Den moderne arbeiderbevegelsen er et produkt av industrialismen og den aggressive kapitalismen som ga arbeidsfolk umenneskelige kår - industriproletariatet, fabrikkarbeidere, løsarbeidere - dyp fattigdom, det eiendomsløse proletariatet.

I dag er fattigdom også et resultat av at vi har et kapitalistisk samfunn, dog demmet opp av en fremdeles nogenlunde fungerende velferdsstat - men den er under sterkt press ikke minst fra en populistisk høyreside (fra i dag med to kvinner som førere (Erna og Siv). Det vi går mot i dag og delvis er i, er et 2-tredjedelssamfunn, der vi tillater at en ganske stor gruppe faller utenom på mange arenaer som i sum skaper fattigdom. Du kan ha psykiske problemer eller ha problemer på familiearenaen, det kan ha vært hendelser i livet du ikke har herredømme over, det kan ha linker til skolen som du faller ut av - skolen skaper forøvrig sosial ulikhet. Arbeid får du ikke uten skolegang , da blir sosialen neste – og du mister fullstendig alt som heter selvtillit og blir glemt om du ikke har ressurser til å ta tak i ting selv (eller har en mer ressurssterk person til å hjelpe deg). Du mangler penger, det får konsekvenser for kommunikasjon (buss, telefon), det igjen får konsekvenser for om man kommer seg ut av helvetet. Er du ikke syk fra før, så blir du det nå – så er det en evig rundans for å få hjelp – det klarer du heller ikke selv.

Fattigdommen har mange ansikter og mange årsaker, men i bunnen ligger den fordelingspolitikken samfunnet bestemmer seg for å ha og som genererer utestengingsmekanismer. Jeg kjenner ingen som syns det er en ønsketilværelse å leve på sosialhjelp! Det er heller ingen som velger å bli syke, sykdom genererer like fullt fattigdom. Det vet alle som mister sykepengerettighetene sine, eller mangler pensjonspoeng.
Det hjelper ihvertfall ikke å grave seg ned i ideologiske argumentasjonsrekker som enkelte gjør - en despot er en despot uansett hvilket flagg han står bak.

Enn å bli så engasjert på en så fin mai-dag.....har ikke tenkt å la det bli en uvane, for som
Max Tau sier:

"Tar du opp i deg det onde du møter hver dag, så visner du. Men hvis du gjør noe for å se det gode, så kan du en dag komme til å blomstre"

..men jeg klarer nok aldri å la være å engasjere meg i samfunnet....og menneskene der :-)

PS.Se også hos Betty om bakgrunnen for 1.mai som Bernt hadde funnet i Pax.D.S

På vei ut av bølgedalen - ut av mørtna - inn i lyset

2006-05-07T05:34:00.000Z

Tanker på en søndag i mai.
Det er summen av belastninger som løyser ut ei krise, sier psykiateren Hans Olav Tungesvik. For noen skal det lite til, for andre mye – men alle har vi ei grense for hvor mye vi tåler. Lærdomen er at en etter ei krise må ta hensyn til de sårbare felta sine, slik at en ikke ”går i baret” på nytt.
(det var nå litt lettvint sagt da , Tungesvik)
Oftest er det belastniger i arbeids- og yrkesliv som utøser krisa, men veldig ofte kombinert med vanskeligheter i familie- og kjærlighetsliv.

Å ha et alvorlig sykt barn eller å bli fratatt barnet sitt er en av de største kriser et menneske kan utsettes for.

Jeg er litt på leiting nå, men har falt ned på å kikke nærmere på gestaltpsykologi.
Kilder: Lise Valla og Fredric Perls.
Gestaltz betyr helhet og poenget er å fremme vekstprosesser og utvikle menneskelige muligheter. Perls sier vi må fylle igjen de hullene som finnes i personligheten, slik at man kan gjøre den hel og fullstendig igjen.

For å nå dette målet er vi nødt til å tåle ev viss porsjon angst. Engstelse er spenningene vi bærer med oss, og som alltid vil være der når vi står foran kløften mellom nå og da. Persl legger også vekt på at vekstprosessen er en prosess som tar tid. Snarlige løsninger finnes ikke. Det kan være vanskelig å akseptere når en er ien krise, det er helt sikkert. Første skritt (som kan ta lang tid) er å etablere den tryggheten som ligger i å ha tatt et standpunkt for meg selv. Etterhvert har jeg lært å forstå at en rose er en rose, og jeg er hva jeg er, og i dette øyeblikk kan jeg muligens ikke bli noe annet enn den jeg er (Perls).

Jeg skal ikke skrive så mye mer om dette nå, men en av teknikkene gestaltterapien bruker er fantasireiser. Ved hjelp av tre oppmerksomhetsformer:

1. Oppmerksomhet på den ytre verden
2. Oppmerksomhet på den indre verden, min kropp, mitt jeg
3. Min oppmerksomhet på fantasiarbeid, som forestillinger, tolkninger, tanker, minner om fortiden, forventninger til framtida o.l

Ved hjelp av de tre oppmerksomhetsformene og ved hjelp av andre teknikker, kan vi så i løpet av en prosess hvor vi arbeider med vårt indre liv, oppnå en større følelse av at vi blir hele mennesker i følge denne teorien.

Det gjenstår å se! Jeg tenkte jeg skulle finne en gestaltterapeut i Trondheim, men det var ikke så enkelt. Hvis noen har opplysninger eller erfaringer så gi gjerne tilbakemelding!

Kommer tilbake til dette, kan varmt anbefale Lise Vallas bok: "Vandringer i mitt landskap".
Ingunn

Ikke alt vi erkjenner kan endres, men ingenting kan endres før vi har erkjent det
(James Baldwin)

dagene blir så lange.....men nettene er lyse?

2006-05-05T09:24:00.000Z

Hva skjer a? (Baghera: ingenting, Tingeling)
Er på aktiv sykmelding, men dagene blir liksom så lange likevel. En bølge av kjedsomhet har rammet meg. Blir fullstendig tiltaksløs - og det handler ikke bare om et brukket håndledd. Vet jo at det er hundrevis av ting jeg kunne funnet på (gitt at det ikke koster for mye da - eller krever begge hender).

Har masse bøker, bibliotek som nabo - like tiltaksløs. Kryssord - kjedelig. TV: kjedelig. Radio og musikk: går an, men blir tiltak det også.
Nydelig vær - tvang meg ut på en tur i går - 23 grader klokka 18.00...

La meg tidlig i går. Håper dette er forbigående - det blir jo nesten sånn at jeg gruer meg til å dra hjem.....Også det evindelige maset om hjelp til det praktiske (lufte hunder), det er så unødvendig og samtidig nødvendig.
Og så har jeg har lyst til å reise - bort, vekk fra det trasige. Jeg er jo impulsiv, så hvem vet etter den 12. ..... (lønningsdag - og lønna er vel allerede brukt opp når jeg ser på regningsbunken..). Men jeg er litt som haren....hvis dere kjenner den historien. Det straffer seg jo.

Det positive da: Har på meg skjørt i en størrelse ned i dag !(Strevsomt å lage mat med ei hånd sjø :-) ). Skal belønne meg selv med ei flaske god men rimelig rødvin - gi gjerne tips før 15.00 i dag! Og så skal jeg gå meg en tur på biblioteket i dag eller i morra formiddag. (gjerne boktips også takk! - ikke tung skjønnlitteratur).

Har så lyst til å kjøpe sommerblomster nå, men pengboka er tom. Men: Jeg så et fint felt med hvitveis i går!

Det går nok over, alle er vi vel litt nedstemte av og til. Men det gjelder å være bevisst på det og ta tak i det før det går for langt, ihvertfall for meg.

Så er det ei uke til stor begivenhet da: 7 - 8 damer (+ en mann eller to) samles i stiftsstaden for å kose seg og mimre litt - og kanskje ta den helt ut - hvis det er utepilsvær og sommertemp?? Det gleder jeg meg ihvertfall til :-) . Fikk en telefon fra Anniken i dag, det er åpent for publikum på kunstseansen hun skal ha. Det er på Kunstakademiet i Innherredsveien klokka 12.00. Ellers møtes vi som skal gå til Stolt utenfor Stiftsgården klokka 14.30 - det er en veldig fin tur langs Hospitalsløkkan (er det drittvær tar vi buss) .

Sjekk denne: http://www.thebards.net/music/lyrics/Always_Look_Bright_Side_Life.shtml

Den redda dagen min nå :-)

God helg!

Ny dag - onsdag og jeg vil starte med en tekst jeg har fått av Eli

2006-05-03T08:58:00.000Z

VEIEN TIL NEDERLAND av Emily P. Kingsley

Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur - til Italia.
Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer: Colosseum, Michelangelos David. Kanskje lærer du noen nyttige fraser på italiensk. Alt er veldig spennende.
Etter en måned med ivrig forventning, kommer endelig dagen. Du pakker kofferten og drar av sted. Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier “Velkommen til Nederland”. “Nederland??”, sier du. Jeg hadde bestilt tur til Italia! Jeg skulle vært i Italia nå. Hele livet har jeg drømtom å dra til Italia”
Men det er en endring i flyets rute. De har landet i Nederland, og der må du bli. Det viktigste er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig skittent sted, fullt av nød og sykdom. Det er bare et annet sted.
Så må du gå ut å kjøpe nye guidebøker. Og du må lære et helt nytt språk. Det er annerledes mennesker, det er et annerledes sted. Det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har værtder en stund og du får pusten igjen, ser du deg rundt…og du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller og Nederland har tulipaner. Nederland har til og med Rembrandt.
Men alle du kjenner er travle med å reise til og fra Italia, og de skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der-Og for resten av livet kommer du til å si “Ja, det var DIT jeg hadde tenkt meg også. Det var det jeg hadde planlagt” Og smerten ved det vil aldri, aldri bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig, veldig tap. Men…hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg helt fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene - ved Nederland.

Ingunn

Gratulerer med dagen i internasjonal solidaritet med alle undertrykte

2006-05-01T07:12:00.000Z

Ja, så er det 1. mai som jeg har lange tradisjoner med. Hvor mange ganger jeg husker vi satt på samorg-kontoret i siste liten og malte paroler. Hvor mange tog jeg har gått i. Hvor mange bekransinger det har vært og gode og dårlige taler. Hvor dårlig jeg har vært enkelte 1. mai-morgener på grunn av feiring kvelden før..

Nåhar jeg vært sofasosialist for mange år, enkelte år innimellom har jeg deltatt, men oftest de siste ti åra har jeg vært hjemme ja. Men jeg hører internasjonalen på radio, og korps ved flaggheising i området. Også har jeg hengt opp flagget da.

Så fikk jeg tips om at jeg kunne gå på tog på nett, så det har jeg gjort (litt feigt?? - nei da - jeg er jo tross alt sykmeldt) Gå inn på www.1mai.no , velg parole og bli med.

Jeg har en kinoavtale med ungene i ettermiddag - slipp jimmy fri. Nå skal jeg gå en tur til bensinstasjonen og kjøpe en avis (fra i går).

Ha i alle fall en flott 1. mai!

Ingunn

Opprensking og våryrhet

2006-04-28T12:12:00.000Z

Har hatt møte på jobb nå og fått rensket luften - veldig bra. Omtanke er viktig, men IKKE overkjøring. Livet er komplisert, det er klart og alle gjør vi feil. Jeg vil bare ha støtte på at det er FRISKT å være glad for å ha lykkes. Og det fikk jeg.

Har vårbrus i blodet, men vondt i hånda. Har pynta meg i dag til ære for sola og våren. I Trondheim er det 12 grader og sol.

Skal ha sosial happening her i "samlokaliseringa" nå i ettermiddag med tapas og litt vin. Vi 12 på arbeidsplassen min er samlokalisert med ca 40 andre, som vi bør bli bedre kjent med..

Gleder meg til 12. mai, håper mange "rørosinger" kommer. Skal sende ut en mail i kveld, hvis jeg får snakket med Betty først. Adresselista vår har en del feil - har rettet dem.

Og husk:

”Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen særlig risiko. Det er bare en etteraping av livets virkelige risiko. Kjærlighet, intimitet og de andre er virkelig risiko. Hva er rafting mot en avvisning? Hva er et strikkhopp mot den elskedes telefon som aldri ringer?” Finn Skårderud

Ingunn

Tar til vettet? Roer ned...?

2006-04-27T15:58:00.000Z

Vel,....
I dag har jeg vært hjemme etter ordre fra ortopedoverlegen - klar beskjed om det til neste tirsdag for ny røntgen.

Klarte jo ikke som kjent å godta behandlingen jeg fikk på jobb i går, så den avfødte mail (sitert i kommentar). Sjefen på tråden i morges: Dette må vi få oppklart. Han liker ikke konflikter sjø.....blir jo litt ekstra utfordrende jeg nå da..
Men han/de er redde for å høre hele sannheten. Det e så lett å ta på seg skylappene og velge ut hva man skal MÅTTE vite i en slik sak - her ønsker man å vite minst mulig - og det gjør meg jævla frustrert. Nok om det, Møte i morra halvto..

Dagen har bestått av kort tur ut for å kjøpe aviser, så lesing av aviser + radio og minn sann tv3 og såpeserier! Reba og Raymond og nå Simpsons. Artig sjø :-)

Så skal jeg ha et innlegg som gjesteskribent på Sonitus i morra, så pusler litt med det - hva skal jeg skrive om da tro. I hvertfall ikke barnevernsdiskusjonen som foregår, der ute på disse diskusjonsforaene er det noen gale folk som jeg ikke vil identifisere meg med tross det jeg og min familie har opplevd....det er helt utrolig. Hvem kan være enige i at vi ikke trenger et barnevern? Det er vel metodene som bør diskuteres. Også rettssikkerheten - men den skal jeg ikke gå nærmere inn på nå.

Venter på Martin og Mari nå. Mari har hatt møte på egen hånd hjemme hos seg med en dame fra Leistad. Lagt opp delmål og mer langsiktige mål. Flott at du klarte dette Marimor!
Nå kommer de for å bidra med det praktiske (må høre etter overlegen jeg vettu). Hundene må luftes. Og så har Mari bonet et soverom som skal innflyttes igjen. Jeg er nå heldig og da..

Ja, trening: På jobben min er det kampanje nå om å gå eller sykle til jobben. Du kan få en pakke med t-skjorte og sykkel- eller skritt-teller. Og så skal det være lag på tre og tre som kjemper om å gå lengst, kan vinne ne pc , eller en kinokveld tror jeg. Er jo sykmeldt, så er ikke med i denne omgangen, vil gjerne ha en skritteller, for når jeg begynner å gå tur med hundene igjen som må da det utgjøre noe.

Men det jeg vil kjempe for retten til: Er å få være meg sjøl på jobb (og ellers)! Både med mine ups and downs!

Ingunn

En epistel om angst..

2006-04-26T19:38:00.000Z

Har lest om Bente Wemundstad i dag, en forfatter og skribent som er rammet av av angst. Hun mener ingen terapeut som ikke har opplevd dette selv er i stand til å forstå det, har svært dårlige erfaringer mef antidepressiva, så det er vel bare å holde ut. Det var interessant for meg å lese, så derfor gjengir jeg noe her, kjenner meg så alt for godt igjen..Hun sier også at hun er blitt hjulpet av meditasjon. Skammen kjenner jeg så altfor godt. Dårlig lederskap på arbeidsplasser gjør at dette blir et tabuområde, fikk senest i dag klar beskjed om at leder IKKE ville vite om bakgrunn for mine "ting", som jeg tross alt takler bra....når skal det bli stuereint å snakke om dette??

- Pusten går fortere, hjertet banker, og jeg blir tåkete i hodet. Det kommer et sterkt blåhvitt lys. Slik føles det når angsten er underveis. I perioder går jeg med solbriller inne. Kanskje det er en psykisk krykke, men det hjelper i alle fall litt, sier hun.
Bente har lært seg å tåle det, holde ut. Hun har innsett at angsten er kommet for å bli. Dermed må hun leve med angsten. Å slåss imot gjør bare vondt verre. Nederlag gang på gang fører til en følelse av skam.
- Til slutt blir du så liten, og ute av stand til å makte noe som helst.
Hvis angsten bare kunne trylles bort. Fasiten for å bli frisk finnes ikke. For Bente er det en dag av gangen, og hver gode dag er gull verdt. Hun aner små fliker av svar på hvorfor akkurat hun er blitt bedre. Åpenhet, men også meditasjon, musikk, kosttilskudd, lange turer med hunden, være snill mot seg selv og å sette grenser har bidratt i riktig retning. Men framfor alt er det et valg.
- Jeg kunne ha valgt å synke ned i angsten, å forbli der. Men jeg har valgt å bruke mine erfaringer til en positiv personlig utvikling. Jeg blir aldri den jeg var, men på en måte er livet bedre enn før.

Ja, Bente - så enig!
Ingunn 26.04.06 21.43

Følelser de e fali det!

2006-04-26T15:51:00.000Z

Var på møte på jobb i dag. Kollega hadde tatt kontakt med sjefen, og så med fastlegen, for etter Røros har jeg vært for oppstemt. Gikk rett på ungdomsundersøkelsen og det innebar jo 150% jobbing en periode, deretter suksess. Jeg var for happy...
Det har falt noen tungt for brystet....Kollega mener dette innebærer fare for ny sykmelding ( nå er jeg jo sykmeldt på grunn av brukket håndledd da...). Men dette smaker av noe surt...

Fikk beklagelse for at de har gått til fastlegen uten å ha tatt opp dette med meg først. Fastlegen har vært ryddig. Svak sjef som delegerer dette til kollega som er kjent for et meget systematisk liv uten noen som helst bølgedaler.....kollega som ikke er overordnet..

Ble mildt sagt sjokkert, det er vel ikke overstadighet jeg er mest kjent for blant dere som kjenner meg - her ligger det noe annet under. Noen unner meg ikke dette. Uansett: Jeg nekter å gå på akkord med det som er meg - jeg er ikke flat, men har ups and downs uten at jeg godtar at dette skal sykeliggjøres!

Trist hilsen fra Ingunn

A positive attitude my ass..

2006-04-25T13:24:00.000Z

Var på jobb i går med gipset venstrehånd, fordi fastlegen anbefalte aktiv sykmelding. Det falt enkelte tungt for brystet. "Koffor e du på jobb når du e sykmeldt?"

Damned if I do and damned if i do`nt.

Aktiv sykmelding skal ikke være ordinært arbeid, dermed havner jeg i ei kattepine fordi det finnes ikke arbeid hos oss som man ikke kan definere som "ordinært arbeid" og trygdekontoret har blitt så strenge fordi ordningen er blitt misbrukt. Skjønner det, men for meg kommer dette i konflikt med inkluderende arbeidsliv. Jeg risikerer rett og slett å bli mye dårligere helhetlig fordi jeg mister innhold og struktur i dagen.

Vel. har vært på kontroll og røntgen på sykehuset i dag og det er forandringer i bruddstedet, så fikk beskjed om å holde meg helt i ro og så ny kontroll om ei uke. Var til traumeleder som sa det var på grensa til ny operasjon - helv...!!!
Så det er jo bare å holde seg hjemme denne uka lell.

Var innom fastlegen for å få noen smertestillende, da får jeg vite at arbeidsplassen min har vært i kontakt med ham om dette! Altså min sykdomssituasjon. Dette gjør de bak ryggen min! Mulig jeg er ekstra sårbar nå, men dette gjør meg piss forbanna. Jeg var på jobb i hele går og har vært tilgjengelig på telefon hele tida - da syns jeg dette er å gå over streken! Jeg føler meg ikke akkurat ønsket og en man har tillit til! Det er da for helvete venstrehanda som er ødelagt, ikke topplokket!

Akkurat nå har jegt mest lyst til å bruke tida til å skrive illsinte leserinnlegg! (Om andre ting enn herre da....men har mye jeg kunne sagt om Trondheim kommune og ja...).

Ta dæ sammen da Ingunn!! Ja, men kor ska æ kanaliser sinnet mitt da!! Æ like itj å bli umyndiggjort!!

“A positive attitude may not solve all your problems, but annoy enough people to make it worth the effort”

2006-04-23T08:38:00.000Z

Du sier mye rett for meg også i det siste innlegget ditt Betty:

-"holde fokus på det en holder på med. Gjøre ferdig en ting om gangen"

-"Etablere nye vaner for å bli helere"

Det er det jeg innbiller meg at jeg arbeider mot også. Men det er forstyrrende elementer, da.
Du skriver så vakkert om at det er hjemmebanen som egentlig teller, jeg føler meg veldig mislykket der. I hvertfall henter jeg lite krefter her nå. Jeg må snu det men hvordan? Jeg er usigelig glad i barna mine og de gir meg kjempemye, men hva med de andre helvetes demonene da, Jeg tenker hele tiden at jeg må trene meg opp, skaffe meg krefter for å sloss. Men det er da ikke sånn livet skal være? Skal alt handle om å sloss? Jeg hører radio nå, Stein Ove Berg - det er påfyll:........Lær meg å kjenne dine veier, og gå dem trøstig skritt for skritt.........

Jeg er for sårbar, (its a matter of dispositions) - det er ikke greit hverken på hjemmebane eller andre signifikante baner i livet.

Sorry dette ble en dårlig start på søndagen - kirkeklokkene glamrer, Mari sover, vi skal hjelpes ad med å shine og bone et soverom. Høyrehånda funker, så da så.

“I am still determined to be cheerful and happy, in whatever situation I may be; for I have also learned from experience that the greater part of happiness or misery depends upon our dispositions and not upon our circumstances”
Martha Washington

Hvordan skal skyttelen gå - hvilke tråder skal inn?

2006-04-22T04:16:00.000Z

Jeg har gått og snakket med en klok mann i snart to år nå. Det har vært fint, og det har hjulpet - men jeg føler meg ikke helt stødig til å stå alene enda.
Den kloke mannen avslutter praksisen sin nå i mai.
Da må jeg finne på noe lurt, noe som kan hjelpe meg videre og være påfyll.
Har tenkt å tenke masse på det i helga. Kanskje er det lurt å gjøre noe helt annet? Vil gjerne ha innspill...
litt hjelpeløs...

tidlig oppe og gråter ikke - men litt frustrert

2006-04-21T02:07:00.000Z

Klokka er 4 og jeg er lys våken. Sikkert pga pinex forte - jeg har brukket håndleddet.
Tenkte jeg skulle få unna noen regninger, men så kommer jeg ikke inn på nettbanken!!!
(ro deg ned nå da Ingunn - tankefeltterapi, de stenger ikke strømmen i dag).

Hverdagen er her. Sykmeldt til 1. juni - bare å godta - vanskelig for meg detta! Ikke får jeg vaska gulv, ikke får jeg vaska kopper. Lese får jeg jo til da, og å klapre på tastaturet med ei hand, så skal ikke klage.

I går fikk jeg pakke i posten - nydelig skjerf fra Eli i lillatoner. Fikk skryt for det på jobben i går ja (var innom for å levere sykmelding). Jeg blir så glad for sånne ting ! :-).

12. mai nærmer seg, nå må folk på banen med konkrete avtaler om å komme. Skal sende ut en siste mail i nærmeste framtid. Sengeplass både hos Betty og meg. Rotat te mæ da, vanskelig å shine huset med ei hånd, men pytt, pytt - det er hjerterom ihvertfall.

Skal prøve nettbanken igjen nå.
Itj fårrå nålles!

Ståa er det lite å gjøre med, men det e koss man tar det, og æ har jo tendenser til katastrofetenkning da..

2006-04-19T05:10:00.000Z

Mandag hadde jeg permisjonen fra sykehuset, og vi feiret påskeaften. Påskelam og påskeegg og spørrespill. Kjempekoselig. Vi var 4 samlet. Det betyr mye for ungene.

Tirsdag morgen skulle jeg møte på ortopeden 8.30. - venting, venting. Fikk time med håndfysioterapeut. Så kom sjokket: Jeg skulle utskrives (det visste jeg).En fremmed myndig dame kom sammen to sykepleiere med en ferdig utskrevet sykemelding - jeg er sykmeldt til 1. juni basta!. Jeg fikk sjokk. Den fremmede myndige damen viste seg å være den mektige overlegen på ortopeden, Borchgrevink. Da er systemet altså slik at helt over hodet på meg tas det avgjørelser som får store konsekvenser for mitt liv. Jeg tåler ikke å gå hjemme. Samtidig må jeg over på rehab.penger, og det tør jeg ikke tenke på. Jeg skal til kontroll hos den mektige damen om en uke - dette må jeg få forandret! Det er venstrehånda som er skadet - ikke høyre hånd og hodet (tror jeg)!
Ringte fastlegen min, liten trøst - hadde møttt min ûbermensch, mente han. Sykehuset er et forbannet arrogant system. her er det ikke mye bli tatt med på råd! Pasienten blir ikke hørt.

Vel, har det jo ganske bra, tross vondt enda. Praktiske problemer med å klare seg med en hånd - også har opvaskmaskina gått i stykker...

Klarer å stenge ut det verste - kanskje ikke bra. Må posjonere ut for å takle det. Ungene og Martin stiller opp med praktisk hjelp.

Stakkars Mari blir kommandert til å ta oppvask, henge opp sengetøy, lage mat, støvsuge, handle......

Påskeuka på sykehuset fastet jeg nesten hele tida - fin start på en kostomlegging? :-) (har dårlig matlyst - blir kvalm av smertestillende).

Lina har begynt på skole på Lianvatnet, har møtt opp to ganger nå - jeg krysser fingrene.

Mere følger...

Ingunn

Permisjon - og snill hjelper :-)

2006-04-17T07:14:00.000Z

Jeg er hjemme på permisjon - skal lage påskeaften mandag :-). I går kom Berit på besøk på sykehuset - så trivelig. Det går bra med meg bare jeg har en viss tilgang på smertestillende....

Da Berit kom søndag kveld hadde jeg fått permisjon til tirsdag 0830- når hverdagen begynner igjen. Trur du ikke denne drømmedama hjelper meg og pakke og kjører meg hjem? Hva mer: jo hun har med ei flaske rødvin til meg, for det mangla jeg jo til påskeaften! For en omtanke! Må innrømme at to glass ble inntatt før bysse lalle i går kveld...

Har så lyst til å ordne masse nå, men begrensningene gir seg selv. Får vente til Mari våkner, så blir det vel litt kjærlig kommandering, kan itj vask koppan æ no sjø (men jeg har lovt bort en vårjakke..)

Blir vel utskrevet tirsdag tenker jeg, så tror jeg jeg skal ha aktiv sykmelding et par uker. Gipsen må jeg ha i 6-7 uker - så skal jernpinnene dras ut, og så litt gips etter det.

Blir flink med høyrehanda etterhvert. Er fullstendig klar over at dette egentlig er en filleting, men det preger nå hverdagen likevel.

Håper alle påsketurister kommer sånn noenlunde uskadet hjem!

Ingunn, i soffan 17,04, 09,26

Da er det gjort - operasjonen i boks

2006-04-15T16:49:00.000Z

I går formiddag ble jeg så frustrert over enda en utsettelse av operasjon, at jeg fikk snakke med legen. Fikk vite at de hadde en frist på seg til to uker etter bruddet - som skjedde 10. april, med operasjon. Ja, ja tenkte jeg - blir vel her til den 24. da, for nå ryr alle skadde påsketurister inn. Håndbrudd er nemlig lavest prioritert. Vel, jeg slo meg til ro - og entret det eneste evenementet på sykehuset langfredag - langfredagsgudstjeneste. Har jeg aldri vært på før. Dystert. Tomme lysesstaker skulle betone dysterheten, og presten leste fra Markusev., om Jesu siste timer.
men interessant. 5 personer med presten.

Så midt under prekenen kommer en sykepleier og henter meg - jeg skal opreres med en gang, fikk smette imellom. Ble gjort sent på kvelden og gikk fint, men dagen i dag har vært fæl. Har reagert på narkosen og morfinen og ligget å kastet opp fram til nå i ettermiddag.
men etter en kopp buljong nå har formen rettet seg sakte men sikkert.

Det ryr inn ja, vi er fire på rommet og jeg lurer på når jeg blir skrevet ut...ikke enkelt å greie seg aleine med ei hånd, trening, trening, trening. Skal ha gipsen i 6 uker, men håper jeg kan jobbe litt for det. Skriver jo med en finger ser dere, og hodet er like tullerusk som vanlig :-)

Nå skal jeg prøve å få inn dagsrevyen på pc-en.

Vi - jeg og ungene - har utsatt påskeaften med lammelår og spill til jeg kommer hjem.

Ingunn, st.olav a5, 1504 18.55

Til alle som går og har gått motbakker i livet

2006-04-14T12:20:00.000Z

Sti`n te verdens ende (av Margaret Skjelbred)

Vi syns vi kunne se te verdens ende
og visste åssen åra ville bli,
da livet plutslig svinga av fra veien
og tok en kronglete og ulendt sti.
Der stengte fjellet steilt på alle kanter;
da sa du stille: Vi kan klatre vi.
Vi følte kronglesti`n langs bratte stupet
og ingen av oss torde se i djupet.

Nå har vi følt den bratte trange stien
med stup på siene i mange år.
Det kan nok hende vi misunner andre
den strake landeveieien der de går
Det ser så lett ut, men en veit jo aldri
og kronglesti`n vår har blitt veldig vår.
Det var den sti`n vi fikk, det hjælper ikke
å følge andres glatte vei med blikket

Og vi har lært å ikke sture over
den rette veiens rike blomsterflor;
for det gror blomster også langs med sti`n vår
og gleden over dem er like stor;
ja kanskje større, for de er så sjeldne,
en må se nøye for å se de gror.
De ligger ofte skjult blant visne blaer,
men dufter ekstra sterkt på fine da`er.

La gå at det kan komma vonde tier
da sti`n vår kjennas vanskelig og bratt,
men den har lært oss at det vokser blomster
på både slåpetorn og nypekratt.
Og ingen ting i verden er så vakkert
som nyperoser i ei sankthansnatt.
Og når vi sitter sammen kan vi kjenne
at også vår sti når te verdens ende.

takk Eli!

Jeg kan ikke dy meg: Ulikhetene i samfunnet øker - "de som har skal få"

2006-04-13T17:20:00.000Z

Ble fristet til en politisk ytring, mest om skolen, men det gjelder jo også alle sider av samfunnet.

Min påstand er at den norske skolen skaper ulikhet. Dette viser også forskning hvis vi sammenligner oss med Finland og Island og også svenskene. Hvor godt norske 15-åringer leser er mye mer avhengig av foreldrenes utdanning hos oss enn i nabolandene!!!. Og betydningen av sosioøkonomisk bakgrunn (foreldrenes utdannelse, klassebakgrunn og kulturelle kapital) øker fort i Norge. Allerede i min spede politiske ungdom visste vi dette: Barn fra hjem med mange bøker i bokhylla har mye større sjanse for å gjøre det bra på skolen enn barn som kommer fra hjem med få bøker. De kan flere ord når de begynner på skolen, de kan "kodene" på skolen. Skolen ligner mer på "hjemme" for disse elevene. Pedagogen Gunn Imsen har sagt at skolen er laget for en gjennomsnittselev som ikke finnes, jo sant det, men noen ligger nærmere gjennomsnittet enn andre.

Dette handler jo også om skolen: Skolen skal gjøre elevene til "gagns mennesker" - til gagns for hvem, jo for samfunnet.

Men hvem bestemmer hva som er de "riktige" ferdighetene å ha i samfunnet? De dominerende i samfunnet bruker språket i produksjonen av tale- og tankemønstre. Dette er noe de dominerende gruppene finner "naturlig" for seg. (jfr Bourdieus doxa - heterodoxa-diskusjon). Samtidig finner de dominerte det i alt for liten grad nødvendig å stille spørsmål ved dominansen, fordi tilstanden er nøytralisert som en "naturlig sosial orden". Dette finner vi igjen i skolen, i kunsten, i hva som er fin musikk, hva som er en bra blog?
. Noen har DEFINISJONSMAKTEN.
For å ha sagt det: heldigvis er det noen som opponerer, men det KOSTER, alle vil vi at det skal gå våre barn vel, men kostnadene kan bli svært høye!

Kan vi komme dit at skolen har ambisjoner på alle barns vegne, uavhengig av sosial bakgrunn eller at noen barn har andre ferdigheter enn det som skolen automatisk etterspør? De som ligger et stykke fra gjennomsnittet på pluss-sida sånn etter som hvilke øyne som ser?
Inkluderende skole og at alle skal ha rett til tilpasset opplæring er nok en stor utfordring for de fleste skoler.

Ingunn, st.olav, 13.04, 19.55

Så ble det påskelosji uten kost...

2006-04-13T11:54:00.000Z

Ja nå harjeg vært innlagt her på A5 siden tirsdag formiddag, fordi de må operere hånda mi. Jominnsann! Så enkelt var det ikke. Jeg ble satt på fasting, så da jeg hadde fastet til rundt midnatt ble jeg strøket pga akuttoperasjoner. Fikk ikke reise hjem, to brødskiver klokka 01.00, så ny faste i tilfelle operasjon onsdag morgen/formiddag. Ja,ja tenkte jeg. Ikke akkurat den påska jeg hadde tenkt nei - kanskje en liten fastekur er bra?.

Nå er det skjærtorsdag klokka er14.00. Jeg faster og er satt opp for operasjon i kveld (hvis det ikke skjer noe - f.eks går lårhalsbrudd foran meg i køen). Sykehus er jo kjedelig, men jeg er jo tross alt heldig som ikke har en alvorlig sykdom. Og de som jobber her er engler. Stort rom alene har jeg også, det er lite pasienter her i påska. HVIS det blir operasjon i kveld får jeg kanskje reise hjem i morra - den som lever får se. Ungene er hjemme og passer hundene, og Mari har pynta hus og vaska - og Lina har hjulpet til :-)- Jeg SKAL hjem til påskelam lørdagskvelden! Hvis ikke får vi utsette påskeaften! Fikk ikke kjøpt påskerødvin heller :-(...

Det er ikke alt man rår over nei; nå blir jeg tvunget til å sykmelde meg en stund. grrrrrrrrrr! Skal operere inn stålplater, og gruer meg litt til bedøvelsen går ut - får narkose. De beholder meg nok en stund etterpå.

Utrolig hvor fort man blir vant med å bruke ei hånd - men mye er vanskelig: kniv og gaffel, glidelåser osv..

Skal gå med gips i 6-7 uker, så det blir jo mesteparten av mai også. Håper mange kommer nå - æ treng hjælp :-) neida, bare tulla.

Vart itj nå skigåing nei, men du verden så mye jeg har fått lest (det var løgn), gått i aviser, for har så vondt. Forbaska pinex hjelper ikke!

Det er strålende sol her nå. Jeg har utsikt over hele byåsen, halve Ila og fosenalpene.

Solong - skal gi rapport hvis det blir operasjon!

ingunn, adresse st.olav, a5

Har fått koselig brev fra Titirat med bilde - blir så glad når jeg får brev :-)

Fått mange koselige hilsener på mail også. Fasttlf her er73863318. Pc-en går det egentlig ikke an å bruke her i den gamle høyblokka - men en sykepleier og jeg fant et trådløst nett (offentlig). Supert!

påskestart med bismak..

2006-04-11T05:48:00.000Z

Ikke for å sutre, men no har æ jævlig vondt - og det på grunn av ei katt!
Gikk jo tur med biskene i går ettermiddag, da - vanligvis fredelig. Så skjer det: Nikki får øye på ei katt og skjener ut som et prosjektil, med meg hengende etter, voldsomt rykk og jeg tar meg for med venstrehånda når jeg faller. Så vondt! og hovner opp.. Så det bars ned på skaden; joda brukket håndledd og ut av stilling. Jeg sitter her gipset og har vondt (sutre). Skal avgjøres om jeg skal opereres iformiddag..

Ja, det blir nok ei påske uten store fysiske utskeielser - tenker at der får jeg fordi jeg har vært for hovmodig og skal klare alt...

Neida, verden står jo tydeligvis til påske lell da - men må ha hjelp med hunder og praktiske ting ei stund ja. Sitter og skriver med ei hånd, det går bra det :-). Flaks at det skjedde mens både Mari og Martin var innom, så jeg fikk skyss fram og tilbake til sykehuset. Mari blir her noen dager og det er jo fint.

Har plukka kvister som vi skal pynte med den tradisjonelle 10-15 år gamle påskepynten. Så må det vel kjøpes et lammelår. Joda, det går nok bra, men så eitrendes irriterende.....Så er det jo likevel en liten ting hvis jeg tar på meg perspektivbrillene.

Fortsettelse følger i neste utgave av sutreposten...

Hufsa - angsten

2006-04-09T07:13:00.000Z

Lørdagen ble jeg innhentet av Hufsa - angsten. Har kjørt meg selv for hardt, og ikke tort å kjent på det vanskelige. Da hoper det seg opp hos meg, og så kommer den - ja angsten - det er den som kommer. Det er umulig å forklare hvordan det føles for den som ikke har vært der. Hva er du redd for da?, sier noen. Jeg er ikke redd for en spesiell ting, jeg er ikke redd for noe. Jeg blir fanget av angsten, den kryper seg innpå meg umerkelig, til den griper om seg så hele jeg omsluttes av et knugende helvete. Knyttneve i magen og spasmer i bein og armer. Hver åndedrag må være gjennomtenkt. Jeg klarer ikke å sitte, jeg klarer ikke å ligge, jeg klarer ikke å gå. Til slutt blir jeg liggende i fosterstilling og bare være i helvetet. Det kan vare 2 timer, det kan vare mange timer. Er jeg "heldig" går angsten etterhvert over i utmattelse, slik at jeg halvsover. Det var det som skjedde i går....

Nå møter jeg søndagen i relativt god form. Har vært ute en morgentur, Ser ut til å bli en godværsdag. Håper jeg klarer å nyte den. Angst for angsten er der, Har prøvd tankefeltterapi. Det har nok noe for seg i denne "etter-anfalls-situasjonen", men har ingen virkning når jeg blir innhentet på en sånn måte som i går kveld. Da er det kommet for langt, uten at jeg har vært bevisst det. Jeg er ikke flink nok til å bare VÆRE i meg selv, det merket jeg når vi hadde avspenningsøvelser på Røros. Tankene mine sprang både timer og dager fram i tid, jeg klarte ikke å være i nuet. Jeg må trene, trene, trene på avspenning. Virker uoverkommelig nå.

Jeg er sliten nå....

Lina ligger og sover her med Nikki oppå dyna.
Gleder meg til en god ettermiddag. Mari kommer, vi har tenkt å spille spill - kort eller singstar. Vi tre.

Smalhanshelg

2006-04-08T16:28:00.000Z

Fredag ettermiddag ble bra - besøk på STOLT sammen med Betty - flott plass, med interessant historie. Og så hyggelig å få en lang god prat med Betty. Snille Betty kjørte meg hjem også, etter godt traktement med to kopper spennende kaffe.

Rolig fredag kveld, og rolig lørdag - men kreativt fordi jeg er så blakk - lønn på mandag. Har trålet skap og fryser, det står nok til liv.....men kjedelig ja!

Nå har det tina på platten min, så i morra skal jeg spyle bort vinteren hvis det er fint vær. Har plukket noen kvister og får vel ta fram litt påskepynt. Det blir hjemmepåske og arbeid mandag og tirsdag. Så får vi se om det kanskje blir en tur ned til sjøen for å møte våren i løpet av den stille uka. Snø begynner jeg å få nok av..

Nå innser jeg hvor avhengig jeg er av Martin. Det irriterer meg. Han har bestemt seg for å gjøre seg utilgjengelig når han ikke er på arbeid. Bokstavelig talt har han slengt mobiltelefonen i veggen...Han er opptatt av strålingsfare, sier han. Vel det er jo hans rett det, men det får faktisk konsekvenser! Jeg har to hunder som jeg forventer litt bistand med - de er ikke mitt ansvar alene. Men nå blir jeg helt bundet: Han tar påskeferie og har ikke telefon så jeg kan ringe for å be ham ta seg av hundene nå og da. Problematisk for Mari og Lina også selvfølgelig. Han får ihvertfall demonstrert at han er etterpurt....det var kanskje meningen.

Så er jeg ikke så selvstendig som jeg skulle ønske....men må jo lære åleve med at jeg er alene. Utfordringen er å lage nye relasjoner og hoppe uti det med trening og andre hobbier. Jeg har jo så lyst til å synge også...

Nei, dette ble vel litt mye syting. Skal lage meg lit middag: Kyllling og rosenkål med peppersaus (mager selvsagt), det blir forhåpentlig godt!

Ungene forventer same procedure as usual: Det vil si lammestek i løpet av påska, (og påskeegg)så spørs det hvor mange av de tre-fire jeg får samlet da....

Ingunn, lørdag kl.18.45

Siden det snart er påske - og grågåsa snart kommer: Her er gjessenes grunnkurs i lagarbeid

2006-04-07T17:25:00.000Z

Gjessenes grunnkurs i lagarbeid : (glem fugleinfluensaen en liten stund..)

Når hver gås slår med vingene, skaper den et løft for gåsen bak seg.
Ved å fly i en V-formasjon kan flokken fly 71% lenger enn om hver fugl fløy alene.

Leksjon 1: Mennesker som strever etter å oppnå samme mål, når dem lettere om de gir hverandre drahjelp. Når en gås faller ut av formasjonen,merker den straks en høyere luftmotstand, og faller hurtig på plass igjen.

Leksjon2: Hold deg i formasjonen etter dem som skal i samme retning som deg. Når ledergåsen blir trett, tar en annen over.

Leksjon 3: Bytt på å lede og å gjøre den tunge jobben, ettersom vi mennesker, akkurat som gjessene, er avhengig av hverandre. Gjessene bak "honker" oppmuntrende på dem foran, med det formål å holde farten oppe.

Leksjon 4: Når en gås blir syk eller skadet, faller to andre gjess straks ut av formasjonen for å bekytte eller hjelpe den syke. De blir hos den til gåsen kan fly igjen, eller til den dør. Deretter letter de og søker opp sin flokk.

Leksjon 5: Hvis vi hadde hatt samme forstand som gjessene, ville vi alltid støttet hverandre !

Ha ei riktig god påske!

Ingunn 070406 19.31

Til Linamor i respekt for dine mange ressurser!

2006-04-07T16:07:00.000Z

Jeg kan aldri bli flyver, men jeg kan likevel fly

Like høyt og langt

som alle andre!

Bare mine medmenneskers fordommer og
tradisjonell tankegang fra de som skal hjelpe
meg med å finne min plass i samfunnet kan
lenke meg fast og holde meg nede!

2006-04-06T17:45:00.000Z

Vincent van Gogh: Starry Night

In the middle of the night
I go walking in my sleep
Through the valley of fear
To a river so deep
And I've been searching for something
Taken out of my soul
Something I would never lose
Something somebody stole...."
**BILLY JOEL: "The River Of Dreams"

Det rusler og det går...og det tusler og det tasler

2006-04-06T16:22:00.000Z

Hærregud - e det itj bare sas/braathens som streike - for et j. . trægt nætt.

Oops det var dagens utbrudd. Fint vær er det, og dørstokkmila har fått noen ekstra centimeter likevel - vafför det då?

Sliten sjø - og ikke så fornøyd med mæ sjøl. Hadde jo så fint tilbud gjennom arbeidsplassen med en time trening og en time basseng i arbeidstida - og så har jeg ikke klart å prioritere. Har booka meg bort, og må bare si det fra meg denne omgang. Jeg må gå på kurs først jeg, (hører dere) for å lære å prioritere og skjerme det som er bra for meg. Nå er jeg sint på meg sjøl!

Noe skjer: dere så brevet jeg skrev til de ansvarlige for hjelpetilbudet rundt Lina?
Nå fra denne uka har hun fått tilbud om en-til-en undervisning tre ganger i uka på Lianvatnet skole i naturfag, norsk og matematikk. Det er bra!

Og de er inneforstått med at hun ikke alltid klarer å møte (det begynner 09.30) og skal legge opp en individuell plan for det (som jeg har etterlyst i tre år...og som G.Schønning ikke klarte)
Jeg ble så glad :-).

Lina har vært her fra i går kveld, men har dratt på trening på 3-t med tante nå. Men hun fikk pakke fra meg, en fin kopp med tulipaner på og litt fine penner /tusjer. Det neste nå er å få de ansvarlige til å purre på Hjelpemiddelsentralen så hun får det utstyret hun trenger pga synshemmingen.

Hun ringte meg på jobben i to-tida da hun våknet, og var veldig fortvilt for at hun ikke hadde kommet seg opp til skolen som begynte halvti. Da hadde vi på tre vekkerklokker pluss at det kom noen for å hente henne som hadde kimt på døra og hundene bjeffet helt sikkert......Men det kommer nye sjanser over påske. De som skal vekke/bringe må få nøkkel ihvertfall.
Det viktige er at dette blir en mestringsopplevelse...

Har vervet Lina til en lydbokklubb og fått fin vervepremie
http://www.bokklubben.no/SamboWeb/side.do?rom=AK&dokId=511130, se bildet av det flotte serviset nede til venstre!
Det må da noen komme å prøve i mai!!!

Kan dere ikke prøve å bestemme dere i påska nå, både Betty og jeg har overnattingsplasser, programmet er foreløpig Stolt, så skal vi klappe for Anniken og prisutdeling, så vil vi vel på solsiden hvis det er finvær. Så er kvelden åpen. For dem som har tid til å være til lørdag kan jeg friste med deilig lunsj hos meg før vi tar oss en bytur.

Skal ha et kaffe-møte med Betty på Stolt i morra. Kom med innspill.

torsdag, 18,50 Ingunn

Ny uke - den kloke mannen og hyggelig ettermiddag, med skumle planer ... :-)

2006-04-03T16:15:00.000Z

Har vært hos den kloke mannen i dag. Han har ikke pc og ikke internett-tilgang. Vanligvis snakker vi - jeg får snakket ut - og han stiller gode , ofte provoserende spørsmål. Jeg trenger den kloke mannen.
I dag hadde jeg med meg utskrift av bloggen min - de siste 30 sidene...Det fikk han med seg som påskelektyre :-)...
Så får vi se over påske hva slags kommentarer jeg får......

Min svigerfar har vært på telefonen flere ganger i løpet av helga. Det ender i sinneutbrudd og store frustrasjoner hos meg, Han trår inn i mine sirkler!!
Jeg leter etter støtte, Martin forsvarer sin far (hadde vel ikke forventet annet). Men at de ikke forstår mine bekymringer for Lina er meg sprett ubegripelig!

Er det jeg som er urimelig - har min 18 år gamle datter som har alt for mye å stri med, godt av å bli dratt inn i denne prosessen??? Og det fordi min svigerfar vil ha oppreisning for sitt eget ego!! Har jeg ikke lov å være bekymret over mine egne reaksjoner og de konsekvensene jeg får av dette? Jeg tror faktisk mitt helbred er viktig også for mine barns liv ohg levned.
(Huff, der tok sinnet overhånd)

Vel, dagen har slett ikke vært så verst (fikk inn et lite forskudd), smalhansmåned dette (også). Så hadde jeg en koselig ettermiddag på Jordbærpikene sammen med Berit sånn rett etter jobb, ypperlig! Wok og vattn og kaffe :-) ..og masse god samtale.

Jeg er egentlig ikke langt nede nå, våren virker, jeg får lyst til å få noe til å gro.
Dette skal jeg ihvertfall gjøre:

Hvitløk er sunt og vi bør øke inntaket (sies det). Jeg har fått råd om å sette hvtløk i en potte på kjøkkenbenken. Da vokser det raskt opp "gressløk" som smaker herlig: Mindre skarp enn vanlig gressløk. Kan brukes som vanlig gressløk, f.eks i cottage cheese sammen med litt kefir eller et par spiseskjeer yoghurt naturell. Godt på knekkebrød!
Det du gjør er å plante feddene i en vanlig potte med blomsterjord (du kan bruke melkekartonger, tomme yoghurt/rømmebegre eleler lignende selvfølgelig - husk å lag hull i bunnen. La feddene stå tett, men ikke helt inntil hverandre. Sett dem med en butte enden ned og spisssen opp, sånn at spissen kommer et par cm under jordoverflaten
Vann godt og trekk gjerne plast over potta til løken spirer. Denne gressløken steller seg selv - men den liker litt urtete innimellom (f.eks ryllik og salvie). Gjør du dette ca hver 14. dag vil du ha jevn forsyning av hvitløksgress hele året. Good luck! Husk at de trenger lys!

(dette er ikke for å fordrive enkelte ubehagelige ting...bøh!)

lørdagen og dilemmaet

2006-04-01T12:01:00.000Z

Våkna tidlig som vanlig. Har tatt det verste av rengjøring - det fører en del med seg å ha to hunder som slipper vinterpelsen. Våren er i anmars!! :-). Kvistene har lange rakler i vinduskarmen.

Det er skiskytter-NM her på stadion rett i nærheten, hører speakeren godt inn verandadøra, men Nikki er skuddredd....så det får holde med lyden på avstand.

Det har vært snødrev, men nå kommer sola. Skal finne et ullpledd bestemor har strikket og ta første kaffekoppen ute på verandaen med avisa. Nå når det går mot vår får jeg faktisk litt ekstra energi. Har lyst til å male stua/kjøkkenveggene. De er varmgule nå - jeg vil ha noe lysere. Så vil jeg ha staffeli og farger! Jeg vil male!
Hmmm....gjør jeg ikke noe med kreativiteten min, så gjør jeg noe annet...

Dilemmaet mitt er dette: Vi er en liten familie. Anne Grete og jeg har gjennomgått mye. Vi har ikke foreldre i live. Hun er miljøarbeider for min funksjonshemmede datter + jobb i barnehage. Jeg har familiehunden (Nikki 11) + den hunden faren vår kjøpte da han ble enkemann og kreftsyk i 1991 - døde kort tid etter. Tino, 14 ogethalvtår er tibetansk spaniel (i god form fysisk).
A.G. har to barn som jeg er veldig glad i! Den yngste, S., viser seg å være allergisk. Det begrenser samværet og er en av grunnene til at jeg vil avslutte hundeholdet - og så er det vanskelig fordi de (hundene) er alene 8-12-13 timer mens jeg er på jobb.
Men: Dette er en forferdelig situasjon for Lina som elsker hundene, og spesielt Nikki. Jeg får kniven på strupen, ......det siste jeg vil er å gjøre livet vanskeligere for Lina.
Nikki hadde vært skranten lenge - magen slo seg vrang. Omsider kom hun til dyrlegen,
Martin kjørte -Lina var med inn. Så sier dyrlegen at Nikki er en fin gammel dame i ganske god form, hun får medisin - som virker!
Argumentene mine faller til jorda døde som gråstein! (Og ja:Jeg er veldig glad i hunden).
Det kommer meg et sosiologisk begrep i hu igjen: Krysspress - og kjærlighetskrysspress...

Har noen et godt råd?

Kom ikkje med heile sanningi,
kom ikkje med havet for min tørste,
kom ikkje med himlen, når eg bed om ljos,
men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjon,
slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget
og vinden eit korn av salt.

Olav H, Hauge

Koss ska æ takkel herre no da??

Verden er seg selv lik - hvem skal trøsteknøttet

2006-03-30T13:02:00.000Z

Så skulle vi egentlig ha møte i dag da, ad oppfølging av M. Innkallingen kom pr mail til meg, om jeg kunne varsle M. om å komme på et møte. Det gjorde jeg pr telefon. Hun er myndig. Hun fikk ingen egen innkallelse, det var ingen info til meg heller om hvem som skulle delta. Så omsider i dag fikk jeg tak i vedkommende somm mailet meg (kommunedama). Jo da, både trygdekontoret og legen var innkalt. Det hadde ikke vi fått noen som helst info om.
Så har jeg brukt hele formiddagen på å få henne til å bli med. I morges var det greit. men så har hun og søstra vært våkne i hele natt da (goood greef), så når jeg begynner å ringe i 11-tida (møtet skulle være 14.30), tar hun ikke telefonen - hun sover. Martin drar hjem fra jobb for å vekke henne, men hun klarer ikke/vil ikke.
Jeg har brukt gårsdagen og dagen i dag med oppheiste skuldre, men må bare innse at dette rår jeg ikke over. Jeg PRØVER, men jeg får det ikke til. Hvem kan hjelpe meg/henne?
Jeg kommer i hu Tove Janssons bok. "Hvem kan trøste Knøttet" - Knøttet kan vel her være mange av oss, men jeg tenker tenker spesielt på M og alle andre som har det sånn som henne.

Knøttet er liten og redd, han er redd for all ting.
Han har ingen til å hjelpe eller trøste seg.
Alt knøttet ser og opplever hadde han sett og
opplevd annerledes hvis han hadde opplevd det
sammen med noen.
Jansson stiller et spørsmål til oss om hvem som
kan hjelpe knøttet å se at han har muligheter
til å gjøre noe selv.
Knøttet er i mørket alene, han ser andre har det hyggelig sammen,
han ser også at det går an å kose seg selv om en er alene.
Vendepunktet i boka er når Knøttet finner en flaskepost med et brev,
fra et redd lite nurk.
Da kjenner knøttet at han må bli modig,
slik at han kan trøste nurket.
Det er ikke lenger bare han som trenger trøst,
han blir modigere enn aldri før.
I hans leting etter nurket treffer han på erke- ondskapen i boka,
nemlig Hufsa. Når Hufsa kommer blir det kaldt,
alt blir stille, til og med månen mister farge.
Det er da knøttet overrasker alle,
til og med seg selv, han biter hufsa i halen!
Hufsa gråter og forsvinner.
Når enden er god er allting godt er det noe som heter.
Månelyset kommer tilbake, knøttet blir varm i kinna og han har fått en venn.

torsdag, 16,00, Ingunn

konsolidering og optimisme

2006-03-27T16:38:00.000Z

...men største skylda det hadd no snekkarn, som snekra stægan med råtne bord....

Noen ganger må det være lov å ha det alright, eller?. Jeg er både glad for og litt oppgitt over at jeg veksler så mye i sinnstemning.

I går morges skrev jeg:

No har æ vaska koppa,
no har æ vaska golv,
no har æ koka kaffe,
som æ ska drikk opp sjøl.

For livet e mangfoldig, og vi e ganske små, men bakom mørke skya der himmeln kanskje blå?

Det går opp og ned. Det går tross alt mest opp, og det er jeg evig takknemlig for. Men så har jeg et vanvittig sinne, da, som kanskje kan føre meg på ville veier. Jeg vet ikke? Fakta er fakta, men hva er rett å gjøre og hva er gæli da, - skal oppsøke en klok samtalepartner om dette!

Ja, Anne Sidsel :-), jeg klarer stort sett å finne glede i hver dag. Jeg er relativt frisk, ihvertfall fysisk.... Jeg har mat og tak over hodet (mat er godt ;-)...). Jeg har en utfordrende jobb jeg trives med. Og der jeg får anerkjennelse - superheldig.

I dag har til alt overmål søstra mi fått fast jobb!! Gratulerer Anne Grete! Nyborg barnehage er kjempeheldige!!

Jeg har nydelige tanteunger på 7 og 4 år, som har begynt klatrekarrieren sin på Dr. Maud i dag! Hørte du det Betty.

Jeg har to flotte døtre, det så dere vel, dere som var på Røros? Vi takler dette vi! Og Lina skal ta eksamen i kunsthisorie - det går bra!

Jeg tror jammen jeg kjøper meg et flax-lodd i dag.

(Jada Nikki og Tino, vi skal gå tur nå!).

Current Mood: calm

M

2006-03-25T16:43:00.000Z

Noen mennesker er så følsomme og så vakre at de blir syke av det.
Det ømmeste punktet i familien,
du som var et sterkt og modig barn og ungdom en gang for ikke så lenge siden.
Så fri, så modig. Så glad!
Som utfoldet hele seg i musikk og i glede over livet.
Som da tragedien utviklet seg, tok det hele inn med hele seg.
Men, som noen glemte å spørre,
fordi noe kastet så store skygger.
Fordi bare vi så, og vi så ikke nok.
Og vi ble ikke hørt.
Og du trenger mer kjære!
Du trenger at noen andre enn meg ser deg,
at noen forstår...

Bare for i dag

2006-03-25T10:36:00.000Z

Bare for i dag vil jeg forsøke å leve gjennom denne ene dagen alene,
og ikke løse hele mitt livsproblem på en gang.

Bare for i dag vil jeg forsøke å være lykkelig.
De fleste er så lykkelige som de bestemmer seg for å være (?)

Bare for i dag vil jeg tilpasse meg det som er,
og ikke få alt til å tilpasse seg mine ønsker.
Jeg vil ta det som det kommer og innrette meg etter det.

Bare for i dag vil jeg trene meg åndelig på tre måter:
Jeg vil gjøre en god gjerning mot noen, uten at andre vet om det.
Jeg vil gjøre minst to ting jeg ikke har lyst til - bare for trening!

Jeg vil ikke vise at mine følelser er såret.
De kan bli såret, men i dag vil jeg ikke vise det.

Bare for i dag vil jeg ha en stille time for meg selv, og slappe av.
I denne timen vil jeg forsøke å få et bedre perspektiv over mitt liv.

Bare for i dag vil jeg være uredd.
Særlig vil jeg ikke være reddfor å glede meg over det som er vakkert,
og jeg vil tro at det som jeg gir til verden vil verden gi meg.

Dilemmaet, kjærlighet og rettferdighet

2006-03-24T21:11:00.000Z

Ja. Lina har vært her i kveld. Det er så godt! Hun er så glad i hundene, og har stelt dem og børstet dem (de er i bedre form nå). Vi har hatt en lang god samtale om livet, om å flytte sammen med kjæresten, om å få hjelp til det hun strir med, om de gode vennene, om at hun er bra nok: "mamma æ veit typisk masse om ting som æ ikke har bruk for, ihvertfall ikke sammen med vænnan min".

I sosiologi snakker vi om ulike typer "kapital". - Økonomisk, sosial, kulturell. Økonomisk kapital vet vi hva er. Den sosiale handler om relasjoner til venner, bra nettverk osv. Når de gjelder den kulturelle avhenger det av hvilke miljø du ferdes i. Typiske verdier i ungdomsmiljø kan jo være kunnskap om ulike musikksjangre f.eks - da kan det bli veldig feil i enkelte miljø å kunne det meste om bordsetting i mondene hjem eller ha oversikt over alle norske statsråder siste hundre år - ja tenkt eksempel da... :-). Det er vanskelig åveksle inni i ungdomsmiljøet. Men, jo hun klarer seg veldig bra blant vennene!

Lina er redd for å miste synet. "Trur du mama at æ træng førerhund". Vi må ta tak i det! Jeg føler meg hjelpesløs fordi hun er myndig, og fordi jeg er blitt overtalt til å gi fra meg ansvaret (jo - hun er jo myndig - snart 19, men trenger hjelp). Jeg har ikke innsyn automatisk - det er en tung prosess. Jeg blir avvist, får ikke gehør.

Så får jeg en ny utfordring nå (SUKK).
Min svigerfar er på banen igjen (80 år), har kontaktet advokat. Han føler seg som en pater familias der egoet hans er krenket! Mitt barnebarn skal ha rettferdighet, tenker han!. Ingen tanker om hva som nødvendigvis er det beste for Lina og forsåvidt meg. jeg er jo i den vanvittige posisjonen at jeg jobber for den personen som er ansvarlig for de overgrepene som har foregått i kommunens regi. Jeg tror jeg tørner...ikke det at jeg er helt uenig i anklagene - men er det til det beste for Lina, for oss å gjennomføre en sånn prosess - jeg tror nei!!??? Samtidig er han en velholden mann og jeg er presset økonomisk - dette kan bli stygt - han presser meg for opplysninger. Jeg sitter på dokumentene i saken. Men: Når Lina er myndig er det kun hun som er reell part i saken. Herregud hjelp meg!!
Jeg er jo veldig sint da, så sendte til saksbehandler følgende:

Merker meg at planen nå er at Lina skal få utarbeidet individuell plan. Det er snart to år siden jeg etterlyste dette i forespørsel til deg. Svaret fra deg var da at var jeg ikke fornøyd fikk jeg kontakte fylkesmannen.Unnskyld, men jeg får en meget besk smak i munnen på bakgrunn av den behandlingen jeg som mor har fått blant annnet i den saken.Jeg brukte også mye tid på å få gjennomslag hos hjelpemiddelsentralen når det gjelder dataverktøy - fikk en grundig begrunnelse med avslag (den må de ha jobbet lenge med...). Så opplever jeg da, at Gartnerhaugen, de får gjennomslag hos hjelpemiddelsentralen. Men: Ingen har sørget for at jenta er oppkoblet til nettet slik at hun kan gjøre seg nytte av dette i for eksempel skolearbeid.Skolearbeid ja - det er et sorgens kapittel - intet tilbud!!. Lina har måttet slutte på Gerhard Schønning fordi skolen hevdet at de ikke klarte å gi henne noe tilbud - har de lov til det? Hva da med de unnlatelsessynder Trondheim kommune har pådratt segut fra at jenta heller ikke har den grunnskoleutdanningen hun har krav på???Hva er situasjonen i dag: Lite eller ingen struktur, intet opplegg for opplæring. Eneste aktivtet er trening - og det er det min søster som ivaretar.Lina er på grunn av sykdom (keratokonus) sterkt svaksynt: Hvor blir hjelpemidlene av??? Meg bekjent har hjelpemiddelsentralen flere typer hjelpemidler Lina kunne hatt nytte av - det er vel også på sin plass å ta kontakt med blindeforbundet her. Hvorfor blir ingenting gjort?? Det har heller ikke vært kontakt med øyelege, kun med optiker. Dette er faktisk en uhelbredelig sykdom, der eneste utvei til slutt er hornhinnetransplantasjon - det hadde vel for jenta sin del også vært betryggende å få snakke med en øyelege!?Jeg føler at jeg stanger hodet i veggen her. Jenta trenger hjelp, men jeg kan intet gjøre! Det er barne- og familietjenesten, Heimdal som har det formelle ansvaret. Vi som foreldre er satt på sidelinjen. Da forventer jeg at jenta får den hjelp hun trenger og har krav på både i hverdagen og til et meningsfylt liv. Jeg har ikke mailadressen til Gartnerhaugen. Hvis dere kjøper tjenester fra dem er det likefullt et offentlig ansvar å påse at tilbudet er tilfredsstillende. det er det ikke pr i dag!

Dette er fra en svært frustrert mor fredag 24. mars. Nå trenger jeg råd!!! Jeg har et for dårlig nettverk her. Ikke trivelig - ja kontrastene er store , ja.

Ingunn

Finalen? - og hva kommer så - bank, bank,bank, bank - her er et hus - her er en dør...hva finner vi der

2006-03-23T16:52:00.000Z

Ja da er det gjort. Stor presentasjon i NOVA kino. Det gikk kjempebra - flott respons fra både ungdommer og de "voksne". Vi fikk sydd sammen et fint program, med musical framført av Rosenborg ungdomsskole - The commitments. Herlig! Og film bl.a om Mind the Gap!. To flotte gutter fra ungdommens bystyre var konferansierer. Per tok tabellene, jeg tok ( de mye mer interessante :-)......åpne kommentarene der ungdommene hadde satt ord på hva de tenker om framtida - kjempespennede. Rart - jeg var ikke nervøs en gang - fikk brukt humor og fikk med meg salen. Hva er det som skjer med meg?
Dette er den største ungdomsundersøkelsen som er gjennomført på ti år i Trondheim.
Adressa var der selvølgelig, pressekonferansen forsøkte vi å fokusere også positive ting, men adressa slår selvsagt opp det verste som hovedoppslag (ligger på www.adressa.no) der ligger også link til undersøkelsen.

Nok om det - nå er jeg rimelig sliten ja, men fornøyd på det planet. Så er jo livet mitt så mye annet da. Hvor konttastfylt kan livet egentlig bli...
Gir meg lov til å være fornøyd en stund likevel nå - hverdagen kommer allerede i morratidlig ja, da skal jeg ha gruppeintervju med sykehjemsstyrere - ytterpunkter ja, og et ganske ukjent felt.
Ungdomsforskning er jo faget mitt.

Vanvittig stor del av livet mitt ER jobben, men det er også der jeg får fri og sosial kontakt/ får stengt utresten....det er nok årsaken - uten den hadde jeg gått HELT til grunne. Jævlig skummelt.

Fått advarsel fra legen - dette går litt for vidt, jeg MÅ ta det mer med ro - klarer ikke..

Jobber videre med livsveven - jeg må få til en endring i renningen og funderer på hvordan. Vil ha nytt mønster i veven sjø. Ka ska det innehold da. Forslag??

Samtidig vet jeg godt at jeg er priviligert på akkurat jobbområdet - men balansen mangler i forhold til resten av livet.

Sorry for veldig selvsentrert post i dag, men sånn vart det.

Trøtt Ingunn

Varme, gode Eli har sendt meg dette:

2006-03-22T06:27:00.000Z

Vil bare sende dette diktet av Dagny Tande Lid.

TRÅDER I EN VEV.

Mørke tråder ble slått inn
i et ungt og følsomt sinn.
Nå har trådene fått liv
i et større perspektiv.

Uten sorgens fargeklang
neppe noen lykkesang.
Hva var mine blomster blitt
mot en annen koloritt?

Skytler kommer,skytler går.
Veven har tatt mange år.
Fargene blir fler og fler.
Mønsteret vises mer og mer.

Skulle noe vært tatt bort?
Kanskje en kontur i sort?
Nei,min vev skal være slik.
Fargespillet gjør meg rik.

Fra Eli.

Pilgrimen

2006-03-21T17:38:00.000Z

Har jeg vært en pilgrim på veien? Nei, ikke i religiøs forstand. Men den har kanskje heller aldri helt vært mitt hjem - livsveien?.
Når jeg leser Bettys og Mariannes blogger får jeg bekreftet noe, og lært mye, mye - vi får alle våre byrder å bære - men ting kan være ulikt fordelt, og våre ressurser er ikke likt fordelt heller. På mange måter får vi ressurser i krisesituasjoner; men over tid setter de spor.

Jeg er imponert over mange av dere damer jeg traff på Røros som enten har klart å forsone seg med og leve videre med kroniske sykdommer, eller har funnet en spore til å finne nye stier å gå. Det kan være vakkert og spennende hvis man begir seg utenfor allfarvei!!

Min bakgrunn er sikkert ikke enestående, men har helt klart påvirket meg og de valg jeg har tatt. Min mor fikk meg da hun var 25. Min far kastet hun ut, for han hadde allerede besvangret en annen og yngre pike - mamma sa han fikk ta seg av henne, hun skulle nok klare seg selv. For tre år siden fikk jeg kontakt med denne storesøsteren min (8 mnd gamlere) som jeg ikke hadde visst om - et lite sjokk, ja, men du verden så glad jeg er for deg Elin. For å fullføre den epistelen: jeghar også to yngre søstre som har vokst opp sammen min biologiske far, som jeg forøvrig aldri har møtt - han tør ikke...A.C og S er supre søstre. Like før jul var vi alle "søstre" hjemme hos S og da kunne jeg (som den eneste) si at nå er vi 5 søstre samlet - ikke verst!!

Min Søster er likevel Anne Grete, som jeg har vokst opp sammen med. Vi har samme mor, og hennes far er min (adopiv)far. Nå døde jo begge mine foreldre (altså adoptivfar og biologisk mor i 1991 og 1992 - det er en annen historie). Anne Grete har vært til uvurderlig støtte (du er en engel)og er hjelper også Lina. Vi har gjennomgått mye sammen.

Tidlig i livsveien (livsveven) var jeg et elsket barn. Min mor brukte mye tid sammen med meg - jeg lærte å lese før jeg var 4 år. Hun var i full jobb på sykehuset, og jeg gikk i sykehusbarnehagen - jeg trivdes godt. Mine besteforeldre i Namsos var jeg like mye hos som jeg var i Trondheim de første årene. Jeg var min bestefars øyensten Oscar Wilhelm Engström -

Merk dere dette: ALLE barn trenger minst EN voksenperson utenom mor og far som ser dem som spesielle! Dette har hatt alt å si ihvertfall for den selvfølelsen jeg tross alt har.

Jeg gikk et år på katolsk førskole også før jeg begynte på skolen. En dag sa nonna som underviste oss (hun var 82 år). "I morgen trenger dere ikke å komme". Neste dag var hun død. Rar opplevelse for en 6-åring, men ikke skremmende. Jeg var flink på skolen - men følte meg ofte annerledes. Litt høyere opp i klassene førte kjedsomhet til mye skulking - læreren skrev melding om at jeg hadde vondt i magen og måtte gå hjem.....Shame on you Kolstad skole - dette forplantet seg oppover i trinnene. Men fagresultatene var gode.

Vel, livsveven min inneholder håndball, gitar, søndagsskole/menighetsarbeid, godspelkor, studiesirkler i framtiden i våre hender, SU, og så AUF som ble så mye mer enn jeg hadde tenkt. Mamma var jo pådriver da, engasjert blant annet i chile-aksjonen og El Salvador. I hennes begravelse var det et sterkt internasjonalt innslag - også via sang. Også selvfølgelig mann og barn - men hvordan gikk det med den saken?

Dette, i tillegg til det helvetet som kom 7-8 år senerere lager dype spor i renningen - kanskje den må tres om.
De er vanskelig å rette opp.
Men kanskje er det det som ER livsveven, at den har noen floker og spor.

Lite å gjøre med - gjort er gjort. Men er jeg bra nok da ???- det er jo det vi baler med!! Hva er det vi sal bevise hele tida vi som har fått sår med inrisset: Du er ikke bra nok.

Jeg sliter på jobb for å oppnå anerkjennelse, jeg sliter for å bidra til at mine syke barn skal ha et brukbart liv - noen ganger blir strikken tøyd for langt. Da har det vært godt å komme til Røros! Og treffe dere flotte damer!

Jeg er sliten nå - jeg sliter med å finne hjem.

Ingunn 20.0306 kl.19.21

ode to insomnia - across the Great Divide

2006-03-19T09:46:00.000Z

Foto: N. Pettersen

I`ve been walkin in my sleep
Countin troubles stead of countin sheep
Where the years went I can`t say
I just turned around and they`ve gone away

I´ve been siftin´ through the layers
Of dusty books and faded papers
They tell a story I used to know
And it was one that happend so long ago

It´s gone away in yesterday
Now I find myself on the mountainside
Where the rivers change direction
Across the Great Divide

Now, I heard the owl-acallin`
Softly as the night was fallin`
With a question and I replied
But he`s gone across the borderline

The finest hour that I have seen
Is the one that comes between
The edge of night and the break of day
It`s when the darkness rolls away

Kate Wolf

Ondskapens og maktesløshetens paradoks - er vi hjemsøkt av en forbannelse?

2006-03-18T15:10:00.000Z

Dette er kladden på et brev jeg skrev i 2002…men som jeg ikke har sendt - herregud det gjør vondt!

1.BAKGRUNN
Bakgrunn for saken er L sine store søvnvansker over flere år. Allerede siste året på barneskolen (1999/2000) førte problemene til stort fravær. Situasjonen med døgnet snudd slet på familien. Far var utslitt, og mor slet med stor sorg grunnet nære familiemedlemmers (død og den slitsomme situasjonen generelt + store søvproblemer, dette preget selvsagt situasjonen. Jeg brukte rødvin som sovemedisin. Skjønte at dette ikke var bra og søkte derfor hjelp via fastlegen på eget inititativ (dette ble likevel selvfølgelig brukt mot meg..). Storesøster flyttet høsten 1999 til Stormyra ritell som frivillig hjelpetiltak. Vi var enige i dette som eneste utvei for å få henne bort fra et destruktivt miljø i Romolslia. I ettertid angrer vi bittert. Heller ikke storesøster har unngått å få dype, dype sår, bla i form av angstproblemer som følge av møtet med barnevernet/institusjonslivet. I tillegg har hun mistet flere år av videregående opplæring – ikke klart å fortsette, og leser pr. i dag på egen hånd. Unnlatelsessynder i forbindelse til dette kommer jeg tilbake til.

Situasjonen førte til at familien etter hvert ble splittet; - far og L ett sted, storesøster ett sted, mor et tredje sted – så stor skyld følte jeg at eneste utvei jeg så var å flytte ut. (Mor flyttet hjem igjen høsten 2000). I denne perioden (høsten 1999) ble det forsøkt satt inn hjelpetiltak, bl.a ved at en person kom hjem til oss for å hente L for å få henne med til skolen. Selvsagt nytteløst. En primærarbeider ble så satt inn for å gi hjelp til far i form samtaler (få ham til å ”sette grenser” ….sic…), samt presse L til å gå på skolen. L kom seg noen dager opp og til skolen ved hjelp av sterkt press, men ble av ansatte ved skolen vurdert til å være i så dårlig form at hun ble sendt hjem flere av dagene . Hun hadde oftest ”gått rundt” og var utmattet og dårlig av mangel på søvn. Det ble også forsøkt at en lærer kom hjem til oss for å gi undervisning. L ble også her presset hardt. Dette foregikk ca 5 dager rundt årsskiftet –99/-00. Jeg spør meg i ettertid om hvorfor pp-tjenesten ikke er koblet inn på dette tidspunktet. Hvis grensesetting var ansett som problemet, skulle en jo tenke seg at f.eks Marte meo-metoden burde vært forsøkt….

Så blir familien søkt inn ved familieavdelingen Bup Haukåsen. Det var i og for seg noe vi hadde blitt overtalt til våren 1999 gjennom samtaler med lege. Våren 2000 var premissene derimot svært endret. For det første var familiekrisen kommet så langt at mor hadde flyttet ut. Det samme gjaldt storesøster. Mao var dette familietilbudet beregnet på 2 av 4 familiemedlemmer. Pga rot hos flere parter trodde vi i utgangspunktet at storesøster skulle være med, hun ble imidlertid avvist, og først etter mye om og men godtok Bup at også hun skulle bo på familieavdelingen. Dessverre; kan man si i ettertid. Mor fikk delta i behandlingen bare svært sporadisk, ble i liten grad invitert til det. Behandlingen tok svært hardt på både far og barn psykisk. ”Epikrisen” går ut på at far anses å være uegnet som omsorgsperson. Mor blir ikke nevnt. Skriver ikke mer utførlig om dette i denne sammenhengen, tross at mye kan være å si om både behandling og epikrise. Far får evt. klage selv her.

”Epikrisen” fra Bup gjør at Hjelpetjensten arbeider mot en omsorgsovertakelse. Høsten 2000 blir fosterhjemsplassering av L drøftet. Som et svar på dette blir det på mitt (mors) initiativ tidlig høst 2000 arrangert et nettverksmøte etter modell fra HIST, og med en koordinator fra HIST. Dette for å kartlegge hvilket nettverk vi har å støtte oss på, og hvilken hjelp og støtte vi kan forvente her. Vi er 19 personer samlet. Det utarbeides en handlingsplan, som går på hyppig kontakt og støtte til oss. Dette følges opp utover høsten med hyppig kontakt fra de fleste.

Ingen flere hjelpetiltak blir satt inn høsten 2000, heller ikke etter at mor flytter hjem igjen i oktober; og situasjonen dermed blir svært endret. I stedet lever familien i krise med et barn som har snudd døgnet over flere år og utslitte foreldre. Vi leser oss etter hvert frem til at jenta vår sannsynligvis har en nevrologisk lidelse, en døgnrytmeforstyrrelse. Vi oppsøker Omnia medisinske senter hvor en undersøkelse innledes. Ingen ting blir funnet ved EEG, men det blir allerede nå diskutert å bruke hormonet Melatonin, fordi legen, som oss, mistenker at det kan være underskudd på dette hormonet som fører til døgnforskyvningen. Preparatet er imidlertid ikke legemiddelregistrert, og legen har heller aldri før brukt det på barn. Ting koker bort – også fordi vi er i krise. Hjelpetjenesten holder imidlertid fremdeles frem langs sitt spor: – at L sine problemer skyldes omsorgssvikt/for dårlig grensesetting.

På nyåret 2001 får først Lina besøk av bedrageren L. B. Vedkommende utgir seg for å være en uavhengig person som skal tale barnets sak. Hun snakker med L og kommer fram til at L etter at hun har fortalt henne hvilke flotte goder hun skal få (stereoanlegg, gullfisk, pc, mye i lommepenger) ønsker å flytte hjemmefra. Det kan vi jo godt forstå hvis hun med dette får vite at alle problemer skal forsvinne! L har nok ikke den ringeste anelse om hva omsorgsovertakelsen skal medføre. Bergesen tar ”L sitt syn” med seg tilbake til ”saksbyggerne” ved hjelpetjenesten/barnevernet på Saupstad.

Så får vi besøk av sakkyndig psykolog oppnevnt av den ene part – barnevernet. Han er innleid som utreder av vår omsorgsevne. På bakgrunn av denne utredningen skal altså barnevernets mandat utferdiges, og den sakkyndige vurderingen har en sentral del i fylkesnemdssaken som bevismateriale for barnevernet. 2 timer - to timer – tilbringer Kjell Røsdahl sammen med oss foreldre!. L snakker han ikke med i det hele tatt !! – hun sover, og vi får henne ikke våken. Dette blir vurdert dit hen at vi er dårlige grensesettere, spesielt far. Far beskrives som en dårlig grensesetter, mor som god nok omsorgsperson og store ressurser, men i følge barnevernet med et alkoholproblem. Han skriver også bl. a: ”Min vurdering er at det er av såpass avgjørende betydning for L sin fungering videre i livet at alt må settes inn for å snu utviklingen slik at hun kommer i normalt gjenge med skolegang og så normal døgnrytme som mulig”. Ingen ville vel være uenig i det; men barnevernets konklusjon er selvfølgelig at L ikke kan hjelpes på noen annen måte enn ved en omsorgsovertaklese der hun anbringes i institusjon.

Et ankepunkt er den vitsen av mengde tid som brukes på utredningen, et annet er hvordan barnevernet bruker informasjonen – ukritisk. Etter hva jeg hører er det for øvrig ikke uvanlig at samme psykolog som brukes som sakkyndig i den ene saken, neste uke kan sitte som meddommer i den neste…..det er jo barnevernet som bestemmer hvilke psykologer som skal benyttes. Hva sier dette om rettssikkerheten i barnevernssaker!!

Vi foreldre er så langt nede psykisk av den behandlingen vi opplever at vi ikke orker å møte i fylkesnemda – de har brutt oss helt ned nå! Omsorgsovertakelsen er et faktum med forenklet behandling. 1. mars flyttes L til Hegglia barnehjem – hun er 13 år gammel...

2. HEGGLIA- OMSORGSSVIKTEN
13 år gammel flytter L inn på Hegglia barnehjem, mot vår vilje. Dette er ei jente midt i puberteten som samtidig sliter med problemer pga søvnsykdommen og den krisen familien har befunnet seg i over lengre tid. På Hegglia møter hun andre og eldre ungdommer av begge kjønn, med ulike problemer (rus, kriminalitet, atferd). L er annerledes på alle måter. Her treffer ei jente med behov for nærhet og omsorg en 3 år eldre gutt og innleder et forhold til ham. De bor sammen. Ingen har myndighet til å gripe inn. Ungdommene blir ikke overvåket. Ingen tar ansvar og skaffer prevensjon. Vi som foreldre er umydiggjort og kan ingenting gjøre. Knapt fylt 14 år blir L gravid med påfølgende abort .
Hva gjør så barnevernet i denne situasjonen: Etter et par måneder blir gutten flyttet til en annen institusjon – L har depresjoner og kjærlighetssorg. Går ned nesten 10 kilo. Intet blir gjort. Kontakten med oss foreldre må skje i skjul; vi får ikke støtte jenta vår i denne vanskelige situasjonen, men er avspist med samvær 1 gang i måneden og 1 gang i uka. L søker naturlig nok hjem dit hun føler trygghet og omsorg, og vi lever i en endeløs konfliktsituasjon med henting/bringing/barnevernsvakt på døra osv. Barnevernet innser ikke alvorlighetsgraden i situasjonen og opprettholder prinsippfast den strenge samværsordningen – hvor hjerterå kan en barnevernskurator bli? (evt. er det dumhet…),

Jeg tilgir det uansett aldri!!

Hendelsene som er et sterkt bidrag til situasjonen er utløst av alvorlig omsorgssvikt fra det offentlige systemet!

Forøvrig er L sin døgnrytme fremdeles slik at skolegangen blir svært mangelfull. Noe skjer dog: En lærer kommer noen få ganger til Hegglia og har undervisning med henne, noe hun opplever som bra og meningsfylt. Dette skjer bare noen få ganger før sommerferien. Døgnrytmen til L fører til at hun ikke klarer å møte opp til måltidene, matskapene er låst utenom, og dermed må hun gå sulten. Dette fører selvsagt også til at hun søker hjem. Hegglia har heller ikke våken nattevakt. Det i sin tur fører til at L når hun er våken om natta og lei seg tenderer til å vandre gatelangs nattestid. Flere ganger må vi foreldre hente henne fortvilt og forkommen – ingen på Hegglia vet at hun er borte. Vi ringer dog og sier fra om morgenen…..Barnevernets syn er at dette er en utidig intervenering i tiltaket……….

Høsten kommer – døgnrytmen er like vanskelig. Institusjon hjelper altså ikke – ikke nok grensesetting her heller???(jeg tror jeg..) Vi krever medisinsk utredning av L sine problemer, men barnevernets holdning er at spesielt far sykeliggjør jenta somatisk. Problemene har psykiske årsaker (les: omsorgssvikt, basta!). Vi fortviler. Innser at det trolig ikke er dumt uansett med en poliklinisk oppfølging ved Bup etter det hun har vært igjennom (aborten). Dette godtar hun selv også, men er sterk og klar på at søvnproblemene ikke har noen psykisk årsak. Barnevernet bestemmer likevel i stedet at hun skal innlegges for utredning ved Bup, Haukåsen medio november 2001. Under stort press ”godtar” vi foreldre dette. Selvfølgelig kan ikke et slikt opplegg lykkes når ikke 14-åringen selv har noen som helst tro på behandlingen.
”Mamma dette er et fengsel!”, sier hun. ”De låser inn knivene og låser alle dører og det er veldig syke ungdommer her”.
Samværet med oss skal være som før, dvs at hun de fleste helgene, når avdelingen er stengt, skal tilbake til Hegglia. En av disse helgene blir hun med ei jente hun har truffet på Haukåsen hjem. Flere ungdommer er tilstede. L vil ikke tilbake til Hegglia, hun vil i så fall hjem. Hegglia kommer for å hente henne, men hun blir ikke med frivillig. Da har barnevernet en enkel løsning: De bringer inn lovens håndhevere, og hun tvinges med tilbake til Hegglia påsatt håndjern.

28. november skrives L ut av Bup, Haukåsen grunnet for dårlig motivasjon til behandling, hun kommer ikke tilbake etter hjemmebesøk. Vi foreldre har ikke krefter til og ønsker heller ikke å bruke tvang for å få dette til så lenge hun overhodet ikke er motivert. Hun nekter å flytte tilbake til Hegglia. Hver dag fra slutten av november og til langt ut i januar lever vi i angst for at L når som helst skal bli hentet med makt og anbrakt annet sted. Storesøster får angstproblemer – panikkangst. Vi hører ingenting fra barnevernet, før vi like under jul får et kort brev fra Saupstad hjelpetjeneste der det står at de har innvilget at L får være hjemme i jula, til over nyttår – intet om hva som er planen ellers. Dette opplever vi som ren terror fra barnevernets side!

I slutten av januar blir vi innkalt til et møte der vi blir informert om at barnevernet har vedtatt å flytte L til en institusjon i Drammen. Vi reagerer med vantro og fortvilelse. Bakgrunnen er at Hegglia-oppholdet ikke har fungert, fordi vi foreldre har intervenert i for stor grad!!! Avstand til familien er nå mantraet. Barnevernet bringer så igjen inn den såkalte ”barnets representant”. Hun gir seg ut for å være uavhengig. Tar med L til kafebesøk på et fint hotell igjen der hun blir presentert for et fantastisk scenario om alt hun skal få hvis hun flytter til Drammen – forsøk på kjøp av jenta! Det skrives en ”kontrakt” (vedlagt) med masse goder hun skal få hvis hun samarbeider, samt lovnad om at hun skal få flytte hjem etter 2 måneder hvis hun ikke trives.

3. TVANG OG OVERGREP
Tida går og vi lever fremdeles i fortvilelse og frykt. En formiddag mens mor og far er på butikken (vi er begge blitt sykmeldt) skjer det. Vi har latt døra stå åpen. Storesøster sover (fremdeles plaget med angst – dette vet barnevernet), Lina ligger i badekaret. Følgende scenario utspiller seg:

2 representanter fra hjelpetjenesten, 1 fra barnevernsvakta samt to uniformerte politifolk stormer leiligheten. Når vi kommer hjem midt i tragedien, sitter L i sofaen tvangspåkledd og rister av frykt og gråter. Storesøster får angstanfall. Vi foreldre må fortvilet se overgrepet utspille seg, L tvangsflyttes til Drammen. (Vil i den anledning bemerke at Trondheim kommune etter det jeg hører har fått refs i en undersøkelse fra Troms fylke om hyppig bruk av tvang i barnevernssaker). L er nå 14 ½ år gammel. Det kommer her fram at det i hjelpetjenestene i Trondheim kommune er hyppigere bruk av tvang enn i andre kommuner. Dette gjenspeiler seg også i fylkesnemdsakene. Barnevernsloven sier at tvang skal brukes bare i ytterste nødsfall når det er overhengende fare for liv og helse, jo eldre barnet er jo større vekt skal det legges på barnets syn.

Vi påklager flyttevedtaket til fylkesnemda, men får avslag.

BB følger en fortvilt og redd unge til Drammen. Hun blir nå pålagt å levere fra seg mobiltelefonen. Heldigvis har vi en bekjent i Drammen som møter opp når de ankommer og får forhandlet frem at hun skal få tillatelse til å ha mobiltelefonen påslått noen timer hver kveld. Hun etterlates alene i Drammen uten venner og familie rundt seg og med begrenset tilgang til telefon. Telefonen på institusjonen står i dagligstua og alle samtaler blir dermed overvåket. Vi ringer henne daglig på mobiltelefon. Jenta vår er svært deprimert og truer også med å ta sitt eget liv. Vi sitter knust i Trondheim og kan intet gjøre. Situasjonen tærer sånn på familien at mor en dag får et illebefinnende og blir innlagt på sykehus. Barnevernet anfører det som selvmordsforsøk!

Det skal sies at vi har ingenting å utsette på personalet i Drammen, som var pålagt/har en oppgave de ikke hadde forutsetninger for å makte.

Vi reiser på besøk 3. helga i april. L er svært glad for besøk og gleder seg til å få komme hjem som hun er lovt i kontrakten, i begynnelsen av mai.

Barnevernskurator fra Trh besøker institusjonen og L etter ca. 4 uker. L gir da uttrykk for hvor vondt hun har det. ”Det ser da ut til at du har det bra”, sier kurator. ”De kan ikke se hvordan jeg har det inni meg”, sier L. L blir så fortalt at kontrakten der det står at hun kan flytte hjem etter to måneder er ugyldig. Denne er brukt som pressmiddel for å få jenta med seg til Drammen! Denne lovnaden er det som har holdt jenta vår i den grad oppegående som hun er. Nå blir hun fullstendig knust over barnevernets svik. Vi er oppriktig redde for hennes liv og helse, og sitter hjelpeløse i Trondheim og kan bare trøste på telefon!

Barnevernet får av fylkesnemda sterk kritikk for slett saksbehandling……Vi har nå en datter som har mistet ALL tillit til barnevernet. Og for å nevne det: Vår datters store vennekrets + klassekamerater har OGSÅ mistet tilliten til barnevernet. Det lages underskriftsliste i klassen hennes, for de vil ha L tilbake. Vi har også stor støtte fra foreldre i vårt nærmiljø. En stor takk til klassekamerater og foreldre!

I begynnelsen av mai reiser L på sitt første hjemmebesøk (konfirmasjoner og bursdager skal feires). Når kurator fra Solgløtt (Drammen) kommer til Trondheim fore å hente henne tilbake til Drammen, nekter hun å bli med.

L blir etter kort tid etterlyst av barnevernsvakta. Vi lever i oppgitthet og frykt. Skal det igjen brukes tvang på ungen vår…L er så fortvilt og redd at hun går i dekning hos venner. Farfaren opplever situasjonen uholdbar og kontakter Adresseavisa, avisa setter søkelys på saken. Vi lever i en forferdelig stress/frykt-situasjon.

Tida går, og i slutten av mai blir vi innkalt til møte. Vi får da vite at barnevernet nå har bestemt seg for å fremme sak til fylkesnemda om opphevelse av omsorgsvedtaket. Begrunnelse: Alle mulige tiltak er prøvd, vi foreldre vil ikke samarbeide, så det nytter ikke. Vi anses ikke å være gode nok omsorgspersoner, men barnevernet har gitt opp! Vår advokat deltar også på dette møtet. Det blir uttalt at barnevernet nå ikke lenger vil yte noen som helst hjelp til L! (Har de lov til å si det?)

Vi på vår side fremmer krav om at omsorgen skal tilbakeføres til oss gjennom vår advokat. Subsidiært krever vi at tingretten opphever flyttevedtaket.

Det er sommer og ferie i rettssystemet. Først 9. september 2002 får vi en avgjørelse. Fylkesnemda i Troms er settenemd og har vedtatt at saken avvises fordi L har vært under vår omsorg siden mai.

I mellomtida har vi begynt på en medisinsk utredning av L sine søvnproblemer. Vi fører registreringer i 9 uker, det gjøres EEG-undersøkelse og hun undersøkes av prof. Dr. med Harald Schrader. Diagnosen er Forsinket søvnfasesyndrom.

Veien videre: Vi er lettet over at L har fått en diagnose. Dessverre virker behandling bare i 50% av tilfellene. Vi starter behandling med hormonet Melatonin. I tillegg skal hun behandles med lysterapi. Det viser seg dessverre ikke å ha den ønskede effekt.

Vi får laget en plan for undervisning sammen med pp-tjeneste og skole, der det er målet at hun skal klare å komme seg på skolen etter 12.00. Pr. i dag fungerer ikke dette, hun sover stort sett fra tidlig morgen til ca 17-tida. Undervisningen blir derfor overlatt til oss foreldre i hennes våkenperioder.

Oppsummering

Som mor er jeg rystet over den behandling og de overgrep min datter har vært utsatt for, et utdrag er:
· Graviditeten og påfølgende traumer
· ingen medisinsk utredning av søvnproblemene
· tvangsflyttingen og øvrig bruk av tvang (håndjern)
· forfalsket ”kontrakt” – bedrageri mot en 14-åring

Jeg krever at de ansvarlige for omsorgssvikt og overgrep stilles til ansvar!

Epilog2006:
Vi har omsider fått plass et opplegg for L som nå er snart 19 år i form av bolig og oppfølging. Tanten følger opp som miljøarbeider og bidrar til ta henne med på trening og følge opp skolearbeidet noe. L har vært elev vd G.Sch, men høsten 2005 bestemte skolen at de ikke hadde mulighet til å gi henne den undervisning hun trengte – har de lov???? . Hun ble overtalt til å skrive under på at hun sluttet etter eget ønske!

Etter tre års krangel med hjelpemiddelsentralen har hun endelig fått dataverktøy og leser nå på egenhånd med oppfølging av mor og tante.

Uheldigvis har hun fått enda en diagnose – keratokonus. Hornhinnen er angrepet av en sykdom somgjør at synet stadig blir dårligere. Den er uhelbredelig og briller kan ikke korrigere synet. Hun har noe hjelp av doble kontaklinser, men reagerer allergisk på dem. Dette går selvfølgelig utover dagliglivet. Hornhinnetransplantasjon er eneste behandling.
Hun har også ryggplager.

L har kjæreste og klarer seg etter forholdene bra. Hun har alltid hatt mange venner – og takk for det! Det har vært avgjørende! (og sier jo litt om jenta også).

Storesøster sliter fremdeles og mor prøver å være hjelper for å nå fram i labyrinten av et system – en stor belastning og frustrasjon.

Mor og far er fremdeles forferdelig slitne, og krisen har gått utover både helse, samliv og økonomi. Familien er splittet.

det er så underlig her..

2006-03-18T10:14:00.000Z

Det er lørdag formiddag og jeg har sovet lenge....det e bra
I Trondheim e det grått, mildværog regn. Vi har hatt hatt strålende vær den siste uka, men det har ikke jeg merket så mye til...

Jeg har hatt en "helevetsuke" på jobb med 13-15-timers arbeidsdager. Det er helt vanvittig - dette må vel være det nærmeste jeg har vært å jobbe på desken i ei stor avis kanskje?
Vi ferdigstiller en stor undersøkelse som skal presenteres for mange mennesker neste onsdag, dermed MÅ rapporten/boka være i trykken før en viss tid. Jeg skriver på hovedmanuskriptet, så er vi ei redaksjonsgruppe som går igjennom etterhvert og gjør endringer, og endrer og kvalitessikrer tall. Herregud det er intens jobbing. Så er det all logistikk iforhold til ferdigstilling av omslag med nylig tatt flott bilde så er det jeg vet ikke hva. Trykkeriet klør seg fortvilet i hodet. I hvertfall har fristen som var onsdag klokka 12 blitt flyttet hver dag, og akkurat nå har trykkeriet satt "dødsfrist" mandag formiddag. Dermed blir det jobbing i helga også. Det er helt vanvittig. En gang må vi jo si det er bra nok - men det blir liksom "babyen" vår og vanvittig vanskelig å sette strek. Jeg er ihvertfall temmelig utslitt - men så er jo paradokset at det er artig også!

Uansett:
- Det har blitt dårlig med trening - spinningsykkelen står og glaner stygt på meg her nå....
- Det har gått dårlig med 4 måltider. Det har vært å hive i seg lunsj og så sen middag. Drikker masse vann da (og en del kaffe)
- Det har blitt dårlig med avspenning
- Det har vært lite søvn

Det er ikke bra, nei - og sånn kan det ikke fortsette. Dette er jo en ekstremsituasjon på jobben min da, selv om det kan være veldig høyt tempo innimellom.

Det positive er at jeg har fått lov til å trimme to ganger i uka i arbeidstida, en time bevegelsestrening med litt yoga og en time svømming i pirbadet. Utfordringen min er å prioritere dette i forhold til de kravene jeg har på jobb. Fordi timeplanen min er bestemt for lenge siden går jeg glipp av første uka...

Huff - nok om jobb.

Mari har forresten vært en engel og vært her og passet sjuke hunder (Nikki har vært hos dyrlegen og fått medisin), og laget mat til meg når jeg har kommet stuptrøtt hjem.

I helga tror jeg jeg stort sett skal holde meg til avisene og gå tur med hundene, det sosiale behovet er dekt for ei stund. Nå er det faktisk godt å være alene!

Jeg tenker på at livet mitt er veldig kontrastfylt. Samtidig som jeg holder på med utfordrende ting på arbeid, er det andre sider av livet mitt som er fullstendig kaos! Noen ganger tror jeg jeg holder på å tilte...Dette har jeg måttet stenge ut i det siste, men det kommer så fort jeg slapper litt av - og så heiser skuldrene seg igjen. Jeg føler håpløshet og det er ikke bra. Heller ikke på Røros så de noen utveier for meg. Marit ble veldig betenkt - da ble jeg redd...

(jeg skal fortelle siden hva dette handler om)

Kronisk stress - ikke bra.

Men så blir jeg så glad når jeg opplever positive ting da :-). Fikk brev jeg heldiggrisen!
A.S skriver til meg:

Jeg lever èn dag av gangen
Hver dag leter jeg etter frø av glede
Om morgenen sier jeg:
"Hva er min glede i dag?"
Så lever jeg i dagen.
..Spør meg ikke om morgendagen!

Om litt er kaffen klar...

Med ønske om en god dag til dere alle
Ingunn

Påfyll

2006-03-12T11:56:00.000Z

Å herregud jeg er glad jeg ble med på damefest i går! Skikkelig påfyll (på flere måter.. :-)).
Tema var "Carpe diademet", og vertinnen Tonicova møtte oss i brokadekjole, diadem og med rosa campagne. Vi var 7 damer - jeg kjente kun en fra før, but no problem - for en livat gjeng! Her var det stort sett latter krydret med gode samtaler fra 20.00 - 02.30 - og så må jeg selvfølgelig våkne klokka halvåtte likevel....men pytt, pytt
Her var intet knussel - 5-retters ble servert, jeg nevner i rekkefølge: lam a la Provence m. artisjokkhjerte, spinatsuppe, ovnsstekt laks med tilbehør, ulike delikate oster, multekrem. Alt med følge av dertilhørende godt i glass (ene). Det e så artig å bli kjent med nye flotte damer! Stort sett gamle kolleger av hun kollegaen som inviterte meg med (barnehagestyrere), men så har noen havnet i litt andre retninger, - og noen sliter med helseplager (jfr Røros).

Jeg kjenner hvor livgivende det er med sosial kontakt, jeg som har altfor lett for å isolere meg utenom arbeidstida - var på nære nippet i går også.

Vel, var jo lønningsdag på fredag, så da kjøpte jeg meg husvask :-) - Mari! Herlig! Nok å gjøre uansett med hundene nå. Vi har ihvertfall gått tur til Granåsen og tilbake i dag, så nå ligger de på stuegulvet der sola varmer gjennom vinduet. Rimelig kaldt ennå - -12, men sola varmer ja! Kan snart sitte ute på verandaen her nå. Ha plukket noen kvister (leiligheten er jo nesten ribbet for levende planter etter Røros-oppholdet, "mamma du sa da ikke noe om at jeg skulle vanne blomster...").

Blir nok ei arbeidsøkt nå i ettermiddag, deadline nærmer seg...og laaang dag i morra. Kjenner litt på ansvar, hever skuldrene litt (mye)...håper jeg får sove i natt ihvertfall.

Mari har meldt sin ankomst for kjøttkak i kveldinga. Blir trivelig det.

Det er rart - jeg kjenner på at jeg ikke syns det er ok å være alene for lenge av gangen nå. Klok av skade?

Å farsken æ glæmt at æ har gang/og kjellervask i helga - skulle jeg gjort på fredag. Nabokona i 70-årsalderen er ikke nådig hvis ikke sånne plikter overholdes - da får jeg en svart ring rundt ukenummeret jeg skulle vasket på - til spott og spe! Nei, stakkar - hun har jo slikt å gjøre og er da egentlig trivelig sjø.

Always look at the bright side of Life.....itj så ænkelt bestandig, nei!

En oppløftet (oppfylt) hilsen fra Ingunn

tøffe tider, men våren er i vente :-), ?

2006-03-11T13:31:00.000Z

Det er lørdag ettermiddag. Lite søvn i natt, så avlyste cafe-møte med Elin. (Min storesøster - det der er en lang historie). Nikki er dårlig, kan ikke vente lenger nå med dyrlegen - men jeg er i tidsnød! Rapport som MÅ være i trykken til tirsdag - gjorde ikke så mye som jeg hadde tenkt på Røros nei, men ingen gjør jobben for meg så jeg får det igjen nå. Samtidig vet jeg at jeg er heldig som får jobbe med det jeg er interessert i, så dette er i sannhet dobbelt ja..

Martin er sjuk, og da blir det vanskelig å komme seg til dyrlegen. Drosje med hund med diarè? Neppe!

Til alt overmål er jeg invitert på dameparty i kveld. AK på jobb har en venninne som årlig inviterer til jentefest der de inviterte blir bedt om å ta med seg en venn som er ukjent for vertinnen. AK du er super! Jeg ble så glad for den invitasjonen! Nå gjelder det å bygge opp overskudd til å være med! (Tankefeltterapi :-) ).

Fikk så koselig hilsen fra Anne S i posten dag, med bilde av meg, Betty og Wenche + nydelige ord. Det er så sjelden jeg får den slags brev.

Jeg gjør meg noen tanker om før og no da. Min mor var fra Namsos, og besteforeldrene mine bodde der. Da jeg var lita gikk det brev i mellom bestemor og mamma flere ganger i uka. De brevene har jeg tatt vare på!
En skatt! Vi hadde ikke telefon hjemme (begynnelsen av 60-tallet), og da var det jo dette som var måten de kommuniserte på, smått og stort om hverdagsliv og større ting. Vi har mistet noe her, det er helt sikkert.

Jeg kommer tilbake med søskenhistorien. Før jul kunne jeg si at vi var 5 søstre samlet hjemme hos Solveig. Ka? Kordan?

Avslutter denne epistelen med siste del av Karin Boyes dikt: "Ja visst gjör det ondt....".

..svårt at vara oviss, rädd och delad,
svårt at känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra..
- svårt at villja stanna
- och villa falla

Då när det är värst och inget hjelper,
brister som i jubel trädets knoppar.
då, när ingen rädsla längre håller,
faller i et glitter kvisstens droppar,
glömmar att de skrämdes av det nya,
glömmar att de ängslades för färden
- känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen

Ta vare på dokk sjøl!

Ingunn

Til all verdens flotte kvinner - vi e bra nok!!

2006-03-08T16:20:00.000Z

Livet er fullt av fantastiske ting:

Solnedganger

Vakre regnbuer,

Skjønne blomster,

Latter og glede,

Stille øyeblikk,

..og flotte kvinner, - som OSS!!!

GRATULERER MED DAGEN!!!

Disse fine ordene fikk jeg på mobilen min fra Berit i dag :-)

det går (litt) likar no

2006-03-07T19:09:00.000Z

Hatt en ganske bra dag på jobb da sjø. My ska gå sæ te når vi ska jobb så tett ja. Spesielt de som tidligere har sittet i kontor (store) får det vanskelig nå. Skal ikke undeslå at dette også handler om helseproblemer - vi er mange som trenger tilpasninger. Som sagt Dette er ikke inkluderende arbeidsliv. Men jeg har da hyggelige mennesker rundt meg. Det betyr SÅ mye!!

I går sjekka vi rullestoltilgjengeligheten jeg og ah, - Ingen tilgang - vedkommende må bruke andre innganger og laaang tid, for å komme frem til arbeidsplass eller møtelokale. Shame on you planners! Vi knekket forørig også koden for å bruke pc-kanon! Ha, ha.

På slutten av dagen, da de fleste var gått da vettu. - prøvde jeg meg med OTTAR. SÅ mange trivelige folk på jobben min!
Tenk for en herlig følelese å få 70 mennesker med på det, eller hele Gjensidigekantina (som vi bruker midlertidig). (Vi var bare 5 i dag da).

Berit, hvis du leser dette, få høre litt om hørsel kontra sitte i tette landskap.NbNbNb

Har fått skrevet store deler av hovedkapitlet til stor rapport, så fornøyd sånn--------men hva gjorde jeg da jeg kom hjem, - hunder, - butikken, - boms i soffan med avisene (May tomorrow be a trainier day). Tenker at avslapning for meg er ikke nødvendigvis via avslapningscd, mest sannsynlig via musikk - fARSKEN Æ HAr glæmt å spis - hoff - det vart så tydlig no, -ikke bra

Så kjempeglad for å ha blitt bedt med på fest (damefest) SÅ BRA !

gledeer meg fremdeles til å gå på jobb!

Stay back - this is too black!

2006-03-06T17:00:00.001Z

Har æ så store krav æ da? Okey, æ vill også ha et liv der æ får brukt evnan mine, samtidig som mine no voksne? onga får et verdig liv. Det e systemsvikt det her, det e en ond sirkel! Ingen tar ansvar! Det e en heldagsjobb bare å være koordinator...

Det er som helse og livskraft blir VRIDD ut av meg(hvem forundres over at 1 million mennsker i Norge står utenfor velferdssamfunnet)

Vi har for eksempel kjente mekanismer som:
- kronisk eller akutt sykdom (traumatisering) , arbeidsløshet (der er jeg heldig) - samlivsbrudd (jo, min sann)

- dette fører i sin tur til inntektstap, etter hvert kanskje tap av kredittverdighet, ytterligere tap av helse , tap av egen verdighet, depresjon?? SKAM!

Følelsene svinger - jeg er ikke bra nok, det er min skyld, selvforakten øker...

Så følger søvnbrist, næringsbrist
-------psykofarmakaspagat??

NEI, sier jeg til meg selv, men det blir for mye...

Har bedt Martin om hjelp til hundene, men han orker ikke.....det er det minste problemet...

Ikke bli skremt nå, det må ut sjø...ska gi mere bakgrunn evt. senere.

Må avslutte med trassigvisa hennes Tora: (Prøysen)

Je stod og stødde veggen mens aille andre dæinse, je prate litt om vind og vær og hørde fela let.
Je ville gjerne vøri med men je var bratt i nakken og kaste håret bakover, men neigu om je gret.

Ved døra sto en bortglømt gutt , je ville itte sjå pån.
Hæin hadde med en dram til trøst i æill sin ensomhet.
Hæin ville engasjere, og så torde hain det itte
Hæinn tok å kjemme håret sitt, men neiggu om en gret

Så gikk vi sakte hjemover, hæin nådde meg på vægen
Vi gikk som vi var berrføtte mot livets hemlighet
Vi leides gjennom skauen med to like redde hender
Vi sa itte et kløyva ord, men neiggu om vi gret

Om morrån sku vi skeljas i et kors ved vegaskjellet
og lykka kæin en itte ha i aill evindlighet
Je bære såg i auga pån og så såg hain i mine
Det var som dogg i måråsol, men neiggu om vi gret

<

En epistel fra påska 2005

2006-03-05T09:15:00.000Z

Dette skrev Laila til meg på Røros i påska 2005:

Livet har mange retninger.
Det er opp til ethvert menneske å velge hvilken det vil gå i.
Friheten til å velge er en stor gave.
Den kan føre deg inn i en blindgate,
et sted hvor det ikke ser ut til å være noen åpning,
men hvis du fortsetter å prøve danner det seg et mønster,
og du kan alltid lære å følge ditt hjerte.
Legg merke til mønsteret,
legg merke til hvordan tankene dine arbeider i overenstemmelse
med hjertets følelser på forskjellige etapper i livet, og bruk det som en rettesnor.
Livet kan noen ganger virke som en labyrint, men det finnes en vei ut av den.
Det dreier seg om valg. Det å finne vei ut av denne labyrinten,
er i sannhet et tilfelle av prøving og feiling.

det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl

2006-03-05T08:32:00.000Z

Søndag, klokka 0945
Ja, første arbeidsuka er over. Har vært utrolig sliten - og hatt litt nedtur, men har stort sett gledd meg til å gå på jobb lell. Kjempegod mottakelse av kolleger, komplimenter for at jeg ser "godt ut" - frisk og opplagt. Det hjelper det! Viktigere enn jeg trodde! Herregud - jeg trenger mere ros!! Det tror jeg vi trenger alle og en - husk det!!

Så har jeg en jobboppgave som jeg gled-gruer meg til. Vi er ferdig med en stor ungdomsundersøkelse for Trondheim. Resultatene skal legges fram for 350 personer i NOVA kino 23. mars - gudbedremeg....., tror ikke jeg har snakket til så mange mennesker før, og det er et spenn fra 6.klassinger til forskningsmiljøet..Nå surrer det i hodet mitt stort sett hele døgnet ja,

Mestringsforventning: tiltro til egen evne til å gjennomføre en handling, jo mer mestringsforventnning jo mer utholdende innsats (Vegard)

- prøver å bruke avspenningsteknikker hver dag - rolig musikk i en halvtime fra 17. - 18. , ligger på sofan og prøver å få til flytsonen (får det ikke helt til, nei), sper på med tankefelt-terapi.
Samtidig er dette skjerpende og gøy også - dette er jo fagområdet mitt :-). Trondheim har et Ungdommens bystyre, og de skal få høre oss først nå på torsdag, Nok o en slags generalprøve - men sikkert et kritisk publikum. Nok om dette.

Ja, hundene da - dyrlegebesøk er igjen utsatt, fordi sjåføren (Martin) har fått influensa. Ser jo også at dette går bedre nå når jeg er hjemme og orker å gå skikkelige turer (men koster litt ja, etter en lang dag på jobb). Og så hjelper det på formen min. Har satt spinningsykkelen på stua nå og har akkurat syklet en halvtime (8,5 km) til P4. Jeg må få laget meg en skikkelig spinning-cd.

Lørdagen gjorde jeg lite annet enn lesing av aviser/fag, vasket litt klær og ut en liten tur. Så på barnedåp da...Skulle ta en halvtime avspenning i 16-tida. Dermed sovna jeg!? Våkna av at Lina ringte klokka halvåtte. Ja, ja - det var forsent til å kjøpe alkohol ihvertfall. Det ble hjemmelaga pizza, borettslaget og Tore på sporet sammen med Lina.
Tidlig våken i morres (7). Aviser og kaffe, sortering av regninger...
Nå sitter jeg og lurer på om jeg skal invitere noen med på kino...gidder ikke "Gymnaslærer Pedersen" som man liksom MÅ se...

Det er sant det som Berit Waal sier, at Livet skriver i oss, skriver innover i kroppen og lagres i et skjult arkivsystem. I en krise brytes dette arkivsystemet opp og kommer til overflaten med gammel angst og smerte...Mestringsevnen lammes og stressreaksjoner låses fast.

DETTE ER DET JEG NEKTER Å GODTA SKAL STYRE MEG LENGER!

Men jeg er litt enten eller ja..., føler meg sterk i dag - men ka veit vi om morradagen..

Ingunn

verden var ikke helt forlatt...

2006-03-02T04:37:00.000Z

Nå er det torsdag morgen kl. 05.30. Tredje hverdag, og jeg sover dårlig. Men det er ikke noe nytt..

Vi lever litt i en boble på Røros, bevares det er deilig det og jeg HAR hentet overskudd. Det har jeg ikke minst hentet gjennom møter med mennesker på gruppa vår. Mange gode samtaler som jeg har med meg og tenker på nå etterpå. Takk te dokk!

Satt på med Johnsen Family til døra - det var supert. Hjemme hadde Lina gjort så godt hun kunne, likevel er det et stort opprydningsarbeid som ligger foran meg ja.....på så mange måter.(og blomstene var døde ja :-) ). Skulle ønske jeg kunne si at det var godt å komme hjem, men det har nok ikke skjedd noe magisk her nei. Dvs INGENTING har skjedd. Her har de ventet på at jeg skal komme hjem for å ta tak i ting...

Det var fint å møte kolleger igjen, men jeg er mer usikker på de nye fysiske arbeidsforholdene - 70 mennesker i landskap.....(grøss..). Dette er ihvertfall ikke inkluderende arbeidsliv, dette skal du være frisk for å orke! Ser ikke så veldig lyst på dette...

I dag - i formiddag skal vi til dyrlegen med Nikki. Jeg gruer meg veldig. Lina skal være med, det tror jeg er viktig. Men jeg har lovt henne at i dag skal det være en utredning - Nikki skal være med hjem - altså utsetter jeg det.. Jeg storgråt i går, både fordi jeg var veldig sliten, og fordi jeg er veldig glad i hunden, og fordi jeg gruer meg til reaksjonene etterpå.

Skjønner ikke hvordan jeg skal få til et bra opplegg for trening og kosthold nå...Jeg drar på jobb 7-halvåtte, er ikke hjemme igjen før ca halvfem. Som oftest er det da å vaske etter hundene, så er det tur ut med hundene (ja det er jo litt trim). Så er jeg helt pumpa. Kostholdet har jeg ikke klart å endre nok, men VIL det! (I morgon, i morgon). Rødvin er godt..

Skal sette meg å gå gjennom permen fra Røros i dag, kanskje klarer jeg å endre fokus litt mer i optimistisk retning, kanskje finner jeg noen verktøy.

En god dag, er en god dag - kommer aldri aldri tilbake - synger Henning Kvitnes på radioen nå.

Nå skal jeg hente inn avisa og drikke kaffe.

siste kveld på Røros

2006-02-26T20:52:00.000Z

Som sagt en rar dag. Etter avskjedene i dag, følte jeg meg i en underlig stemning, nesten utmattet og sovnet og sov fram til middag. Etter middag tok jeg livet helt med ro - ingen trenig heller---bare en kort tur ut. Traff de andre etter bassengtid, dvs klokka 8.
Johnsenfam. må ta innover seg en ny sorg - råtrist, ikke minst med tanke på småguttene. Eldstemann spurte meg om moren og faren min, og jeg måtte nesten svare ærlig - at de var døde for mange år siden. Er du alene da?, sa J.Arvid. ....

Spilte til slutt kort med Tone og Mary - selbuwist som jeg tapte!!

Nå er det bare natta og pakkinga igjen her.

Søster A.G ringte nettopp - vi må ta tak i hundeproblematikken når jeg kommer hjem. Tungt - men det er livets gang det også. Tap etter tap..

God natt Røros!

Oppbrudd

2006-02-26T10:13:00.000Z

Ei rar helg her på Røros. Oppholdet varer til mandag, men mange reiste fredag, noen lørdag og noen reiser i dag søndag. fire av 18 blir igjen til slutt. Skjønner at det er grunner til at folk føler de må dra hjem, men en underlig følelse med disse avskjedene. Vi har levd tett på hverandre i 4 uker, siste uka har det vært oppbruddsstemning i tillegg til at martnan har tatt mye fokus. Nå føler jeg at vi burde fått et oppfølgingsopphold om noen måneder. Dette ble for brått. Jeg har helt klart hatt nytte av oppholdet - i større grad i år enn i fjor av flere årsaker. Jeg har vært mer motivert. Det har vært med-deltakere her som har gitt meg mye! Det betyr mye å bli møtt på "sine" ting når det har vært naturlig. For meg har det vært for komplisert å forklare alle alt...Skulle nok hat en "seigmann"-seanse, ja. Ellers er det viktig at det har ikke skjedd de store forstyrrende hendelsene hjemme heller. Føler meg klart i bedre form både fysisk og psykisk - må fokusere på veien videre på så mange plan.....

Ellers har det vært mange trivelige pårørende her, jeg føler litt sårhet for at jeg ikke har fått til dette...hva kunne jeg ha gjort annerledes - alternativt: hvorfor har jeg ikke klert å bryte helt?? Livredd for å bli alene, ja. Ligger nok litt der. Men jeg vet da alt om hvor ensom man kan føle seg på tross av at man ikke er alene...

Det sitter noen hjemme som bare venter på at jeg skal komme hjem og ta tak i ting som nå har stoppet opp mens jeg har vært her. Dette må jeg jobbe med - det er her jeg hadde trengt en coach :-) - komme meg ut av fastlåste mønster. Jeg må bryte tvert og gjøre noe helt annet, kanskje..

Vel i går kveld var vi og følte på martnasstemningen siste kvelden. På kaffistugu var det buskspell. Herr og fru prøysenland storkoste seg og danset til Trønderbrura. H spanderte akevitt - og de to mannfolka ble riktig så gode busser:-) Vi hadde det fint vi tre jentene også. Kona til H og jeg har ganske mye til felles både faglig og ellers. Men du verden de to som har levd sammen i 30 år er jammen ganske forskjellige....Kom tilbake til "haben"akkurat i tide til et siste glass vin. Der var de fleste samlet og det ble mer "buskspell", gitar og sang - dette skulle vi gjort mer av tidligere gitt! (torde faktisk etter påtrykk fra Betty å prøve gitaren...Betty du tar ansvar igjen..). Det er ihvertfall helt klart at musikk MÅ være et av mine påfyllsområder.

Trivelige Johnsengjengen gir meg skyss hjem i morra - supert! Hadde grudd meg til tog og buss med all bagasjen. Så er det jobb i nye lokaler fra tirsdag. Gleder meg, men er spent på hvordan dette går. Nå må jeg holde meg på fotan i minst 6 måneder minst. Ja, det var jo en pessimistisk tilnærming. Skal forsøke å fokusere på MESTRING, men ikke på bekostning av helsa..

Vi får se..

Olav H Hauge har skrevet dette diktet som jeg syns rommer eksistensielle ting for meg:

Kom ikkje med heile sanningi
Kom ikkje med havet for min tørste,
Kom ikkje med himlen, når eg ber om ljos,
Men - Kom med et glimt, ei dogg, eit fjon,
Slik fuglane ber med seg vassdroppar frå lauget
Og vinden et korn av salt

Stille før stormen?

2006-02-22T22:10:00.000Z

Ja, onsdag ja. 22.02 har det blitt.
Mari har overnattet, jeg har satt på døgnmåling av blodtrykk (jævlig men forhåpentligvis nyttig). Rolig dag, ble ikke med gruppa på tur. Delvis pga av apparaturet, delvis pga Mari, men antakelig mest fordi jeg ikke har lyst. Jeg får klaustrofobiske tendenser av å ikke kunne dra hjem når JEG vil....(Bør vel jobbe med detta).
Godt for Mari å få være her litt til, hun har slappet av og ble faktisk med i bassenget kl.6 i morges! Har også vært med til lunsj. Men også godt nå å ha resten av tida aleine. I kveld rykket det i ut-på-byen-muskelen. Ganske idiotisk med de remediene jeg har festet på kroppen. Men vi ska få i dag i mårå, og da blir det minst to andre damer med:-). Artig å se på folkelivet, og så får vi se hva det blir til... Har istedet spilt selbuwist med gjengen, tapte selvfølgelig....godt jeg ikke har så stort konkurranseinstinkt som visse andre :-).
Guttene har mast i ei uke om å få lage klubb og fikk tilslutt ja av kokken (det verste jeg vet forøvrig). Tok en titt inn for å se gutta i arbeid med potetskrelling, men hva ser jeg : 5 damer disker opp med matlaginga mens gutta sitter fornøyd og ser på. De ble vel servert også. Noen damer er seg selv lik! Hvor tar vi det fra? Det er jo ikke langt unna caset i Forum-teater - når gutta kommer stopper samtalen mellom damene og gutta får all fokus (sick). De er da trivelige, men dette er et så typisk mønster at jeg blir litt oppgitt....Det skulle vært en jevnere kjønnsfordeling ja. Restauratøren vår E. hadde sørget for at kjøkkenet hadde tilberedt en lekker kake til bursdagsbarnene, sunnmøringen og berkåkingen. Her viser vi hverandre omsorg, det er helt sikkert.
Under kveldsmaten ble det diskusjon om tannhelse og at det at dette ikke ligger under det øvrige hjelpeapparatet fører til dårligere tannhelse hos folk av flere årsaker. Frogner mener dette er en prioriteringssak. Da tenner jeg, hvor svart-hvitt går det an å tenke? Det er da søtten meg ikke alle som har MULIGHETEN til å prioritere. Du kan ikke prioritere blant penger du ikke har! Samtidig er det selvfølgelig mange grunner til at mange ikke går jevnlig nok til tannlegen - tannlegeskrekk blandet med dårlig økonomi gir dårlige odds! Dette gjelder ikke minst unge mennesker uten inntekt. Vel nok om det nå.
Vi begynner å kjenne på at det går mot slutten, mange fÅr hit pårørende i morra som skal være her hele helgen. Jeg har i hvertfall tenkt meg en tur på byen, så får vi se hva som skjer :-)

Ingunn

livet

2006-02-22T11:22:00.000Z

tirsdag 21.02

Ja i dag har jeg hatt en fin, men slitsom dag, Er på rehab,opphold på Røros. I dag har det vært åpning av den 153 Rørosmartnan. 80 hesteekvipasjer fra inn og utland, og utrolig mye folk. Artig å være med på, men utrolig slitsomt også, blir en tidlig kveld.

Har hatt to døtre på besøk, den ene har reist hjem , den andre blir til i morra.

Krevende opplegg dette, både hard fysisk trening og så må vi sette ord på hva som er bagasjen vår også. kOMPLISERT. har tatt meg et glass rødvin nå etter å hørt på en sterk historie fra propellen her. Hun er et uvanlig menneske, så åpen, krever plass ganske naturlig, men du verden så interessant. og jeg kjenner meg igjen ja. Vi var fire som diskuterte hennes utfordringer. Jordnære pesoner som MÅTTe korrigere tendenser til å planlegge en mer eller mindre hyperaqktiv livsførsel. Hvorfa er alt så travelt. Jo fordi vi higer etter aenerkjennelse vi som har med oss en bagasje som har overbevist oss om at vi ikke er bra nok....De vet ikke hva de har gjort de som er medansvarlige for kaoset vi so familie befinner oss i. Kunne ønsket meg en praktisk coach som tok ansvar og ledet meg gjennom og ga meg tro på å komme ut av håpløsheten. Men hvor finner jeg en slik. Skjønner at jeg må ta ansvar sjøl, men når ansvaret til sammen blir uoverkommelig trenger jeg hjelp til å få en løsning på biter av dette ihvertfall, så innser jeg at Rom ikke ble bygget på en dag...

Sier foreløpig god kveld - trøtt

Ingunn 21,0206